Bør du bytte ut energibaren med Big Mac?

Fastfood virker like bra etter hard trening som proteinbarer, ifølge studie.

For de som trener ekstremt mye kan en hamburger gjøre samme nytten som proteintilskudd, viser forskning. Foto: All Over Press
For de som trener ekstremt mye kan en hamburger gjøre samme nytten som proteintilskudd, viser forskning. Foto: All Over Press Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hiver du i deg proteinbarer og sportsdrinker etter trening? Da kan du like godt spise en burger i stedet, viser ny forskning.

Studien, som ble publisert i The International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism fant nemlig ut at fastfood fungerer like bra som fancy proteintilskudd.

I hvert fall for dem som trener mye.

LES OGSÅ: Trenger du egentlig proteinpulver og proteinbarer?

Slik gikk undersøkelsen for seg

En hamburger inneholder cirka de samme nivåene av kalorier, fett, karbohydrater og proteiner som en PowerBar Recovery (1000 kalorier), konkluderte forskerne fra the University of Montana.

Studien tok for seg elleve sunne, mannlige atleter, som skulle trene hardt i 90 minutter. Etterpå fikk deltakerne servert enten fastfood eller proteinsupplementer rett etter økten, og påfyll to timer senere.

Forskerne tok en rekke målinger av deltakerne, inkludert en indikator på muskelvekst, kolesterol og glukose. Resultatene viste at begge gruppene scoret likt på alle målingene: Begge gruppene svarte at de følte det samme nivået av sykdom og ubehag.

- Poenget med studiet er ikke å promotere McDonald's som sunt, presiserte en av studieforfatterne til nettavisen Quartz. Han påpekte også at resultatene de fant, gjelder for personer som trener mye, og som trenger ekstra energi. Det gjelder ikke for overvektige og utrente mennesker – og heller ikke for den gjennomsnittlige «mosjonisten».

LES OGSÅ: Dyrt og unødvendig proteinpulver

– Fremmer ikke helsa til folk

– Generelt trenger ingen proteinpulver verken når de trener eller når de ikke trener. Det finnes unntak, men det er da en medisinsk grunn til at man trenger det, og det er klinisk ernæringsfysiolog (KEF) og lege som da tar den avgjørelsen etter individuell vurdering, har Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog, tidligere uttalt til Lommelegen.

Juel Christensen er Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring. Han synes ikke Big Mac eller fastfood bør spises - verken før eller etter trening.

– Big Mac bør aldri spises, det er ikke mat for mennesker. Etter trening ønsker kroppen påfyll av passe mengde energi, proteiner, væske og salter. Altså ikke noe som Big Mac bidrar med. Jeg vil ikke sammenligne proteinbarer og Big Mac, da begge deler er ting som ikke akkurat fremmer helsa til folk, påpeker Juel Christensen.

Karoline Steenbuch Lied, fagansvarlig for kosthold i Grete Roede, er enig med Juel Christensen.

– Jeg har ikke lest studien, men jeg vil si at for folk flest betyr ikke dette at man kan fyre løs på McDonald's etter en treningsøkt. Da vil vinninga lett gå opp i spinninga, og man ender kanskje opp med å innta mer enn man forbrukte på treningen, sier Steenbuch Lied til Lommelegen.no.

LES OGSÅ: Proteindrikk i svangerskapet

Viktig med påfyll etter trening

De som derimot trener mye, flere timer om dagen, må jobbe med å tilføre kroppen tilstrekkelig med energi.

– Noen velger sikkert å gjøre det gjennom inntak av proteinbarer og hamburgere. Proteinbarer har generelt en grei fordeling av karbohydrater, protein og fett, men er ikke noe den vanlige mosjonisten har behov for. Et balansert og variert kosthold vil tilføre kroppen tilstrekkelig med proteiner, påpeker hun.

Et overskudd av proteiner vil lagres som fett. Men det er likevel viktig med påfyll etter trening - uansett som du er idrettsutøver eller bare trener litt.

– Når det er sagt, er det viktig å fylle på med både karbohydrater og proteiner etter en treningsøkt, for å fylle opp tomme glykogenlagre og for å reparere skadet muskelvev. Hamburgere inneholder også karbohydrater og proteiner, men mer fett – og spesielt mettet fett, i forhold til proteinbarer, forklarer Steenbuch Lied.

LES OGSÅ: Er ferdigmat like bra som hjemmelaget?

Dette bør du spise etter trening

Hos Grete Roede anbefaler de restitusjonsmat som grovt brød med proteinrikt pålegg, havregrøt, smoothies og bananer.

– Dette er mat man stort sett har tilgang på hjemme, det er mye billigere enn å ty til en energibar eller hamburger etter trening, og i mange tilfeller blir maten man lager hjemme, sunnere og mer næringsrik i tillegg, legger hun til.

Og nei, kroppen vil ikke ha proteinpulver eller barer.

– Alt et proteintilskudd gjør, er å tilføre kroppen mer unødvendig energi, når det kroppen egentlig vil, er å spise i henhold til kostrådene. Kroppen vil gjerne ha frukt, bær, grønnsaker, fullkornsprodukter, fisk i alle varianter (særlig fet fisk), og magre meieriprodukter. Den vil ikke ha proteinpulver, proteinbarer, for mye rødt og prosessert kjøtt, for mye sukker og salt, eller alkohol, har ernæringsfysiolog Juel Christensen tidligere uttalt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer