Diagnoser og tester - psykiske sykdommer

Psykiske lidelser blir delt opp i grupper og undergrupper på samme måte som fysiske lidelser. Det benyttes internasjonale diagnosesystemer, og det er for tiden to parallelle systemer som benyttes.

Verdens Helse Organisasjons system kalt ICD, International Classification of Diseases. Man opererer for tiden med versjon 10, ICD 10.

Det andre store diagnosesystemet er det amerikanske, kalt DSM, Diagnostic Statistic Manual. Der opererer man med versjon IV, DSM IV.

Diagnosesystemene kommer frem ved at internasjonalt anerkjente fagfolk setter seg sammen, og avgjør kriteriene for hver enkelt diagnose. Samtidig avgjør de også eksklusjonskriterier. På denne måten bestemmes diagnosen ved å krysse av på sjekkliste for symptomer og tegn. Diagnosesystemene revideres med jevne mellomrom. Neste utgave i DSM-systemet (DSM V) er planlagt ferdig i 2012, ICD 11 skal komme i 2014.

Det er få diagnoser som har sin bakgrunn i årsaksforklaringer. Man kan eksempelvis stille schizofrenidiagnosen dersom pasienten oppfyller visse symptomer og tegn, uten at man dermed forstår hvorfor pasienten har fått lidelsen. Organiske kroppslige psykoser, rusutløste psykoser og posttraumatiske tilstander derimot får sin diagnose etter årsaksforholdene.

I psykiatrien kan sykdomsbildet endres over tid, og det kan komme til nye symptomer og momenter som gjør at man finner det riktig og mer adekvat å endre diagnose. Blant annet kan depresjon som symptom være ledd i en bipolar lidelse. Det kan være et tidlig symptom i en schizofreniutvikling, det kan være et symptom i en posttraumatisk tilstand eller opptre som følge av en underliggende kroppslig sykdom. Disse fire lidelsene skal til dels ha ulik behandling, og det er derfor viktig å få et mest mulig fyldestgjørende bilde av hvordan tilstanden utvikler seg. Mange av tegnene og symptomene viser seg først etter noen tid. Det er da naturlig å endre diagnosen, uten at dette betyr at man tok feil i første omgang. Det kan ha vært en riktig arbeidshypotese ut fra hva man til da hadde til rådighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Diagnoser er ikke stempel eller merkelapper man setter på folk. Diagnose er en måte å systematisere tegn og symptomer på, slik at pasienten kan få mest mulig korrekt behandling. Diagnoser er og et nødvendig hjelpemiddel når det gjelder forskning. Man kan ikke måle effekt av behandling, forekomst av lidelser osv. uten at man har beskrevet, og er enig i hva sykdommen inneholder, og hvordan den forløper. For å stille rett psykiatrisk diagnose benytter man seg av ulike hjelpemidler hvorav noen skjematisk skal beskrives nedenunder.

Diagnostisk intervju - sykehistorieDet aller viktigste hjelpemidlet er å snakke med pasienten, og ta opp en grundig sykehistorie. Hvordan har pasienten det? Hvilke symptomer har han? Når begynte det? Hva tror han selv det kom av? Har han hatt det tidligere? Er symptomene der hele tiden, eller kommer det i puljer? Man spør om angstsymptomer, depressive symptomer og tvangssymptomer. Man spør om pasienten hører stemmer, ser syner, om hvordan det er med konsentrasjon, hukommelse og bortfall av bevissthet. Kartlegging av appetitt og spisemønstre, søvn og eventuelt søvnforstyrrelser er viktig. Man forhører seg om pasienten har vært utsatt for traumer, mishandling, sorg og tap. Man spør om selvmordsfare eller andre former for selvskading. Et slikt intervju tar gjerne en time, og man er innom langt flere temaer enn det som er skissert her. Ofte kommer man ikke til målet ved bare ett intervju, men må gjenta dette før man kan gjøre seg opp noen endelig mening om lidelsen. I tillegg kan man benytte observasjoner, tester og strukturerte intervjuer.

FamilieanamnesenDet er viktig å få kartlagt pasientens familie. Er det opphopning av enkelte lidelser i familien? Har det vært enkelte familiære belastninger? Hvordan er pasientens plass i familien? Hvordan har oppvekstforholdene vært?

ObservasjonerI tillegg til samtaler blir pasienten og ofte observert ved innleggelse, eller ved dagsopphold. Er pasienten svært syk er dette nødvendig, fordi det kan være vanskelig å sette ord på egne tanker, følelser og handlinger. Man kan da observere pasientens søvnmønster, konsentrasjonsevne, kontakt med andre, tilbaketrekning, bisarre handlinger osv. Observasjoner blir for det meste gjort av pleiepersonale, og er av uvurderlig betydning.

Strukturert intervju 
Til de ulike diagnosene er det laget egne strukturerte intervjuskjemaer. Man spør da pasienten en rekke spørsmål for å få bekreftet eller avkreftet de ulike punktene innen de ulike diagnosegruppene.

Spørreskjema Det er utarbeidet ulike spørreskjema, både til bruk for behandler, og selvutfyllingsskjema. Det er ulike skjemaer med symptomsjekklister for angst, tvang, depresjoner, somatiske plager og dissosiative opplevelser. Det er skjemaer som tar sikte på å kartlegge personlighetsstrukturen og personens forsvarsmekanismer. Slike skjemaer bør ikke brukes alene, men være en brikke til hjelp i en samlet vurdering.

Kroppslig undersøkelseVed innleggelser i psykiatrisk avdeling på grunn av alvorlige lidelser, er det vanlig å foreta en generell kroppslig undersøkelse. Dette gjøres for å se om man kan oppdage en bakenforliggende kroppslig sykdom som kan gi psykiske symptomer, og i tillegg for å ivareta pasientens totale helse. Det blir tatt blodprøver for å se på bl.a. stoffskiftet og infeksjonssykdommer. Det kan også være aktuelt å ta f eks røntgen-, CT- eller MR-undersøkelse for å se om symptomene kan skyldes en svulst, eller en ondartet sykdom.

Oppdatert 23.04.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege