Hjelp jeg skal på sykehus!

Dersom du har fått vite at du skal innlegges på sykehus har du ganske sikkert mye å tenke på. Hva skal du ha med deg? Hvordan går det med de hjemme? Og hva er det de skal gjøre med deg på sykehuset?

Det er mange ting som kan gjøre oppholdet ditt lettere. Jo mer du vet om sykdommen din, jo lettere forstår du hva som skjer med deg. Du har sikkert også fått vite noe om hva du skal igjennom. Du skal kanskje opereres, eller til en spesiell undersøkelse. Les igjennom papirene du har fått fra sykehuset og din egen lege.

Lommelegen er et fint sted å lære mer om slike ting. Her finner du mye informasjon om sykdommen din og om undersøkelsene du skal igjennom. Du kan for eksempel bruke vårt søkeskjema til å lete etter informasjon om spesielle tema. Vær oppmerksom på at rutiner kan variere fra sykehus til sykehus.

Er det noe som bekymrer deg kan du snakke med din vanlige lege om det. Denne legen kjenner deg best av alle, og kan forberede deg på hva du møter på sykehuset. Hvis sykdommen din har blitt verre mens du har ventet er det også lurt å snakke med legen din. Legen din kan hjelpe deg med spørsmålene dine, og i verste fall legge deg inn før hvis du måtte trenge det.

Hva skal jeg ta med meg til sykehuset?Husk å ta med deg medisinene dine. Det er viktig for legen å vite nøyaktig hva du bruker. Ta i det minste med en nøyaktig skreven liste over hva du bruker. Alle slags medisiner er viktige for legen, husk på smertestillende, sovetabletter og avføringsmidler. P-piller er også viktig, og det samme er alle former for alternativ behandling og kosttilskudd. Det er ikke alltid at du bruker det samme som din egen lege har skrevet i brevet til sykehuset, ofte skjer det endringer fram til innleggelsen.

Det er lite du trenger på sykehuset. Ta med deg noe behagelig å gå i og noen gode sko. Penger trengs egentlig ikke, men det er greit med noe til kiosken og telefon. Ta med lesestoff til kveldene.

En liten notisblokk er ikke dumt å ta med. Her kan du skrive opp spørsmål du har og ting du ikke har forstått.

Huskeliste: Hva skal du ta med?-Medisinene dine
-Innleggelsespapirene
-Noen penger, men ikke for mye.
-Toalettsaker
-Behagelige klær, morgenkåpe eller treningsdrakt
-Innesko eller tøfler
-Lesestoff
-Papir og skrivesaker

Hva skal jeg ikke ta med?
Fra tid til annen skjer det tyverier selv på en trygg sykehusavdeling. Derfor skal du legge igjen det meste av verdi hjemme. Legg igjen den dyreste klokka og smykkene. Mobiltelefonen lar du også bli hjemme, den får du ikke lov til å bruke inne på sykehuset fordi den kan forstyrre viktig medisinsk utstyr. Husk at du får alle måltider på sykehuset, så det er ikke så mye penger du trenger. Ta med litt til kiosk og ukeblader.

Ikke ha med mer penger og verdisaker enn nødvendig

Hva med de hjemme?Det er ikke alltid lett å si hvor lenge et sykehusopphold kan vare. Sykdommen kan være mer langdryg enn ventet, eller det kan oppstå komplikasjoner underveis. Du kan trenge hjelp til å passe barn, eller noen andre kan være avhengig av din daglige omsorg og hjelp.

I alle kommuner finnes det et "Kontor for hjemmebaserte tjenester". Her ordner de hjemmesykepleie, fysioterapi, hjemmehjelp og mye annet. Telefonnummeret finner du i telefonkatalogen, eller du kan ringe kommunenes sentralbord.

InnleggelsenHvor skal jeg møte opp?Hvis du ikke har fått annen beskjed skal du møte i Mottagelsen på sykehuset. Dette er ikke det samme som hovedinngangen, men vet du ikke hvor mottagelsen er, er det greit å spørre deg fram i hovedinngangen. Les likevel grundig gjennom papirene du har fått fra sykehuset, kanskje står det nærmere informasjon der.

Hvordan skal jeg reise?
Det er alltid vanskelig med egen bil ved et sykehus, parkeringsplassene virker alltid å være fulle. Prøv derfor å bruke buss, tog eller trikk eller drosje. Du har ikke krav på en parkeringsplass. Du får ikke betalt drosje hvis du ikke strengt tatt behøver det. Hvis du selv mener du trenger det, kontakt din egen lege.

Hva skjer så?Her blir du tatt imot av en sykepleier. Pleieren vil hilse deg velkommen og ta en liten prat. Så skal du veies og måles, og det vil ofte bli tatt noen enkle undersøkelser. Hvis det trengs tas det en hjerteprøve (EKG) og noen blodprøver.

Sykehuset har på forhånd fått tilsendt papirene fra din egen lege, og sykepleierne i mottagelsen vil undersøke om informasjonen her er korrekt.

Etter at du er ferdig i mottagelsen følges du opp til den sengeposten du skal ligge på av en av pleierne.

Legen kommerAllerede den første dagen vil du møte en lege. Alle pasienter som ankommer sykehuset skal gjennom en grundig legeundersøkelse. Legen vil lytte på lunger og hjerte og kjenne på magen og mer til. Legen vil også spørre deg om sykdommen din, og vil høre om det har skjedd noe med deg eller sykdommen din den siste tiden.

Denne undersøkelsen foregår enten på rommet ditt eller på egne undersøkelsesrom.

Legen vil her bestemme hva som skal gjøres videre med deg og hvilke medisiner du skal bruke.

De neste dagenePå sykehuset er som oftest dagene korte og kveldene lange. Du vekkes tidlig til morgenstell og frokost, og så går det slag i slag med legevisitt, undersøkelser, medisiner og måltider.

Du blir vekket i tide til morgenstell og frokost og morgenmedisinen, vanligvis klokka 0700. Skal du opereres, får du ikke frokost, det er viktig med en tom mage. Medisiner deles ut mange ganger om dagen. Avdelingen har 4 faste medisinrunder i løpet av dagen, nært knyttet til måltidene. Men selvsagt får du medisinene når du trenger dem, ofte utenom de faste rundene.

Legevisitten
I løpet av formiddagen kommer legevisitten. Her kommer det alltid en lege, men det kan komme mange, og de er oftest sammen med sykepleieren din. Legen spør hvordan du har det, undersøker deg om det trengs og bestemmer hva som skal gjøres framover. Det er nå du må spørre hvis det er noe viktig du lurer på.

Legen har på forhånd gått igjennom journalen din og de siste blodprøvene og undersøkelsene. Dette gjør de sammen med sykepleieren din på "previsitten", et kort møte før legevisitten.

Sykepleierne
Sykepleierne er de du ser oftest. De kommer innom flere ganger om dagen, med medisinene dine og for å se hvordan du har det. I tillegg kan du ringe på dem med en knapp eller ei snor fra senga der du ligger. Gjør det hvis du er bekymret eller har noen viktige spørsmål.

Måltider Vanligvis serveres det 4 måltider på sykehuset.

Frokost ca. kl. 08.00, lunsj klokka 12, middag klokka 16 og kveldsmat klokka 20. I helgene er det ofte bare tre måltider. Noen avdelinger har begynt med buffet. Da står det et matbord dekket i avdelingen, og der kan pasientene forsyne seg selv, når de vil og hvor mye de ønsker. Ofte er matlysten dårlig når du ligger på sykehuset. Prøv likevel å få i deg noe, om så det bare skulle være en kjeks, en bit karamellpudding eller en is. På de fleste sykehusene kan du be om spesialmat hvis du ikke klarer å få ned noe av det som serveres de andre.

Telefon
Husk at du ikke kan bruke mobiltelefonen på sykehuset, den kan forstyrre viktige medisinske apparater. Legg den likegodt igjen hjemme, så blir den ikke stjålet heller.

På alle avdelinger finner du en mynt eller korttelefon, og dette vil personalet hjelpe deg med. Noen sykehus har også telefoner ved hver seng.

Be dine venner ringe etter 12, og ikke for seint om kvelden.

Må jeg ligge i senga hele tida?
Neida. Hvis du ikke skal til en undersøkelse eller venter på legevisitten, kan du ofte gå rundt på avdelingen hvis du kjenner deg i form til det. Si fra til personalet hvor du går, spesielt hvis du forlater avdelinga. Det kan tenkes at legen eller pleieren ønsker å få tak i deg igjen.

Hvis du føler deg i fin form og sykdommen tillater det, kan du ofte få reise fra avdelinga på kvelden, kanskje i hele helga. Spør sykepleieren din om dette, så avgjøres det i samråd med legen din. Permisjonsreisene må du vanligvis betale selv.

Jeg må røyke!
Flere og flere sykehus blir nå helt røykfrie. Du må som oftest gå utenfor sykehuset for å ta deg en røyk. Dette er innført fordi mange av pasientene som ligger på sykehuset plages av røyklukt, noen er allergiske og mange er kvalme. Noen avdelinger har fortsatt røykerom Du kan be om hjelp til å komme deg ut eller til røykerommet.

Vis hensyn til medpasientene dine, det er mange som er så dårlige at de blir sykere av selv røyklukta i klærne dine.

Hjelp, det er så mye jeg lurer på?
Be gjerne om en ekstra prat med legen din eller sykepleieren. Ofte kan det være ting du ikke husker på visitten, og noen ganger tør du ikke spørre om det på rommet når det er andre pasienter der. Skriv gjerne ned spørsmålet, så har du det klart til legevisitten. Personalet klarer vanligvis å sette av tid til en ekstra prat, selv om det blir utover dagen..

Sykehusprest
Alle sykehus har en sykehusprest. Denne står til rådighet for samtale hvis du ønsker det.

Sosionom
Sosionomen vil gi deg råd om hjelpeapparatet rundt deg når du kommer hjem, og økonomiske støtteordninger.

Ernæringsfysiologen
Ernæringsfysiologen er eksperten på kosthold. Hvis du har fått beskjed av legen om et spesielt kosthold kan du få hjelp av ernæringsfysiologen til å komme i gang med dette.

Tolk
Alle sykehus ordner kan skaffe tolk hvis du trenger det, og det er spesielt viktig at du forstår alt som sies ved utskrivningen.

Hvis du ønsker å prate med prest, sosionom eller ernæringsfysiolog spør du en av personalet på avdelingen din

Hjelp, jeg skal skrives ut
En av legene som har behandlet deg og en sykepleier vil komme til deg for en samtale før utskrivningen. Nå vil du få vite hva som har skjedd og hva som skjer videre. Mange pasienter blir innkalt til etterkontroll. Ellers vil du få vite hvilken behandling du skal igjennom videre.

Andre ting som tas opp kan være kosthold, opptrening, hjemmehjelp og sykemelding.

Du vil også vanligvis få et skriv med deg med de medisinene du skal bruke og nødvendige resepter.

Hjelpe meg, jeg er ikke fornøyd med behandlingen min

Er det noe du er misfornøyd med, ta kontakt med legen eller sykepleieren din. Hvis du synes dette er vanskelig, kan du be om å få snakke med avdelingssykepleieren. Husk at alle som arbeider på sykehuset har taushetsplikt.

Mange avdelinger har egne skjemaer for ros og ris.
Hvis du fortsatt er misfornøyd etter at du kommer hjem, kan du skrive dette i et brev til avdelingsoverlegen der du lå. Hvert fylke har også et pasientombud som spesielt tar seg av klager på pasientbehandling.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Det kan være lurt å høre med din egen lege før du klager, da kan noen misforståelser ryddes unna raskere, og du kan få hjelp til å beskrive problemene tydeligere.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Harald Dobloug
Ledig nå
Birgitte Lund Saltvik
Ledig nå
Michael Kumar
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-