Zen Meditasjon er et enkelt instrument til bedre fysisk helse, som også kan redusere effekten av aldring på hjernen.
I flere tusen år har folk i Østen forstått verdien av meditasjon uten at det har foreligget noen form for vitenskapelig dokumentasjon. I vår vestlige kultur har meditasjon blitt populært og nå foreligger det også mye god forskning som dokumenterer de ulike positive effektene.
Reduserer stressIkke bare har zen meditasjon en stressreduserende effekt og derved en god effekt på vår psykiske helse. Nyere undersøkelser tyder på at kroppen påvirkes rent fysisk eller psykosomatisk på en overraskende positiv måte.
På den internasjonale kongressen i Psykosomatisk Medisin (ICPM) i Torino sist høst la dr. Alberto Chiesa fra Universitet i Bologna i Italia fram en interessant meta-analyse (Zen Meditation: An Integration of Current Evidence: The Journal of Alternative and Complimentary Medicine Volume 15, Number 5, 2009, pp. 585-592).
Dette er en oversikt over den forskningen som foreligger om zen meditasjon og dens fysiske og psykiske effekter på friske mennesker.
Hans konklusjoner bør være interessante for alle som ønsker god helse og et langt liv.
Enkel meditasjonsformZen meditasjon er kanskje den enkleste form for meditasjon som foreligger. I dagligtale betyr meditasjon for mange å tenke etter eller fundere på noe, altså et objekt for meditasjonsøvelsen.
I den meditasjon derimot er ikke dette nødvendig, da man taler om å øve seg i å være tilstede «her og nå», altså et nærvær i nået uten noe spesielt objekt.
En slik meditasjon innebærer å komme tilbake til øyeblikket, til nået. Dette er meget enkelt å lære for alle og en daglig øvelse kan bestå i å sette seg i zen, zazen, i for eksempel 15 minutter.
Mange vil ha problemer med å sitte rolig så lenge også. Kanskje 5 minutter er nok til å begynne med.
Slik gjør du det:Sitt med lukkede øyne, slå av mobiltelefonen og la ikke dataskjermen distrahere deg. Vær med andre ord helt trygg på at du ikke blir forstyrret.
På den måten kan man bringe sinnet i ro. Vær kun oppmerksom på pusten at du puster med magen.
Denne meditasjonsformen er vanlig for nybegynnere og kalles for Su-soku.
Etter hvert vil pusten gå av seg selv på riktig måte og den som mediterer er kun opptatt av opplevelsen av nået. Denne formen kalles Shikantaza.
Det finnes en rekke ulike former for zen meditasjon.
Den som mediterer ønsker å bringe sinnet til ro, hun eller han ønsker å komme «bak», til stillheten bortenfor den tilsynelatende ustoppelige praten som fyller bevisstheten.
Selv om zenmestere mediterer i timevis, så vil man nesten umiddelbart få stor helsegevinst ved relativt korte daglige meditasjoner.
Bra for hjernenDet kanskje mest interessante funnet til dr. Chiesa var at folk som mediterte jevnlig ikke fikk den samme reduksjon i læringsevne og oppmerksomhet med alder, som kontrollgruppen. Man kunne vise dette ved MR bilder av hjernen ved å måle skrumping av hjernebarken.
Sagt på en annen måte,; zen meditasjon ser ut til å kunne redusere hastigheten på aldringens skrumpning av hjernebarken.
Med tanke på den gunstige effekten det synes å ha på evnen til økt oppmerksomhet, kan det derfor tenkes å kunne ha en gunstig effekt ved flere tilstanstander slik som ADHD og ADD.
Bra for hjertetDet viser seg også at zen meditasjon kan ha en positiv effekt på flere stoffer som har med utvikling av hjertesykdom i form av stive og åreforkalkede blodårer.
EEG-studier av hjernen viser at zen meditasjon gjør at hjernen blir mindre stresset og når hjernen slapper av, så slapper resten av kroppen av også, med alle de gunstige effektene det har på blodtrykk, forebyggelse av hjertesykdom og demenslidelser.
Forskningen er lovende, og det er håpe at det forskes mer på denne typen ikke- medikamentell forebyggelse av fysisk sykdom.
Uansett har folk i Østen praktisert dette siden tidenes morgen, uten å ha hatt bevis fra skolemedisinsk forskning og det er for mange bevis godt nok.