I snitt går norske kvinner til lege 3,1 ganger i året, mens menn går 2,2 ganger, går det frem av tall hos SSB.
Noen er så å si aldri syke og oppsøker svært sjeldent et legekontor, andre går til legen ved det minste tegn på at noe er galt. Andre tar et legebesøk innimellom for å se at «alt står bra til», mens andre tenker at man bør være alvorlig syk før det er behov for legesjekk eller unngår å oppsøke lege fordi man har legeskrekk.
Hva er egentlig riktig? Har alle godt av en liten «helsesjekk» med jevne mellomrom, eller bør man vente med legebesøket til man har plager i større eller mindre grad?
– Det er stadig mindre evidens for at regelmessige helsekontroller for friske mennesker har noe for seg, med unntak av celleprøver og andre vedtatte screeningprogrammer. Det viktigste er å ta kontakt med fastlegen dersom det oppstår akutt ubehag/smerte, eller man får nye plager som ikke går over, sier Ståle Onsgård Sagabråten.
Sagabråten er spesialist i allmennmedisin, og nestleder i Norsk forening for allmennmedisin.
Les også: Dine rettigheter som pasient
Akutte plager og nyoppdagede endringer bør tas på alvor
Plager det kan være lurt å oppsøke hjelp for, er for eksempel:
- Endring i avføringsmønster (som ikke skyldes akutt gastroenteritt, og har en varighet på over uke),
- Endret vannlatingsmønster
- Hoste som ikke vil gi seg.
– De fleste tar raskt kontakt om de ser blod i urinen eller avføringen. Dette trenger ikke å være farlig av den grunn. Blod i avføringen kan ofte skyldes hemoroider, noe som er helt ufarlig. Nyoppdagede kuler i bryst eller pung, samt pigmentflekker som endrer farge og fasong, bør også sjekkes opp.
Rimelig å ta en sjekk fra 40-års alder
Steinar Hunskår, lege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, er enig med Sagarbråten: Friske folk trenger ikke å gå til legen.
– Hvis man absolutt vil ha en «sjekk», kan det være rimelig å gå til fastlegen fra 40-årsalderen. Det kan være lurt å sjekke blodtrykk og kanskje kolesterol, men det viktigste er å ha en helsesamtale der man kartlegger individuelle livsstilsfaktorer som kanskje bør følges opp.
Dersom du vet at du er arvelig belastet når det gjelder enkelte sykdommer, bør du snakke med fastlegen din om dette. Da kan det være behov for tettere oppfølging.
Les også: Slik bytter du fastlege, og slik får du fastlegen du vil ha
Undersøkelser kvinner bør ta:
- Screening for livmorhalskreft (alle kvinner fra 25 til 69 år)
- Screening for brystkreft (alle kvinner fra 50-69 år)
Undersøkelser menn bør ta:
- Alle menn over 50 år bør sjekke seg for prostatakreft (dersom andre i familien har hatt prostatakreft, bør man sjekke seg før dette)
Norge er et av landene med høyest forekomst av tarmkreft. For å oppdage tarmkreft tidlig, planlegges det å innføre et nasjonalt program også for tarmkreftscreening. Programmet settes i gang i 2019, og både kvinner og menn vil få invitasjon i løpet av året de fyller 55 år.
Vaksinen du må fornye i voksen alder
Barnevaksinasjonsprogrammet sorger for at barn får alle vaksiner, men voksne får ingen innkalling for fornyelse av nødvendige vaksinasjoner. Du må selv passe på når det er tid for fornyelse. Hvert tiende år er det anbefalt at du oppsøker legen for ny vaksine mot difteri, stivkrampe , kikhoste, poliomyelitt, dette gjelder fra 25-års alder.
Det er din fastlege som er riktig instans å oppsøke, ikke helsestasjon.
Les mer: Disse vaksinene må du passe på selv at blir fornyet
Mange «selvdiagnostiserer» seg selv
Tidligere var helsepersonell den viktigste kilden til kunnskap, men nå kan man google seg frem til nesten alt, noe som kan føre til at mange «selvdiagnostiserer» seg selv. Kvaliteten av det man leser om på nettet, varierer i stor grad.
– Dette kan føre til at enkelte utvikler «helseangst». Man får en atferd der man er redd og overtolker symptomene sine – alle slags normale symptomer og plager kan tolkes som potensielt alvorlig sykdom, og man får da et behov for å sjekke det opp hos lege – ofte med spørsmål om henvisning til spesialundersøkelser, røntgen og lignende, sier Hunskår.
Noen har stor tro på at medisinsk teknologi er effektivt for å påvise sykdom, nå eller i fremtiden. Informasjonen om dette er ofte lite preget av motforestillinger og komplikasjoner i form av overdiagnostikk, som så må utredes videre, forklarer Hunskår.
– Ved slike tilfeller vektlegges samfunnskostnadene i liten grad. At man er villig til å gjøre dette hos private aktører, minsker ikke samfunnskostnaden – legen må utdannes, og han eller hun kunne ha gjort alternativt nyttig arbeid.