Aktiv dødshjelp – hva er det?
Aktiv dødshjelp er når noen hjelpes til å dø etter deres eget uttrykte ønske. Begrepet dekker normalt både legeassistert selvmord og eutanasi.
Legeassistert selvmord, eller assistert livsavslutning, er når en lege skriver ut medisiner som en pasient selv må innta, med det formål om å avslutte livet sitt.
Eutanasi er når en lege setter en injeksjon i en pasient med det formål om å frembringe døden.
Hva er palliasjon?
Tillatt i noen land
Aktiv dødshjelp er forbudt i Norge. I Nederland, Italia, Tyskland, Belgia, Luxemburg, Sveits, Østerrike, Australia, noen delstater i USA og Canada er dødshjelp lovlig innenfor visse rammer.
Pasienten skal ha fått grundig informasjon om hva som skal skje, og skal være i stand til å ta valg som gjelder seg selv. Pasienten skal forstå konsekvensene av de valgene som tas, og skal ha gitt klart og tydelig uttrykk for at dette er noe vedkommende ønsker. Dette kalles informert samtykke.
Aktiv dødshjelp er aktuelt for pasienter som er alvorlig syke, med store plager fra sykdommen sin, og som ikke vil kunne bli friske.
Dette skjer med kroppen når vi dør
«Passiv dødshjelp»
Dersom legene og helsepersonellet unnlater å gi livsforlengende behandling, eller om de avslutter allerede pågående livsforlengende behandling, er dette ofte blitt omtalt som «passiv dødshjelp». Begrepet «behandlingsbegrensning» er mer presist, og benyttes i økende grad om denne formen for helsehjelp. Dette kan være aktuelt for pasienter som har høy alder og flere kroniske sykdommer, som for eksempel sykehjemspasienter. Det kan også være aktuelt om en pasient ligger på respirator uten håp om å våkne opp igjen. Legene kan da beslutte at respiratorbehandlingen skal avsluttes, slik at pasienten dør.
Behandlingsbegrensning er tillatt i Norge, dog skal det alltid utføres i samråd med pasient eller pårørende. Noen pasienter kan selv uttale seg, mens andre er for syke til det og da blir det viktig å spørre familien og andre som kjente pasienten godt om hva pasienten selv hadde valgt dersom vedkommende var i stand til å velge.
Gjennomsnittlig levealder i Norge
Hvorfor er ikke aktiv dødshjelp lov i Norge?
Aktiv dødshjelp er forbudt i Norge etter straffeloven. Det betyr at det er straffbart å hjelpe pasienter til å ta livet sitt i Norge. Mange argumenterer med at aktiv dødshjelp strider mot selve kjernen i legegjerningen, som er at man ikke skal påføre pasienten skade. Det er et viktig prinsipp i samfunnet vårt er at man ikke skal ta liv – uansett omstendighet.
I en større, norsk spørreundersøkelse med over tre tusen deltakere, viste det seg at flertallet mente at aktiv dødshjelp bør være lovlig.
Diskusjonen om aktiv dødshjelp er komplisert, og berører både medisinske, medmenneskelige, etiske og juridiske aspekter. Blant helsepersonell er det flere enn ellers i befolkningen som mener at aktiv dødshjelp ikke bør være lovlig.
De som er imot aktiv dødshjelp, trekker gjerne frem at pasientene det gjelder egentlig trenger bedre omsorg og pleie. De som er for aktiv dødshjelp trekker frem menneskers medbestemmelsesrett som et viktig aspekt, altså det at mennesker selv skal kunne bestemme over sin egen død.
Målet for begge gruppene er det samme; å gi pasientene en god avslutning på livet.
