Narkose kalles også generell anestesi. Det er en tilstand av dyp søvn og manglende evne til å kjenne smerte. Ordnet anestesi stammer fra gresk og betyr «uten følelse». Å passe på nettopp dette, at man ikke føler noe mens man undergår en kirurgisk prosedyre, er en av de viktigste oppgavene til spesialutdannede anestesileger og anestesisykepleiere.
Hva er anestesi?
Anestesibegrepet inkluderer blant annet narkose, eller generell anestesi. Andre former for anestesi er lokal bedøvelse som affiserer et mindre område, eller en regional bedøvelse som for eksempel bedøver en arm, en fot eller den nedre delen av kroppen.
Vanlige spørsmål og svar før en operasjon
Hva er narkose?
Narkose brukes ved de fleste større kirurgiske inngrep. Dersom man legges i narkose betyr det at man sover gjennom hele operasjonen man skal igjennom. I denne saken ser vi nærmere på nettopp narkose.
Hvordan virker narkose?
Når man legges i narkose, får man ulike anestesimidler i kroppen - noen benyttes til selve innsovningen, noen brukes til å vedlikeholde bedøvelsen mens operasjonen foregår, mens andre stoffer brukes til oppvåkningen etterpå.
Stoffene kan gis i ulike former, vanligvis intravenøst rett inn i blodet, eller ved at man puster de inn i gassform. Hvilke midler og hvilken form de gis i varierer avhengig av type inngrep, pasientens tidligere sykdommer og eventuelle allergier, men felles for midlene som brukes til generell anestesi er at de har følgende som mål:
- De skal medføre søvn / tap av bevissthet under inngrepet
- De skal medføre tap av smertefølelse
- De skal gjøre at man ligger stille
Hva skjer på operasjonstua?
Når man kommer til operasjonsstuen får man en såkalt veneflon, som er en nål tilkoblet en plastslange, satt inn i en vene i armen. Gjennom denne slangen får man blant annet tilført anestesimedikamenter.
Før man blir lagt i narkose vil man igjen bli spurt om ting som nakkeplager, allergier og om man har kunstige eller dårlige tenner. Dette er ting man skal ha blitt spurt om tidligere, men personalet ønsker å være på den sikre siden.
For å oppnå de ovennevnte målene ved generell anestesi får man flere typer medikamenter før og under operasjonen. Først får man smertestillende. Av disse blir man ofte døsig og avslappet, men man er fortsatt våken og kan følge med på forberedelsene til operasjonen.
Videre legges man til rette på operasjonsbordet, og så får man medikamenter som bidrar til innsovning. Disse medikamentene virker typisk svært raskt, i løpet av sekunder, og dette er det siste man merker før operasjonen er over og man våkner opp igjen.
Etter at man har sovnet får man noen ganger også muskelrelakserende medikamenter som får musklene til å slappe fullstendig av, mer enn det man naturlig gjør ved mange av de smertestillende medikamentene man har fått. Muskelrelakserende medikamenter brukes særlig hvis det er spesielt nødvendig at man ligger helt stille under operasjonen og ikke må rykke til med selv de minste reflekser - kroppen din registrerer nemlig fortsatt de stimuli som normalt ville gitt smerter, selv om man ikke merker noe som helst. (1)
Hjelp til å puste
Anestesimedikamentene man får under en narkose vil medføre at luftveisbeskyttende reflekser, som hosting, i tillegg til en normal og regelmessig respirasjon, ikke lengre er mulig. Dette gjør at man må få sikret sine luftveier - man blir intubert, som innebærer at man får et plastrør ned i luftrøret som man kan ventilere, slik at oksygen kommer seg inn og ut av lungene under operasjonen - denne ventileringen gjøres ofte av en maskin. (1)
LES OGSÅ: Hva er normal antall pust i minuttet?
Nøye overvåkning
Det sitter alltid en anestesisykepleier tett ved pasienten under operasjonen. Anestesisykepleieren følger hele tiden med på vitale tegn på at vedkommende har det bra, som blodtrykk og puls, mengde surstoff i blodet, pustebevegelser og mer.
I tillegg undersøkes det kontinuerlig hvor tungt man sover, slik at man kan tilføre mer anestesimedikamenter dersom det er behov for det.
LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar etter en operasjon
Oppvåkning
Når operasjonen nærmer seg slutten vil anestesipersonalet begynne å planlegge oppvåkningen fra narkosen. Avhengig av type inngrep og medikamentene som brukes, vil dette innebære mindre eller opphør av tilførsel av vedlikeholdsmedikamenter, og eventuelt tilførsel av reverserende medikamenter som motvirker effektene av anestesimidlene. Andre stoffer som ofte gis i denne fasen er ytterligere smertestillende og kvalmestillende medikamenter.
Når pasienten igjen er i stand til å puste selv og luftveiene vurderes som trygge, vil man stoppe intubering og kunstig ventilering. Når inngrepet er ferdig og pasienten vurderes som så våken at vedkommendes vitale funksjoner ikke lengre trenger overvåking, kjøres man til oppvåkningsavdelingen, der man får komme seg til hektene i mer fredelige omgivelser. (2)
Kilder:
Oppdatert i sin helhet og utvidet av lege Rune Erlandsen, 22.03.2018. Kilder til revisjon 1) Uptodate 2) Uptodate Opprinnelig kort artikkel ble skrevet av Håkon Olav Leira, lege Lørdag 1. januar 2000