Jevn sex holder menn på matta

Forskningens verden er fascinerende og til tider skremmende. Sannheter byttes ut like fort som vi bytter strømper. Her kan du lese et knippe av siste nytt fra teknologiens underlige verden.

Stor ståhei rundt norsk genteknologiEt unikt, norskutviklet instrument for kartlegging av gener lokker internasjonale bioteknologiselskaper og forskningsmiljøer.

Det nettbaserte verktøyet Pubgene.org søker i litteratur innen genetisk forskning. Verktøyet tegner så opp kart over hvilke gener som er nevnt i forbindelse med hverandre. Ved å spesifisere et visst gen får man opp et kart over hvilke andre gener det oftest er nevnt sammen med. Siden gener som er nevnt i de samme artiklene ofte har en naturlig forbindelse, gir søkeverktøyet en nyttig oversikt over relasjoner mellom gener.

Programmet er utviklet av genetiker ved Radiumhospitalet, Eivind Hovig, og informatiker ved NTNU, Tor-Kristian Jensen.

- Flere offentlige og private institusjoner har vist interesse for Pubgene, blant andre Celera Genomics. Verktøyet er fritt tilgjengelig for offentlig forskning, men vi vurderer også samarbeid med private aktører, sier Hovig til nyhetsbyrået Origo.

Programmet er et unikt instrument som gir oversikt over den økende mengden av litteratur innen genetisk forskning. Pubgene leter gjennom tekstene i de omlag 11 millioner vitenskaplige artiklene som er publisert fra 1966 i den offentlige databasen Medline.

Databasen leter opp gener som et gitt gen sannsynligvis vekselvirker med. Programmet viser også hvilke medisinske felter genet sannsynligvis står forbundet med. Informasjonen gir forskere et godt utgangspunkt for videre undersøkelser.

- Verktøyet er et hjelpemiddel for håndtering av enorme mengder informasjon, sier genetiker ved Universitetet i California, Daniel Masys, til New Scientist.

En artikkel i forbindelse med Pubgene publiseres i maiutgaven av Nature Genetics.

Dyrker celler fra likForskere har dyrket hjerneceller basert på stamceller fra døde kropper.
Lik er en potensiell kilde for stamceller, ifølge et team av forskere ledet av Fred Gage ved Salk Institute i La Jolla i California. Stamceller har evnen til å utvikle seg til enhver vevstype som finnes i kroppen. Forskerne tror at slike celler er nøkkelen til behandlingsformer mot en rekke sykdommer som er vanskelige å behandle i dag, som Parkinsons.

Vev fra to individer utviklet umodne hjerneceller etter behandling i en sekvens av løsninger i laboratoriet.

- Det ser ut til å stemme at stamceller fra hjernen kan fornye seg under visse forhold, sier professor Peter Andrews ved Universitetet i Sheffield til BBC News.

Et av problemene for forskningen på stamceller er at det finnes etisk motstand og forbud i forbindelse med kilden til stamcellene. I enkelte land har det vært kraftige debatter rundt dyrking av stamceller med fostre som kilde.
En evaluering av de relative fordelene forbundet med celler fra fostre og døde mennesker er nødvendig, skriver forskerne i tidsskriftet Nature.

Jevn sex holder mannen på mattaKvinner lurer menn til monogami med jevn sex-tilgang, ifølge svensk forsker.

Kvinner holder seg med menn for beskyttelsens skyld, og menn med kvinner på grunn av sex-tilgangen. Dette er drivkraften bak evolusjonen av monogami. Med et tilbud om jevn tilgang på sex skjuler hunner i monogame arter om de er fruktbare eller ikke. Mannen blir lurt til å være med på leken, sier zoolog ved Universitetet i Stockholm, Magnus Enquist, til New Scientist.

I de fleste arter parrer hunnen seg kun når hun er fruktbar, fordi parring forbruker energi og blottstiller individet for sykdommer. Dette betyr at hannen vet når hunnene er fruktbare og kaster ikke bort tid på de ufruktbare.

- Hannens strategi er å bli hos hunnen så lenge hun er fruktbar. Han stikker ellers av, sier Enquist.

I visse arter, som hos mennesker, er imidlertid hunnen smartere. Ved å skjule visuelle og kjemiske tegn, og ved å ha sex jevnlig, skjønner ikke hannen når hun er fruktbar. Når hannen ikke kjenner hunnens tilstand er det ikke noen vits i å jage etter mange partnere. Han vil ikke vite hvem som er fruktbare, og leting koster energi.

Liten effekt av bio-forskningBioteknologisk forskning resulterer ikke i så mange medisiner som ventet, ifølge en rapport.

Bioteknologisk forskning har ikke levd opp til forventningene om en stor bølge av nye medisiner, ifølge en ny rapport fra konsulentfirmaet Accenture. En del forskningsselskaper har ikke i tilstrekkelig grad trukket fordeler av internett, mener konsulentfirmaet. Dessuten tar viktige bestemmelser om forskningssatsinger lenger tid enn ventet.

Den nye rapporten "High Performance Drug Discovery: An Operating Model for a New Era" sier at forskerne møter en overflod av informasjon, og at innsamlingen av relevant kunnskap går tregere enn ventet. Studien følger opp en undersøkelse blant 200 ansatte i 15 store farmasøytiske- og bioteknologiske firmaer fra 1997.

Undersøkelsen så på forventningene til fremtidig medisinutvikling. Konsulentfirmaet foreslår å sette sammen tverrfaglige team i utviklingen av nye medisiner.

Pfizer er et av firmaene som allerede har dreid forskningsaktiviteten i denne retningen, skriver avisen Boston Globe.

Avslører terapibløffAromaterapi fungerer som dyrt kvakksalveri, viser nye tester.
De positive effektene ved aromaterapi tilhører troens sfære, viser et forskerteam ved Universitetet i München. Forskerne fant at vann hadde de samme effektene som dyre oljer, så lenge pasientene trodde de fikk oljebehandling.

Resultatene viser at aromaterapi forårsaker en placeboeffekt. Pasientene som trodde de fikk oppkvikkende midler ble raskere i reaksjonsevnen.

Markedet for aromaterapi har en omsetning på 300 millioner kroner i året i Storbritannia, skriver BBC News.

Bygger kyborg med fiskehjerneForskere konstruerer en skapning som er halvt levende og halvt robot. Kyborgen gir håp for utviklingen av avanserte proteser.

Forskere ved Evanston's Northwestern University i Chicago har tatt hjernestammen fra larvene til en blodsugende fisk og festet den men elektroder til en kommersiell sveitsisk robot. Den levende hjernen flyter i en beholder som inneholder en kald, oksygenisert saltvæske. Skapningen er i stand til å bevege seg mot lys.

I midten av en ring med lamper observerer kyborgens detektorer når en lampe blir skrudd på. Signalene blir sendt til hjernen som returnerer impulser og instruerer kyborgen til å bevege seg mot lyset. Systemet utnytter fiskehjernens orienteringsinstinkter. I kyborgsystemet oversettes instinktet til søking etter lys.

- Arbeidet med kyborgen er et fremskritt innen neural teknologi, sier en av forskerne, Sandro Mussa-Ivaldi, til avisen Guardian.

Foreløpig klarer ikke forskerne å holde liv i hjernene mer enn noen få dager. De vet derfor ikke om kyborgene er mottakelige for læring. Det langsiktige målet med arbeidet er utviklingen av avanserte proteser for mennesker som har problemer med å kontrollere kroppsdeler.
- Kyborgen er et verktøy for å utforske hjernens virkemåte, sier Mussa-Ivaldi.

Lager muskler av ølmageForskere bruker fettceller som basis for celleterapi.
Forskere har arbeidet med litervis av det tykke gule stoffet sugd ut fra bilringer, hofter og lår og laget muskelceller av stoffet. De tror at ølmager kan brukes til å bygge celler som er anvendelige innen medisin.

Tidligere har forskere innen celleterapi vært hindret av de etiske bekymringene rundt bruk av celler fra fostre. Derfor vil det være et fremskritt hvis det viser seg mulig å bruke andre typer celler i dette arbeidet.

Marc Hedrick og Adam Katz ved Universitetet i California og Universitetet i Pittsburgh planlegger å starte et firma for å utnytte oppdagelsen, skriver Washington Post.

Giftig fisk gir håp for heroinisterDen dødelige fugu-fisken kan bidra med det neste våpenet mot heroinavhengighet.

Canadiske vitenskapsmenn sier at fiskens dødelige gift kan lindre smerte i forbindelse med heroinabstinens, såkalt "cold turkey". Vancouver-baserte International Wex Technologies har utviklet medikamentet Tetrodin fra tetradotoksin-giften som finnes i fisken. Til forskjell fra metadon skal stoffet ikke være vanedannende.

International Wex Technologies har åpnet et forskningssenter i Sør-Kinahavet hvor fuguen avles frem. Hver fisk produserer rundt 660 doser Tetrodin og medikamentet er billigere enn metadon.

Fugu-fisken er en ettertraktet, men risikabel matrett. Hvis kokken ikke tilbereder fisken korrekt, kan giften paralysere og drepe offeret innen seks timer.

Klonekyr dør som fluerTo av tre klonede kalver ved farmen til California State University er døde. Den tredje er i trøbbel.

De tre kvigene ble født 9. mars av to surrogatmødre. 28 embryoer ble implantert inn i 14 Hereford-kyr. De tre kalvene var de eneste som overlevde frem til fødselen. De to døde dyrene kom fra den samme surrogatmoren. Det tredje dyret har feber og har blitt flyttet til University of California i Davis. En av de tre kalvene døde i forrige uke. Den andre i løpet av helgen.

- Kuene døde trolig av bakterieangrep. Det er ikke uvanlig at kloner har defekte immunsystemer, sier Charles Crabb ved landbrukssenteret til California State University ifølge Wired News.

Dyrene var en del av et kloneeksperiment fra bioteknologifirmaet Cyagra, hvor meningen var å finne ut hvor godt de kunne klare seg på en farm.