Kirurgi mot svette og rødming

Unormal svetting i hender og i ansiktet samt rødming er et stort problem for svært mange nordmenn. Det finnes mange behandlingsmetoder, men en av de mest lovende består av et lite kirurgisk inngrep i armhulen.

Svette- og rødmeplagerDu har sikkert opplevd det en eller annen gang? At du kommer i en pinlig situasjon og du kjenner varmen brer seg utover begge kinn, små svetteperler i pannen og på ryggen og du ønsker at jorden kunne åpne seg og sluke deg hel? For noen er dette et stort problem, og svettingen kan være i enorme mengder, mer eller mindre konstant og gi svært store sosiale og følelsesmessige problemer. Lenge har svetting og rødming vært et område av medisinen hvor både pasienter og leger har kommet til kort, plagene har neppe hatt like høy status som andre sykdommer. Etter hvert har man fått mer viten om mekanismene bak slike svette- og rødmeplager, og det er også kommet behandlingsalternativer, både psykologiske teknikker og medikamenter. Et kirurgisk inngrep kalt ETS har blitt en suksess de siste årene, og det er vår naboer i Sverige, nærmere bestemt i Gøteborg, som er ledende på denne teknikken.

Skjære bort svetten?
Hvordan kan man kurere svetteplager med skalpellen? Når man svetter og rødmer mer enn normalt er det noe galt med et nervesystem i kroppen som heter "det sympatiske nervesystemet". Systemet er riktignok ikke så sympatisk, fordi det består av nerver som vi ikke selv kan styre, men som styrer automatiske reaksjoner i kroppen, som tarmbevegelser, hjerterytme, pusting - og svetting og rødming. Det sympatiske systemet tar seg av kroppen når vi er stresset, og det parasympatiske er i virksomhet når kroppen er i hvile. Hos noen personer er de normale reguleringsmekanismene for det sympatiske nervesystemet satt ut av spill. Det er derfor en konstant stressreaksjon i deler av kroppen, og hvis det er nervefibrene til huden som affiseres så øker svetting og rødming.

Ved ETS går man inn til det sympatiske systemets "hovednerve" baktil i brystkassen og kutter visse fibre og forbindelser der. Resultatet blir at svette- og rødmeplagene reduseres kraftig eller forsvinner.

Flinke svensker
Under ledelse av kirurgen Göran Claes har man i Gøteborg utført mer enn 6000 slike prosedyrer siden 1987. ETS står for "endoskopic thoracic sympathectomy". I generell narkose gjøres det et snitt i armhulen (snittet er kun 7 med mer langt), litt karbondioksid settes inn i brystkassen for å få plass n ok til å se nervestrengen baktil nær ryggsøylen. Ved hjelp av en elektrisk kniv kuttes visse fibre og forbindelser i nervestrengen, gassen suges ut og såret sys igjen. Prosedyren gjøres så på den andre siden. Så bandasjeres såret med plastbandasjer og etter et par timer tas bilde av lungene for å sjekke at alt er i orden. Pasienten kan så reise og begynne med arbeid igjen etter en dag eller to og sportsaktiviteter etter 10-14 dager. Vanligvis tar inngrepet mindre enn en time, kanskje nærmere en halv time.

Hvor godt virker det?
Metoden har strålende resultater. Rapportene tyder på at 99% har effekt på håndsvetting, 99% på ansiktssvetting og 94% på ansiktsrødming. Inngrepet fører til at svetting over brystvortenivå praktisk talt forsvinner, men noen får kompensatorisk svetting på resten av kroppen. Dette finner sted hos rundt 80% av pasientene. Som regel er denne svettingen mild og godt tolerert, men noen har kraftig svetting og kan bidra til at man angrer på inngrepet (hvilket omtrent 4% gjør). Menn har en hyppigere tendens til slik kompensatorisk svetting. Pulsen senkes på en del pasienter med rundt 10%, og noen blir mer følsom for temperatur med kalde hender og føtter.

Over lengre tid er de fleste fornøyde med inngrepet, nemlig 92% av de som ble operert for håndsvette, 82% ved ansiktssvette og 85% ved ansiktsrødming.

Sjelden komplikasjonerDet er sjelden komplikasjoner ved inngrepet, men blødning eller lekkasje av luft fra lungen er de vanligste, hos rundt en halv prosent av pasientene. Dette retter seg etter et par dager med behandling. Rundt 1% får såkalt Horners syndrom, hvor øyelokket på en side henger litt og pupillen blir mindre. Hos halvparten av disse blir tilstanden permanent. Årsaken er at man har affisert en nerve som styrer øyelokket.

Praktiske opplysninger
Inngrepet utføres ved Akershus universitetssykehus. Ventetiden er ca. et halvt år og er gratis. Du trenger henvisning fra fastlegen din for å bli vurdert om operasjon passer for deg. Ønsker du informasjon om operasjonen kan du kontakte Vivi Sandengen i Foreningen Rød.

Slik får du tak i Vivi:

Vivi Sandengen
Torvet 1
3055 Krokstadselva
Norge
Phone +47 9308 4886
vivi.sandengen@gmail.com

 

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen