I Norge har vi en lang tradisjon for å ta tran, og det anbefales at alle spedbarn får tran fra fireukersalder. Dette gjøres først og fremst på grunn av D-vitaminet, så vitamin D-dråper anbefales som et alternativ til dem som ikke ønsker å bruke tran som kilde til vitamin D. I Norge får vi som kjent lite av dette vitaminet fra sola, og det finnes få D-vitaminkilder i kostholdet vårt utenom fet fisk, egg og berikede produkter som margarin.
I de senere årene har det også vært et stort fokus på omega-3 og de mulige positive helseeffektene av dette. Det har dukket opp et hav av kosttilkudd med omega-3, og etter hvert begynner det også å komme en del mat- og drikkevarer på markedet som har tilsatt omega-3. I tilegg til selolje, fiskeleverolje (som tran) og fiskeolje selges nå også krillolje som kosttilskudd.
Krill er små, rekelignende krepsdyr som forkommer i alle verdens hav og er en av de viktigste næringskildene til hval, fisk, sel og en del sjøfugl. Det finnes rundt 85 forskjellige arter krill, hvorav den største typen kun veier to gram og er inntil seks cm lang. Men til tross for størrelsen utgjør krill en av jordas største biomasse, og antarktiske dyr spiser flere millioner tonn krill årlig.
Krill er på bunnen av næringskjeden, og kommersiell utnyttelse har begrenset seg til bruk som agn i sportsfiske og som fôr til fiskeoppdrettsnæringen. Når krill utsettes for stress, for eksempel under fangst eller oppvarming, ødelegger den seg selv, men ny fangsteknologi gjør at den nå kan hentes uskadd og levende før den videreforedles til olje og tilskudd.
Omega-3Omega-3 er navnet på en familie umettede fettsyrer, hvorav de viktigste i ernæringsmessig sammenheng har forkortelsene ALA (alfalinolensyre), EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre). Disse kalles for essensielle flerumettede fettsyrer, noe som betyr at kroppen ikke lager dem selv. Bare sjømat inneholder de lange fessyrene EPA og DHA, men ALA, som finnes i blant annet linfrøolje og valnøttolje, kan omdannes til disse.
Et økende antall studier viser at omega-3-fettsyrer kan ha en betennelsesdempende effekt, beskytte mot enkelte typer kreft og hjerte- og karsykdommer og er viktig for hjernens utvikling og funksjon. Alger produserer omega-3-fettsyrer og finnes derfor i algespisende sjødyr, inkludert krill.
Sammenlignet med reker har krill et noe høyere innhold av EPA, og sammenlignet med laks et høyere nivå av både DHA og EPA. Omega-3-fettsyrene i krill er hovedsaklig bundet til såkalte fosfolipider. Noen studier viser at dette øker opptaket av omega-3-fettsyrene i kroppen sammenlignet med omega-3 bundet til triglyserider, for eksempel i konsentrert fiskeolje.
Mindre mengder av miljøgifter Selv om omega-3-tilskudd skal være renset, er mange bekymret for miljøgifter i fisk. Analyser viser at krill inneholder mindre mengder av miljøgifter som tungmetaller, dioksiner, og PCB. Dette kan forklares med at krill er på bunnen av næringskjeden, slik at disse stoffene ikke hoper seg opp på samme måte som hos dyr høyere opp i næringskjeden.
Dette har imidlertid liten betydning i praksis, siden krill i seg selv ikke brukes som menneskeføde og derfor ikke er noe alternativ til et fiskemåltid. Omega-3 fremstilt fra krill fremfor fisk kan imidlertid gjøre at industrien slipper prosessen med å rense oljen for å bli kvitt miljøgifter.
AntioksidanterKrillolje er mindre utsatt for oksidering (harskning) enn fiskeolje, antagelig på grunn av det høye innholdet av det røde fargepigmentet astaxanthin, som også finnes i villaks og villørret. Astaxanthin benyttes også som fôrtilsetning i oppdrettsfisk.
Antioksidanter beskytter ikke bare fettet i krillen, men man har nå også vitenskapelige holdepunkter for at de mange hundre antioksidantene som finnes i blant annet bær, frukt og grønnsaker, te, kaffe og nøtter beskytter mot enkelte typer kreft og hjerte- og karsykdommer. Sporstoffet selen og vitaminene A og E fungerer også som antioksidanter og finnes i krill.
Mengden antioksidanter i krilltilskudd vil nok imidlertid være i for små doser til at det har noen særlig betydning for helsen. Antioksidanter i form av tilskudd har ikke vist å ha en så stor effekt som når man får antioksidanter fra mat og drikke.
Andre næringsstofferKrill er rik på vitamin B12 og inneholder i tillegg mineraler som magnesium, fosfor og kalsium, samt spormetallet selen. Krill inneholder også mye protein og lite fett. Krillskallet består av såkalt kitin, som brukes til å lage kitosan. Dette brukes igjen i kosttilskudd, som sopphemmer i enkelte hudkremer og i gjødsel og plantevernmidler i landbruket.
Krill inneholder også spesielle enzymer som har potensielt helbredende og forebyggende evner når det gjelder sårdannelse og plakkdannelse på tennene. Dette forskes det på, og i fremtiden vil kanskje krill bli utnyttet og brukt på flere områder innenfor helse og medisin.
Når det gjelder krill som omega-3-tilskudd, er det som med sel og fiskeoljer at mengden næringsstoffer utenom fettsyrer blir svært liten. Det er for eksempel ikke noe protein igjen etter foredlingen, kun fett.
Grunnen til at akkurat tran er en viktig kilde til vitamin D og A, er at den lages av fiskelever og ikke hele fisken. Det er derfor viktig å se på innholdsfortegnelsen når man ønsker å kjøpe et omega-3-tilskudd, slik at man får det man ønsker. Mange tilskudd blir tilsatt ekstra vitaminer, mineraler og sporstoffer, og krilltilskudd er ikke noe unntak. Man bør være spesielt oppmerksom hvis man kombinerer forskjellige tilskudd, slik at man unngår overdosering.
OverfiskingI dag er omega-3-tilskudd et av de mest poulære kosttilskuddene på markedet, og salget øker stadig. Flere rapporter viser imidlertid at mange fiskearter er truet. Bevisste forbrukere vil kanskje foretrekke olje fra arter som står lavere på næringskjeden, som krill, fremfor for eksempel torsk, for å bevare fiskebestanden.
På den annen side er ifølge Norges Miljøvernforbund og World Wide Fund for Nature (WWF) verdens krillbestand også synkende, både på grunn av klimaendringer og overfiske. Etterspørselen etter marine oljer er i dag vesentlig større en det verden kan levere, så det er viktig at det forskes på ressursbruken av krill i forhold til fisk.
Mulige positive effekterForskning på krill er fremdeles i en relativt tidlig fase. Enkelte studier sammenligner helseeffekten av krillolje med effekten av fiskeolje. Én studie viste at unge kvinner med premenstruelt syndrom (PMS) var mindre plaget av enkelte symptomer enn de som fikk fiskeolje, selv om fiskeoljen også hadde en positiv virkning.
En annen studie viste at krillolje reduserte blodsukker, kolesterol, LDL (”dårlig” kolesterol) og triglyserider og økte HDL (”bra” kolesterol) i blodet. Ved de laveste dosene reduserte krillolje triglyserider og LDL mer effektivt enn fiskeoljen.
Trenger vi å ta omega-3 tilskudd?Selv om krill ser ut til å kunne ha positive helsemessige effekter og kanskje enkelte fordeler fremfor fiskeoljer, er det viktig å huske på at den per i dag eneste offisielle, norske anbefalingen med hensyn til kosttilskudd er vitamin D fra fireukersalder i form av tran eller vitamin D-dråper. Ernæringsmyndighetene anbefaler et økt inntak av fisk, men advarer gravide mot å spise visse typer fisk på grunn av miljøgifter.
Et variert og balansert kosthold vil dekke behovet for næringsstoffer for de aller fleste. Selv om mange studier har vist at omega-3 kan ha mange positive virkninger, konkluderte en stor såkalt metaanalyse som ble publisert i British Medical Journal i 2006 med følgende: «Omega-3-fettsyrer har ingen klar effekt på dødelighet, hjerte- og karsykdommer eller kreft.» I denne undersøkelsen ble 15.159 omega-3-studier vurdert.
Hovedbegrunnelsen for konklusjonen er at mange studier ikke i stor nok grad tar hensyn til relevante livsstilsfaktorer. Analysen støtter britiske myndigheters anbefaling til befolkningen om å spise mer fet fisk, men slår fast at man trenger flere studier med gode metoder som følger opp deltagerne over lengre tid.
Forholdet mellom omega-3 og 6Et annet aspekt er forholdet mellom omega-3 og den andre essensielle fettsyren omega-6, som blant annet finnes i nøtter, egg, kjøtt, planteoljer og margarin, spesielt dem som er laget av solsikkefrø. Mye tyder på at befolkningen i den vestlige verden spiser for mye omega-6 i forhold til omega-3, og at dette kan være en av årsakene til hjerte- og karsykdom, leddgikt og visse kreftsykdommer.
Om løsningen er å øke inntaket av omega-3 eller heller redusere inntaket av omega-6 for å forbedre forholdet mellom disse to, er foreløpig ikke vitenskapelig dokumentert, og det må flere studier til.
Enkelte grupper, for eksempel personer med revmatiske lidelser eller adferdsvansker, kan ha særlig nytte av omega-3-tilskudd.
Om krill er bedre enn andre omega-3-kilder gjenstår også å se. De som ikke spiser fisk eller ikke ønsker å ta omega-3-tilskudd kan med fordel bruke planteoljer som linfrøolje, rapsolje, valnøttolje eller soyaolje, som både inneholder omega-3 og -6.
Kilder: