Brennmaneter – dette gjør du hvis du blir brent

Norske brennmaneter er som oftest mer ubehagelige enn farlige. Likevel er det viktig å vite hva du skal gjøre hvis du blir brent.

SKYLL GODT AV MED SJØVANN: Røde og hovne, smertefulle striper i huden er tegn på kontakt med brennmanet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
SKYLL GODT AV MED SJØVANN: Røde og hovne, smertefulle striper i huden er tegn på kontakt med brennmanet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvor er brennmanetene?

– I april dukker de første brennmanetene opp. Først som små maneter. Disse vokser gjennom hele sommeren, og er er på det største på sensommeren, forteller Tone Falkenhaug, forsker ved Havforskningsinstituttet, til Lommelegen.

De norske brennmanetene trives i både skjærgården og fjordene. Du kan støte på dem når du bader eller skal trekke opp garnet. De kan bli to meter i diameter og ha hele 30 meter (!) lange tråder, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Antall brennmaneter og hvor de befinner seg vil variere gjennom hele sommeren, ut fra hvordan vannmassene beveger seg, temperatur og vind. Noen ganger kan det bli mange brennmaneter inne i havbukter, sier Falkenhaug.

To vanlige arter

Vi har to arter brennmaneter i våre farvann. Havforskningsinstituttet skriver på sine nettsider at den gulrøde brennmaneten finnes langs hele Norskekysten og er svært vanlig, mens den blå brennmaneten er litt sjeldnere og finnes først og fremst langs kysten langs Sør- og Vestlandet. Det sies at begge artene brenner omtrent like kraftig.

LES OGSÅ: Kløende utslett etter bading i ferskvann?

Hvorfor brenner det?

– Manetene skaffer seg mat ved å bruke gift for å lamme sine byttedyr, som kreps og småfisk. Hver brenntråd (tentakkel) er forsynt med mange små nesleceller. Hver neslecelle er blære med giftstoff og en liten harpun. Det er stort trykk i blæren og kommer man i berøring med blæren, så eksploderer den, og harpunen skyter inn i byttedyret, forteller Falkenhaug.

Det samme vil skje dersom et menneske kommer i berøring med brenntrådene. Brenntrådene kan bli flere meter lange.

KONTAKT MED BRANNMANET: Utslett på halsen etter kontakt med brennmanet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KONTAKT MED BRANNMANET: Utslett på halsen etter kontakt med brennmanet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

– Det er viktig å huske på at brenntråder som har løsnet fra en manet, fortsatt inneholder gift og du kan brenne deg. Det kan for eksempel forekomme i fiskegarn, sier Falkenhaug.

Glassmaneter inneholder også en svak gift for å fange byttedyr, men den er så svak at mennesker ikke vil få noen reaksjoner.

Symptomer etter kontakt

Ved nærkontakt med brennmanet vil du kjenne en umiddelbar brennende smerte, kløe og hudirritasjon. Røde og hovne striper på huden vil kunne utvikle seg til blærer eller sår. Selv om det er smertefullt, gir heldigvis gir de «norske» brennmanetene sjelden alvorlige forbrenninger.

Mer alvorlige symptomer: Noen vil også oppleve kvalme, muskelsmerter og bli tungpustet. Allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner er mer sjeldne.

NORSK BRENNMANET: Den gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, finnes langs hele norskekysten og er svært vanlig. Foto: NTB Scanpix
NORSK BRENNMANET: Den gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, finnes langs hele norskekysten og er svært vanlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dette må du gjøre

Ved lokale hudreaksjoner gjør du dette:

  • Skyll med rikelig mengder saltvann
  • Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe
  • For generell smertelindring kan du så raskt som mulig senke den brente kroppsdelen ned i varmt vann (40-45 grader). Sjekk temperaturen med en frisk kroppsdel først (for å unngå skoldeskader). Fortsett behandlingen til smerten gir seg (inntil 20 minutter)
  • Smertelindrende salver kan forsøkes, men bør ikke brukes på store hudområder

Kilde: Legevakthåndboken

LIKER KALDT VANN: De norske brennmanetene trives i både skjærgården og fjordene. Foto: Scanpix
LIKER KALDT VANN: De norske brennmanetene trives i både skjærgården og fjordene. Foto: Scanpix Vis mer

Kontakt lege hvis

Oppsøk lege, legevakt eller ring 113 hvis:

  • Store deler av kroppen er forbrent
  • Alvorlige symptomer
  • Ved allergiske reaksjoner
  • Brent på øyet? Skyll det med lunkent, rennende vann i myk stråle i 20 minutter, og kontakt deretter lege

LES OGSÅ: Fire forgiftninger vi ofte får om sommeren

Skyll godt med saltvann, ikke ferskvann

– Vi får generelt lite spørsmål om maneter, som nok skyldes at folk vet hva de skal gjøre. Det viktigste er å fjerne brenntrådene og skylle godt med saltvann. Skyller du med ferskvann sprekker cellene og gir kraftigere reaksjon, har seniorrådgiver Mari Tosterud ved Giftinformasjonen tidligere fortalt til Lommelegen.

Hun råder også de som brenner seg til ta et varmt bad og dusje i en halvtimes tid.

– Giftstoffene blir ødelagt av varmen. Men det skal ikke være så varmt at du brenner deg. 40–45 varmegrader er nok, tipser Tosterud.

LES OGSÅ: Dette bør alle foreldre ha i skapet!

Ikke bruk dette kjerringrådet

Falkenhaug forteller at noen også tror at å skylle den forbrente huden med urin hjelper, men det bør unngås.

LES OGSÅ: Derfor klør feriemyggen mer

Klamremanet er observert i Norge – brenner kraftig

De siste årene har det blitt rapportert flere tilfeller av klamremanet langs norskekysten. Dette er en liten brennmanet som gjerne befinner seg på ålegress. Falkenhaug forteller at det har blitt rapportert at den brenner ekstra kraftig.

Farlige brennmanetarter i utlandet

Det er mange forskjellige brennmanetarter i varmere farvann, som kan gi alvorlige symptomer ved forbrenning, og i verste fall livstruende og dødelige reaksjoner. Sett deg derfor inn i de lokale myndigheters råd i forbindelse med bading og følg disse når du er på ferie.

DØDELIG: Den "gjennomsiktige" kubemaneten er verdens giftigste. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DØDELIG: Den "gjennomsiktige" kubemaneten er verdens giftigste. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kubemanet

– Den farligste maneten i verden er en gruppe maneter som heter Kubo meduser. Den kalles også sjøveps. Den har ekstrem sterk gift, og lever av litt større byttedyr, Den holder til i tropiske farvann i Australia og Asia. Det dør mange mennesker som følge av kontakt med kubemaneter hvert år, forteller Falkenhaug.

Kubemaneter er nesten gjennomsiktige maneter på opptil 15–20 cm, med fire opptil 3 meter lange tentakler.

KONTAKT MED BRENNTRÅDER: Et barn har vært i kontakt med kubemanet, og fått en kraftig hudreaksjon på leggen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KONTAKT MED BRENNTRÅDER: Et barn har vært i kontakt med kubemanet, og fått en kraftig hudreaksjon på leggen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Portugisisk krigsskip

Andre brennmaneter du bør være obs på i utlandet er blant annet portugisisk krigsskip (Physalia), som er en kolonimanet.

– Portugisisk krigsskip har også kraftig giftstoff. påpeker Falkenhaug.

Det portugisiske krigsskipet finnes blant annet i Atlanterhavet, Australia, Bahamas, utenfor De vestindiske øyer, og fra Florida og sør mot Mexico.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer