SYMPTOM-GOOGLING: "Hodepine hver dag", søk! Du er ikke alene om å google før du går til lege,. Foto: Shutterstock
SYMPTOM-GOOGLING: "Hodepine hver dag", søk! Du er ikke alene om å google før du går til lege,. Foto: ShutterstockVis mer

Hva synes leger om at pasienter googler sykdom?

Pasienter som googler og skaffer seg kunnskap om sykdom og helse, er først og fremst positivt. Men noen ganger kan det også skape utfordringer.

Googler du symptomer når du oppdager noe unormalt ved kroppen din? Du er ikke alene.

Men hva synes egentlig legen om at pasienter googler potensielle sykdommer og tilstander før de kommer til dem?

Wasim Zahid, som er lege på Rikshospitalet og spesialiserer seg i kardiologi er svært positiv:

– Jeg synes googling er en god ting. Det viser at det er en opplyst og kunnskapsrik pasient, som er interessert i ting som angår dem.

Googling er en virkelighet som leger er nødt til å forholde seg til, ifølge Zahid.

– Det er en utdannet befolkning, som liker å bruke teknologi. Internett gir jo enorme muligheter på forskning, medisinsk informasjon og behandling, og jeg synes det er positivt at pasienter ønsker å være deltakende i behandlingen sin. Behandlingen blir ofte bedre når begge er motivert og engasjert, påpeker Zahid.

LES OGSÅ: Når er du for syk til å jobbe?

TWITTERLEGEN: Wasim Zahid er lege, spesialisert innen kardiologi. Han er skribent, foredragsholder og forfatter, og har særlig skrevet om helse og integrasjon. Zahid er aktiv på twitter og har blitt omtalt som «twitterlegen». Foto: Privat
TWITTERLEGEN: Wasim Zahid er lege, spesialisert innen kardiologi. Han er skribent, foredragsholder og forfatter, og har særlig skrevet om helse og integrasjon. Zahid er aktiv på twitter og har blitt omtalt som «twitterlegen». Foto: Privat Vis mer

Legerollen har endret seg

Det er ikke bare pasienter som har endret seg opp gjennom tidene. Legene har også fått nye roller.

– Den gammeldagse legetypen, hvor legen er autoritær og pasienten en passiv mottaker av behandling, er en heller utdøende legetype. Dagens vanligste type lege anser seg selv som en veileder, rådgiver, i dialog og samspill med pasient om behandling og oppfølging, opplyser Brynjulf Barexstein, allmennlege og Lommelegens sjefsvarlege.

Selv om mange leger verdsetter en pasient som setter seg aktivt inn i sine egne helseproblemer, vil også selvfølgelig variere med hva pasienten har lest og googlet på forhånd.

– Enhver lege har hatt pasienter som allerede før legetimen har «bestemt seg» for hvilken sykdom de har ved symptom-googling, og så kan det gå aldeles galt. Pasienten kommer til legen med en ferdig «bestilling» om hva slags behandling eller utredning de skal ha om den sykdommen de mener å ha googlet seg frem til, og kan være ganske fastlåst i egen feildiagnostikk, eventuelt få helseangst ved å lese om feil sykdom. I slike tilfeller kan googling av symptomer føre til vanskelige konsultasjoner og dårlig dialog, forklarer Barexstein.

LES OGSÅ: Hodepine - hva kan årsaken være?

Symptom-googler du? Dette bør du vite

Selv om noe står på trykk, betyr det nødvendigvis ikke at det er sant.

– Nettet er et villnis av fakta og babbel, og personer med diverse agendaer, reklame og vitenskapelige artikler, usortert og sammenblandet, og ofte svært villedende. Kommersielle aktører kan presentere sine reklamefremstøt slik at det ser ut som fakta. Med andre ord at det er usedvanlig viktig å ikke tro at alt en leser på nettet er sant, advarer Barexstein.

Det er viktig å være bevisst på at symptom-googling kan gjøre deg litt for overfokusert på alvorlige, sjeldne og mindre vanlige sykdommer.

– Du kan for eksempel søke på «hodepine og ufarlig» og få tusenvis av treff, eller du kan velge å søke på «hodepine, hjernesvulst» og få masse treff. På den måten kan du få inntrykk av at det er sannsynlig og vanlig at hodepine skyldes hjernesvulst, hvilket det ikke er. Der finnes utallige årsaker til hodepine, og hjernesvulst er en av de minst hyppige årsaker, forklarer Barexstein.

Zahid er for googling, men sier følgende til pasientene sine:

Du må gjerne google, men husk å bruk din kritiske sans!

– Du må gjerne google, men husk å bruk din kritiske sans! Det er ikke alltid like lett å vite hva som er pålitelig kilde eller hva som er useriøst/dårlig informasjon, fordi det kan se skikkelig ut, men likevel være tull og tøys, sier Zahid.

VÆR KRITISK NÅR DU GOOGLER: Som pasient bør man være meget klar over alle mulighetene for å gå seg vill på nettet, og ende med feile konklusjoner og egen-diagnoser. Foto: AFP/NTB SCANPIX
VÆR KRITISK NÅR DU GOOGLER: Som pasient bør man være meget klar over alle mulighetene for å gå seg vill på nettet, og ende med feile konklusjoner og egen-diagnoser. Foto: AFP/NTB SCANPIX Vis mer

LES OGSÅ: Vondt i magen? Her er de vanligste årsakene

Disse bør ikke google

Cirka 50 000 personer i Norge lider av hypokondri, som også kalles helseangst.

Hypokondere vil tilnærmet alltid blir forferdelig mye verre i sin hypokondriske angst ved å lese om sykdom og symptomer, ifølge Barexstein.

– Det kan utløse dødsangst og hypokonderen kan lett bli overbevist om at han/hun har sykdommen de har lest om, forklarer han.

Sjeldne diagnoser kommer ofte opp ved googling, som gjør at fokuset fort blir flyttet over til frykt.

– Pasientene kan blir for opphengt i kropp, sykdom og helse av googling. Husk at hvis du har vondt i magen, skyldes det svært ofte den vanligste banale årsaken og ikke at du har tarmkreft, sier Zahid.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Kan googling gjøre legejobben lettere?

I noen tilfeller kan googling ha stor nytteverdi både for lege og pasient. Det er mulig å stille en sjelden og vanskelig diagnose på forhånd ved googling, slik at legen får en enkel jobb med bare å bekrefte det pasienten har kommet frem til.

– Det er på ingen måte sikkert at jeg ville ha kommet frem til denne korrekte diagnosen, hadde det ikke vært for at pasienten selv hadde satt seg grundig inn i det via google.

– Nylig hadde jeg en smart ung mann på kontoret som fortalte meg at hans nervus ulnaris i albuen hopper ut av sin posisjon når han bøyer armen i albuen, og legger seg på siden av albuen, slik at han fikk prikkende følelse i 4. og 5. finger i hånden, og at dette ofte var mulig å korrigere med et kirurgisk inngrep, forteller Barexstein.

Han hadde aldri hørt om dette før, selv om han har jobbet i 25 år som lege.

– Det er på ingen måte sikkert at jeg ville ha kommet frem til denne korrekte diagnosen, hadde det ikke vært for at han selv hadde satt seg grundig inn i det via google, og så komme med fiks ferdig diagnose til meg for noe så sjeldent, påpeker Barexstein.