TRENGER IKKE JEVNLIG SJEKK: Så lenge man er frisk, er det ikke nødvendig å gå til legen bare for å være på den sikre siden. FOTO: Scanpix
TRENGER IKKE JEVNLIG SJEKK: Så lenge man er frisk, er det ikke nødvendig å gå til legen bare for å være på den sikre siden. FOTO: ScanpixVis mer

Så ofte bør du gå hos lege, og dette bør du sjekke

Bør du ta en jevnlig «helsesjekk» hos legen, eller går det fint så lenge du ikke har plager?

I snitt går norske kvinner til lege 3,1 ganger i året, mens menn går 2,2 ganger, går det frem av tall hos SSB.

Noen er så å si aldri syke og oppsøker svært sjeldent et legekontor, andre går til legen ved det minste tegn på at noe er galt. Andre tar et legebesøk innimellom for å se at «alt står bra til», mens andre tenker at man bør være alvorlig syk før det er behov for legesjekk eller unngår å oppsøke lege fordi man har legeskrekk.

Hva er egentlig riktig? Har alle godt av en liten «helsesjekk» med jevne mellomrom, eller bør man vente med legebesøket til man har plager i større eller mindre grad?

– Det er stadig mindre evidens for at regelmessige helsekontroller for friske mennesker har noe for seg, med unntak av celleprøver og andre vedtatte screeningprogrammer. Det viktigste er å ta kontakt med fastlegen dersom det oppstår akutt ubehag/smerte, eller man får nye plager som ikke går over, sier Ståle Onsgård Sagabråten.

Sagabråten er spesialist i allmennmedisin, og nestleder i Norsk forening for allmennmedisin.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Alf Kristoffer Ødegaard

Alf Kristoffer Ødegaard

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Les også: Dine rettigheter som pasient

Akutte plager og nyoppdagede endringer bør tas på alvor

Plager det kan være lurt å oppsøke hjelp for, er for eksempel:

– De fleste tar raskt kontakt om de ser blod i urinen eller avføringen. Dette trenger ikke å være farlig av den grunn. Blod i avføringen kan ofte skyldes hemoroider, noe som er helt ufarlig. Nyoppdagede kuler i bryst eller pung, samt pigmentflekker som endrer farge og fasong, bør også sjekkes opp.

MÅLE BLODTRYKK OG KOLSESTEROL: Det kan være lurt å sjekke blodtrykk og kanskje kolesterol, men det viktigste er å ha en helsesamtale.
MÅLE BLODTRYKK OG KOLSESTEROL: Det kan være lurt å sjekke blodtrykk og kanskje kolesterol, men det viktigste er å ha en helsesamtale. Vis mer

Rimelig å ta en sjekk fra 40-års alder

Steinar Hunskår, lege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, er enig med Sagarbråten: Friske folk trenger ikke å gå til legen.

– Hvis man absolutt vil ha en «sjekk», kan det være rimelig å gå til fastlegen fra 40-årsalderen. Det kan være lurt å sjekke blodtrykk og kanskje kolesterol, men det viktigste er å ha en helsesamtale der man kartlegger individuelle livsstilsfaktorer som kanskje bør følges opp.

Dersom du vet at du er arvelig belastet når det gjelder enkelte sykdommer, bør du snakke med fastlegen din om dette. Da kan det være behov for tettere oppfølging.

Les også: Slik bytter du fastlege, og slik får du fastlegen du vil ha

Undersøkelser kvinner bør ta:

Undersøkelser menn bør ta:

Norge er et av landene med høyest forekomst av tarmkreft. For å oppdage tarmkreft tidlig, planlegges det å innføre et nasjonalt program også for tarmkreftscreening. Programmet settes i gang i 2019, og både kvinner og menn vil få invitasjon i løpet av året de fyller 55 år.

Vaksinen du må fornye i voksen alder

Barnevaksinasjonsprogrammet sorger for at barn får alle vaksiner, men voksne får ingen innkalling for fornyelse av nødvendige vaksinasjoner. Du må selv passe på når det er tid for fornyelse. Hvert tiende år er det anbefalt at du oppsøker legen for ny vaksine mot difteri, stivkrampe , kikhoste, poliomyelitt, dette gjelder fra 25-års alder.

Det er din fastlege som er riktig instans å oppsøke, ikke helsestasjon.

Les mer: Disse vaksinene må du passe på selv at blir fornyet

GOOGLE SYKDOM: Velg trygge nettsteder som oppgir kilder, forfatter og publiseringsdato.
GOOGLE SYKDOM: Velg trygge nettsteder som oppgir kilder, forfatter og publiseringsdato. Vis mer

Mange «selvdiagnostiserer» seg selv

Tidligere var helsepersonell den viktigste kilden til kunnskap, men nå kan man google seg frem til nesten alt, noe som kan føre til at mange «selvdiagnostiserer» seg selv. Kvaliteten av det man leser om på nettet, varierer i stor grad.

– Dette kan føre til at enkelte utvikler «helseangst». Man får en atferd der man er redd og overtolker symptomene sine – alle slags normale symptomer og plager kan tolkes som potensielt alvorlig sykdom, og man får da et behov for å sjekke det opp hos lege – ofte med spørsmål om henvisning til spesialundersøkelser, røntgen og lignende, sier Hunskår.

Noen har stor tro på at medisinsk teknologi er effektivt for å påvise sykdom, nå eller i fremtiden. Informasjonen om dette er ofte lite preget av motforestillinger og komplikasjoner i form av overdiagnostikk, som så må utredes videre, forklarer Hunskår.

– Ved slike tilfeller vektlegges samfunnskostnadene i liten grad. At man er villig til å gjøre dette hos private aktører, minsker ikke samfunnskostnaden – legen må utdannes, og han eller hun kunne ha gjort alternativt nyttig arbeid.

Les også: Stadig flere kvinner får tarmkreft i Norge​​