Hvorfor må jeg faste før en operasjon?

Hva kan jeg eventuelt drikke? Hva med tyggegummi, røyk og snus? Hvor mange timer? Her får du svar av anestesilege.

Foto: Photoroyalty / Shutterstock / NTB
Foto: Photoroyalty / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hensikten er å unngå lungeskade

Vitsen med faste er å unngå at mageinnhold, eventuelt magesyre kommer over i lungene under innledningen av narkosen. Dette kalles aspirasjon på det medisinske fagspråket og er fryktet fordi det kan forårsaker lungebetennelse og i verste fall kan gi permanent lungeskade.

Spise og drikke før operasjon

Etter et vanlig måltid er magesekken tom etter cirka seks timer. Etter drikke av klare væsker er den tom etter kun to timer. Derfor ber vi pasienter om å faste – det vil si:

  • Ikke spise de siste 6 timene.
  • Ikke drikke væske med partikler, som for eksempel melk eller appelsinjuice med fruktkjøtt, de siste 6 timene
  • Ikke drikke noe som helst de siste 2 timene før du skal legges i narkose.
  • MEN: Inntil 1 time før operasjonen kan du likevel svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

Med dette som utgangspunkt har vi retningslinjer for å sikre at så mange som mulig kommer til narkose uten mageinnhold – samtidig som fastetiden ikke skal være urimelig lang.

Hva er «klare væsker»?

Alle væsker man kan se gjennom regnes som en «klar væske». For eksempel:

  • Vann
  • Saft
  • Kaffe, te (uten melk)
  • Buljong
  • Brus, Farris
  • Gele (uten vaniljesaus)
  • Juicebasert ernæringsdrikk (gjennomsiktige)

Hva med akutte operasjoner, når man ikke har fastet?

Faren for aspirasjon er vanligvis svært liten, mange ganger er det dessuten ikke mulig å vente i 6 til eller for drikke 2 timer ved øyeblikkelig hjelp-inngrep. Det spiller for så vidt ingen rolle hva som er i magen så lenge det ikke kommer over i lungene, men det sikreste er altså at den er tom.

Når vi er nødt til å innlede narkose hos en som ikke har hatt mulighet til å faste, bruker vi egne teknikker som blant annet reduserer tiden hvor luftrøret står ubeskyttet, men faren for aspirasjon kan ikke fjernes fullstendig.

Hva med tyggis? Snus? Røyk?

Tyggegummi, drops, snus og røyk påvirker mageinnholdet ved at man svelger noe større mengder spytt, og nikotin øker magesyren slik at det beste er å unngå snus og røyk, men ingen av disse er tilstrekkelig grunn til å kansellere et inngrep.

Hvorfor heter det faste «etter midnatt»?

Hva er så spesielt med midnatt? Bør jeg spise rett før midnatt? Det er ingen ting spesielt med midnatt! Dette er en gammel versjon av retningslinjene, hverken hensiktsmessig eller forskningsbasert.

Midnatt er brukt som tommelfingerregel for sykehusene, ettersom første pasient må stå opp kl. 06 for å være klar til operasjon kl. 08. Man behøver selvsagt ikke spise rett før midnatt, et kveldsmåltid på den tiden man vanligvis spiser er mer praktisk.

På samme måte – om man vet at man ikke skal til operasjon før etter lunsj - så er en lett frokost kl. 06 ikke bare helt innafor – det er foretrukket praksis. For en del større operasjoner får du en klar ernæringsdrikk både til kvelds og til morgenen. Husk bare å sjekke med personalet at ikke det er blitt omrokeringer på operasjonsplanen.

For eksempel:

Ved planlagt kirurgi er det av og til mulig å «rykke frem i køen» dersom første pasient må strykes, og da er det ekstra viktig at pasient nummer 2 har overholdt fasteretningslinjene slik at det ikke blir unødig utsettelse.

På den annen side: Det er en ulempe om man ankommer operasjonssalen både sulten, uttørret - og irritert! – derfor anbefaler vi å drikke noen desiliter klar væske inntil to timer før operasjonen.

Skal jeg ta mine vanlige morgenmedisiner (tabletter) før operasjonen?

Det er helt OK å ta tabletter inntil 1 time før kirurgi – man svelger dem med kun den mengden vann som er nødvendig for å få dem ned, dette regnes ikke som brudd på fasteretningslinjene.

De fleste vanlige medisiner er det ønskelig at man tar – som vanlig. I tillegg får du mange steder smertestillende og antibiotika i tablettform på forhånd, det vil si om morgenen på operasjonsdagen.

Behov for nye retningslinjer

En utfordring med å skrive fasteretningslinjer er at ikke bare skal de forstås – de må også være omtrent umulig å misforstå! De leses av folk med så forskjellig bakgrunn at det skal godt gjøres at ikke en og annen misforstår.

Derfor er et arbeid i gang med å ikle retningslinjene en bedre språkdrakt, hvor undertegnede er involvert. Den endelige versjonen blir å finne på alle norske sykehus sine hjemmesider i løpet av 2022.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer