Ryggen din

Har du opplevd ryggsmerter i vinter? Da er du ikke alene. Denne vinteren har vært både lengre og kaldere enn på mange år, og med store snøfall og temperatursvinginger. Dette har ført til en del uvante bevegelser og kroppsbelastninger for mange. Kanskje har du måket mye tung snø, kjørt anspent på sporete og glatte veier, frosset, kollidert eller hatt et fall på holka?

Skrevet i samarbeid med manuellterapeut Grethe Fostervold, Corpus.no.En flom av behandlingstilbud
Når ryggplagen er et faktum, melder neste spørsmål seg: Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt plagene snarest mulig, enten det dreier seg om smerter, stivhet, problemer med å bevege seg eller en irriterende utstråling bak på lår og legg? Det mangler ikke på gode råd fra venner og bekjente. De fleste har hatt en eller flere erfaringer med ryggen sin, og alle ivrer for at du skal prøve den behandlingsmetoden som hjalp akkurat i deres tilfelle, det være seg innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Velmenende forslag til diagnoser er like mange som forslagene til behandlingsmetoder, og til slutt kan du føle deg totalt forvirret over alle tilbudene som finnes på markedet.

Samordnet behandling i helsevesenet
Det offentlige helsevesenet har nå tatt konsekvensen av dette. Også her har behandlingsapparatet vært lite samordnet, og ofte har pasientene fått motstridende råd når det gjelder årsaker til ryggplager og forslag til behandling.

I disse dager er det et år siden Nasjonalt Ryggnettverk la fram tverrfaglige retningslinjer for diagnostisering og behandling av akutte korsrygglidelser, det vil si rygglidelser av mindre enn tre måneders varighet. Retningslinjene er bygd på en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningsbasert kunnskap. To manuellterapeuter var med i den tverrfaglige arbeidsgruppen på åtte personer som utarbeidet forslaget.

Bedre behandlere
Nasjonalt Ryggnettverk ble opprettet for tre og et halvt år siden for å drive fagutvikling, bidra til ryggforskning og heve kompetansen blant behandlere. En av de første oppgavene for nettverket var å utarbeide disse tverrfaglige kliniske retningslinjene. Bakgrunnen er at rygglidelser har hatt lav status i Norge, ryggbehandlingen har falt mellom flere stoler og ingen har visst hvem som har det samlede ansvar for pasienten med ryggplager. Dette til tross for følgende :

Fakta om vond rygg :

  • Rammer mellom 60 og 90 prosent av befolkningen en eller flere ganger i livet.
  • Plager rundt 15 prosent av den voksne befolkningen i Norge til enhver tid.
  • Er Norges dyreste enkeltlidelse.
  • Koster samfunnet rundt 15 milliarder kroner i året.
  • Er den hyppigste enkeltårsaken til langtidssykemelding og uførepensjon.

Behandlere med samme språk
I et år har altså allmennpraktikere, bedriftsleger, manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer arbeidet etter disse retningslinjene for å kunne gi deg som ryggpasient mest mulig likelydende råd når det gjelder din tilstand. Det er viktig for deg som pasient at behandlerne snakker samme språk. Det er også viktig med en faglig forståelse oss behandlere i mellom fordi det bedrer og effektiviserer kommunikasjonen til beste for deg som er pasient. - Den gode ryggsamtalen - hører med i enhver konsultasjon.

Tre diagnosegrupper for akutte korsryggsmerter
De tverrfaglige retningslinjene er delt inn i tre kategorier etter hyppighet i forekomst og alvorlighetsgrad når det gjelder diagnose.

Kategori 1 er kalt uspesifikke korsryggsmerter, og står for 80-90 prosent av alle ryggtilfellene. Er du plaget med smerter av varierende intensitet i korsrygg, sete og lår, ofte har mindre smerter i ro og er i generelt god allmenntilstand, er det store sjanser for at akkurat ditt ryggtilfelle havner i denne kategorien.

Kategori 2 omhandler trykk på, eller irritasjon av en eller flere nerverøtter, oftest som følge av skiveutglidning (prolaps) eller trange forhold for nervevevet i selve virvelkonstruksjonen. Det siste kan være medfødt eller et resultat av naturlige slitasjeforandringer. Mellom 5 og 10 prosent av ryggtilfellene finnes i denne kategorien. Typiske funn kan være utstrålende smerter til lår og legg, nummenhet og prikkende fornemmelser i benet, svekket muskelkraft og/eller reflekser, samt at hosting og nysing gjenskaper smerteutstrålingen. Ved trange forhold i virvlene kan man ha smerter i bena som gir seg når man stopper å gå eller bøyer seg forover.

Kategori 3 omhandler de resterende 1-5 prosent av ryggtilfellene som har sin årsak i brudd eller skade, betennelsesykdommer eller annen alvorlig sykdom. Som du ser er det lite sannsynlig at ditt ryggtilfelle havner i denne kategorien.

Gode muligheter for å bli bra
Dersom klinisk undersøkelse og utredning viser at dine ryggplager faller inn under de to første kategoriene er det viktig å avdramatisere tilstanden. Dine behandlere vil fortelle deg om de gode mulighetene du har til å bli bra og hvor viktig det er å være i aktivitet. Dosering av aktivitet bør skje individuelt ut fra din spesielle tilstand. Så er det å håpe at akkurat dine behandlere i det offentlige helsevesenet forholder seg aktivt til de tverrfaglige retningslinjene, slik at du får et samordnet behandlingstilbud som er av optimal nytte for deg.

Husk:

  • En vond rygg er vanligvis ikke forårsaket av noen alvorlig sykdom.
  • De fleste med ryggsmerter har ingen skader i ryggen.
  • Personer som er i god fysisk form får også ryggsmerter.
  • Men de får mindre vondt og blir kvitt smertene raskere.
  • Røykere får oftere ryggsmerter.
  • Røntgen viser vanligvis ikke hvorfor du har vondt i ryggen.
  • En rygg i bevegelse blir fortere bedre.
  • Det er kun et fåtall personer med ryggplager som trenger operasjon.