Anoreksi (anorexia nervosa)

Anoreksi handler om langt mer enn skjønnhetsidealer. Det er en psykisk lidelse som sjelden går over av seg selv.

SYMBOLET PÅ SPISEVEGRING? Det er faktisk ikke bare sykelig undervektige som sliter med spiseforstyrrelse.  Foto: Scanpix
SYMBOLET PÅ SPISEVEGRING? Det er faktisk ikke bare sykelig undervektige som sliter med spiseforstyrrelse. Foto: ScanpixVis mer

For mange er den tynne, unge jenta blitt selve symbolet på en spiseforstyrrelse, selv om det finnes flere typer spiseforstyrrelser - og menn kan også rammes.

90 prosent av pasienter med anoreksia er jenter/kvinner og 10 prosent er gutter/menn, ifølge Spiseforstyrrelsesklinikken.

Sykdommen anoreksia er kompleks og potensielt livstruende, og kan påvirke alle organsystemer i kroppen.

Å ha en spiseforstyrrelse er også det samme som å ha en psykisk lidelse. Vedkommende har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker, følelser og ofte til andre mennesker, ifølge Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

Anoreksia vanligst blant de unge

Anoreksi er vanligst i aldergruppen 13-18 år, men også yngre eller eldre kan bli rammet.

Noen kan utvikle anoreksi i forbindelse med at det skjer dramatiske ting i livet, som for eksempel det å få barn, skilsmisse, dødsfall og mishandling.

I Norge har cirka 0,3 % av kvinner i aldersgruppen 15-44 anoreksi, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Dette innebærer at 50 000 norske kvinner til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse, men det avhenger også av hvor man setter grenser for hva som er en spiseforstyrrelse.

– Det er få menn som søker hjelp. Vi tror det er en del mørketall siden de diagnostiske kriteriene er litt feminint laget og fanger ikke like godt opp menns kroppsopptatthet. Det kan også være problematisk å være mann og erkjenne at man har «en sykdom som bare kvinner har», har Øyvind Rø, professor ved UiO, overlege og forskningsleder ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), OuS, uttalt til Lommelegen.

ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Spiseforstyrrelser er akkurat den samme lidelse for alle, uansett kroppsvekt eller kjønn. Foto: Scanpix
ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Spiseforstyrrelser er akkurat den samme lidelse for alle, uansett kroppsvekt eller kjønn. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: De aller fleste med spiseforstyrrelse er normalvektige

Slik stilles diagnosen anoreksia (anorexia nervosa):

Diagnoser er kun ment som et medisinsk verktøy. Det er viktig å merke seg at diagnoser endrer seg med tid og kultur, og at mange med spiseforstyrrelser beveger seg mellom de forskjellige diagnosegruppene.

Mange som har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og trening vil ikke kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former, ifølge ROS.

Her er hovedtrekkene til diagnosen anoreksia:

  • Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde som resulterer i 15 prosent vekttap under forventet normalvekt.
  • Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt.
  • Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benektelse at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende.
  • Fravær av menstruasjon hos jenter og kvinner.

Kilde: Villa Sult

LES OGSÅ: Derfor får du ikke mensen

SYNLIG LIDELSE: Anoreksi vil som oftest synes på grunn av vekttapet. Foto: Scanpix
SYNLIG LIDELSE: Anoreksi vil som oftest synes på grunn av vekttapet. Foto: Scanpix Vis mer

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Redd for å legge på seg

Ofte opplever personer med anoreksi en intens frykt for å legge på seg. Selv om de har en vekt som er langt under normalen, føler de seg likevel store og tykke.

Det er vanlig å benekte at man er undervektig og de medisinske konsekvensene av tilstanden, ifølge ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, som er en landsdekkende interesseorganisasjon.

Personer med anoreksi har ofte en intens sultfølelse og tenker på mat og kalorier hele tiden. Mange har et innskrenket utvalg matsorter i sin diett, og velger ofte å spise slankekost og små måltider.

Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å bli sett, ifølge Villa Sult.

LES OGSÅ: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet

Slik kan anoreksi skade kroppen

Underernæring påvirker de fleste organene i kroppen.

Vanlige komplikasjoner av anoreksi er:

  • Lav kroppstemperatur
  • Dårlig blodsirkulasjon
  • Tørr hud
  • Økt hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • Menstruasjonen blir borte
  • Utvikling av benskjørhet
  • Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser
  • Hjertesvikt
  • Endringer i sentralnervesystemet
  • Fertilitetsproblemer (problemer med å bli gravid/økt risiko for spontanabort)

Anoreksi er også den lidelsen som har høyest dødelighet, sammenlignet med andre psykiatriske lidelser. Risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig, viser tall fra Statens helsetilsyn, 2000.

Forskning viser at mellom 5-15 prosent av de med anoreksi dør, ifølge Spiseforstyrrelsesklinikken.

LES OGSÅ: – De fleste vil oppleve angst

Mulige symptomer på anoreksi

Hvis du har anoreksi, kjenner du sannsynligvis til symptomene også. Hvis du har hatt anoreksi lenge, kan du også få andre symptomer, da mangel på næring kan påvirke kroppen.

Undervekt er det mest synlige symptomet på anoreksi. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt.

Mange prøver også å skjule vekttapet.

Helsedirektoratet har listet opp følgende mulige symptomer på anoreksi:

  • Undervekt
  • Opphør av menstruasjonen
  • Svakhet og verkende muskler
  • Svimmelhet, tung pust og hjertebank
  • Kalde hender og føtter
  • Forstoppelse
  • Metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat
  • Dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet
  • Tørr, gulaktig hud
  • Hårtap
  • Fin, dunet behåring på kroppen og i ansiktet
ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Personer med anoreksi velger nesten utelukkende lavkalori-mat, og kan få stress og skyldfølelse for å ha spist. Ikke-planlagte situasjoner som har med mat å gjøre kan være vanskelige.  Foto: Scanpix
ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Personer med anoreksi velger nesten utelukkende lavkalori-mat, og kan få stress og skyldfølelse for å ha spist. Ikke-planlagte situasjoner som har med mat å gjøre kan være vanskelige. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Bør du egentlig unngå gluten?

To typer anoreksi

Anoreksi kan også deles inn i to typer:

  • Restriktiv anoreksi: begrenser maten man spiser og kaster ikke opp igjen det man har spist
  • Bulimisk anoreksi: Ligner på bulimi ved at man man regelmessig overspiser for så å kvitte seg med maten, enten gjennom å kaste opp, ta avføringspiller eller trene mye. For så å vende tilbake til en restriktiv periode.

Det er også mulig å ha begge typene på ulike tidspunkt i sykdommen. Rundt halvparten av de med anoreksi vil før eller siden få bulimisk type, ifølge ROS.

Sykdommen kan utvikles raskt eller gradvis, og man kan ha hatt det i mange år.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

Behandling av anoreksi

Det er svært sjeldent at anoreksi går over av seg selv, men det er mulig å bli helt frisk med riktig behandling.

Spiseforstyrrelser handler om langt mer enn skjønnhetsidealer. Det beste er å snakke med noen om problemet.

– Gå til fastlege eller sjekk ut informasjonen på nettros.no. Her kan du få veiledning uten henvisning og det er helt anonymt, råder Asle Halvorsen, som er psykolog og arbeider ved Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus, til Lommelegen.no.

Ifølge Nettros.no kan du oppsøke følgende alternativer:

  • Helsesøster
  • Helsestasjon for ungdom
  • Fastlege
  • Psykolog/psykiater

​Er du pårørende til noen som har spiseforstyrrelse? Her kan du få tips om hvordan du skal forholde deg til situasjonen

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Simen Brynildsen
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-