Hva er narkose?
I medisinsk sammenheng betyr narkose bevisstløshet forårsaket av medikamenter. Er du lagt i generell narkose kan du ikke oppfatte, føle, bevege deg, respondere på berøring – eller huske noe.
Generell narkose er avhengig av kontinuerlig tilførsel av narkosemiddel, enten i form av gass tilsatt innåndingsluften, eller som medikament injisert i en blodåre. Når tilførselen stopper våkner du av deg selv. Narkosedybden er en balanse mellom mengden tilført narkosemiddel og intensiteten på kirurgien. Det er ingen fordel å gi dypere narkose enn nødvendig, på grunn av bivirkninger og langsom oppvåkning.
LES OGSÅ: Hva skjer egentlig under en narkose?
Årsaker til våkenhet under generell narkose
Det er flere årsaker til at narkosen kan bli for lett og du kan våkne. Risikoen er avhengig av din helse og hva slags inngrep det dreier seg om.
Dersom du er sterkt skadet og trenger en hasteoperasjon, eller om du har alvorlig hjerte- eller lungelidelse er du mer utsatt fordi vi da må være mer forsiktig med doseringen av anestesimidler.
Vanlige spørsmål og svar før en operasjon
Dersom du til vanlig bruker alkohol og/eller rusmidler er du også utsatt fordi du forbrenner medikamenter raskere. Noen få mennesker trenger uvanlig store mengder narkosemidler fra naturens hånd.
Åpen hjertekirurgi, hastekeisersnitt og kirurgi hvor vi bruker muskelavslappende er også utsatt. Våkenhet kan også forekomme dersom en slangekobling har sviktet eller venetilgang har falt ut slik at anestesimiddelet ikke er kommet inn i blodet. Feildosert narkosemiddel, feiltolket overvåking, eller brått økt kirurgisk stimulus er andre årsaker.
Hvor ofte våkner noen under en operasjon?
Hyppigheten er i ulike studier og et oversiktsøk i Google er anslått til 1–2 av 1000 men dette tallet er verken oppdatert eller representativt. En god studie fra 2007 finner mer realistisk at 1 av 14.500 våkner. Det vil si 0.007 % risiko.
En god studie viser at bare 1 av 14 500 opplever å våkne. Det vil si 0.007 % risiko.
Er du frisk og skal gjennomgå et rutinemessig inngrep er våkenhet med andre ord ekstremt sjeldent.
Hva vi gjør for å unngå våkenhet?
Under hele operasjonen sitter en anestesilege eller anestesisykepleier ved hodeenden av operasjonsbordet og passer på. Vi benytter flere metoder for å holde deg i riktig narkosedybde. Kontinuerlig overvåking av blodtrykk og hjertefrekvens, tåreflod og pupillestørrelse er klassiske. I løpet av de siste tiårene er det i tillegg blitt vanlig å registrere elektrisk aktivitet i hjernebarken, såkalt BIS-overvåking.
For lett narkose oppdages og korrigeres vanligvis før pasienten våkner. Skulle det likevel skje gis ekstradose anestesimiddel raskt, slik at du ikke vil ha noe minne om hendelsen. Oppvåkning behøver heller ikke medføre smerte, men det finnes dessverre eksempler på at langvarig utilsiktet våkenhet – både med og uten smerte – har forekommet.
Våkenhet under kirurgi og vekking er to helt forskjellige ting!
Intraoperativ våkenhet forveksles tidvis med oppvåkningen som skal forekomme ved vekking og fjerning av pusterøret – «tuben» – inne på operasjonssalen, hvoretter de fleste sovner igjen for senere å våkne på ny ute på oppvåkningsposten.
Smertene som paracet ikke hjelper mot
Ønsket våkenhet under kirurgi
Ved en del prosedyrer ønsker vi ikke generell narkose, kun sedasjon. Sedasjon oppnås ved å bruke mindre narkosemiddel, slik at du vil være i stand til å svare på spørsmål når vi snakker til deg. Våkenheten er da tilsiktet og du kan ha uklare minner. Til sist kan enkelte medikamenter gi hallusinasjoner som skaper erindring om våkenhet, men slike minner er ofte feil.
I noen svært få tilfeller ønsker vi våkenhet under kirurgi. Dette gjelder enkelte typer hjernekirurgi der det er viktig at du kan si fra om det du opplever, og at du kan bevege armer og ben. Ved slik kirurgi gis godt med lokalbedøvelse og smertelindring, men du forblir altså våken. Et annet eksempel er ved operasjon for alvorlig ryggskjevhet (skoliose) hvor du kan vekkes under dekke av solide mengder smertestillende, akkurat nok til å bevege på tærne før du igjen får sove.
Forberedelse før kirurgi og oppfølging etter våkenhet
Før narkose ønsker anestesilegen om mulig å snakke med deg og svare på spørsmål, og høre om du har vært utsatt for intraoperativ våkenhet tidligere, da det kan hjelpe oss å forstå om du er spesielt utsatt.
Det viktigste vi som anestesipersonell gjør dersom uhellet først er ute, er å erkjenne hendelsen, beklage, og gjennomgå den med deg. Du har krav på å vite om forløpet av narkosen og årsaken til våkenheten hvis den er kjent.
Heldigvis vil de fleste som har opplevd slik våkenhet komme greit videre uten senvirkninger som mareritt, gjenopplevelser, eller angst for senere narkoser. Enkelte vil likevel slite og ha stor nytte av psykologisk hjelp til å gjennomarbeide hendelsen. Anestesilegen skal alltid foreta en gjennomgang sammen med deg når vi blir oppmerksomme på intraoperativ våkenhet og tilby oppfølging.
Men husk – å oppleve våkenhet under en operasjon er tross alt svært sjeldent, huskes enda sjeldnere og er like sjeldent forbundet med smerte.
