Å bruke blodigler i behandling ved sykehuset, er ingen ny metode, men trolig er det ikke alle som er kjent med behandlingen.
Ifølge Forskning.no har blodiglene hatt en sentral plass i medisinen i mange år, og så sent som i 1959 var det mulig å få kjøpt igler på norske apoteker.
- Behandlingen er ikke veldig utbredt, men det brukes når det er behov for å drenere ut overskuddsblod fra påsydde legemsdeler, sier Rasmus Thorkildsen, leder ved seksjon for overekstremitets- og mikrokirurgi, ortopedisk klinikk, ved Oslo universitetssykehus.
Dette er typisk arbeidsulykker, hvor en uheldig snekker har kappet av en finger eller lignende, som skal sys på igjen.
Blodiglene biter seg fast i den påsydde legemsdelen, og spytter inn et blodfortynnende enzym som suger ut blod.
- Blodiglene kan brukes på fingre, eller andre kroppsdeler som er blitt sydd på. Igler er kun nyttige hvis det er venene (som drenerer blodet tilbake til kretsløpet) som går tett, og er et supplement vi bruker dersom det ikke er aktuelt å reoperere for å sy nye vener, sier Thorkildsen.
Oppbevares i et akvarium
En fullt utvokst blodigle kan bli opptil 20 centimeter lang, men som regel blir de ikke lengre enn 10 centimeter. Blodiglene har sugeskåler i begge ender, og det er den minste sugeskålen som omgir munnen med sine tre skarpe sagtakkete kjever, som trenger gjennom huden.
- Blodiglene som brukes ved Oslo universitetssykehus, bestilles fra Wales, og oppbevares i et akvarium på avdelingen. Etter bruk blir iglene avlivet, sier Thorkildsen.
Første replantasjon i 1962
Ifølge Sykepleien.no får rundt 60-70 nordmenn sydd på avkappede fingre. I tillegg kommer det en del pasienter som får påsydd tær, hender og føtter. En sjelden gang er det behov for å sy på peniser, ører, neser og haker. Prosedyren kalles replantasjon, og det første vellykkede forsøket var det Ronald Malt i USA som sto bak, i 1962.
Lav blodprosent (anemi)
I Norge ble første replantasjon gjort i 1983, etter at en ung sagbruksarbeider hadde et uhell med sirkelsag, som førte til at hånden måtte sys på igjen.
Ifølge Nasjonal behandlingstjeneste for akutt replantasjonskirurgi, ligger overlevelsesprosenten av replanterte kroppsdeler i Norge på rundt 80 prosent.
LES OGSÅ: Alt du lurer på om operasjonssår
Effekt ved behandling
Som regel brukes én igle av gangen, men det avhenger av hvor stort område man ønsker å drenere. Man kan fint sette på flere samtidig, ifølge Thorkildsen.
- Iglene har et blodfortynnende stoff i bittet sitt, som gjør at det siver jevnt i flere timer fra bittstedet etter at iglen har sluppet taket. Når det slutter å blø må vi sette på nye, så man må gjenta iglebehandling flere ganger. Vi må holde på lenge nok til at ny venedrenasje har blitt etablert, så denne behandlingen pågår i cirka 10 dager hos oss.
Hvor ofte behandlingen har ønsket effekt, kommer an på situasjon og tidspunkt.
- Generelt kan man si at iglebehandling har størst sjans for å lykkes hvis det er et lite vev som skal dreneres, for eksempel skader der amputasjonsnivået er et stykke ut på fingeren, og hvis venesviktet skjer sent i forløpet. Dette er fordi iglene skal avlaste den venøse sirkulasjonen lenge nok til at nye vener etableres.
Denne prosessen starter med én gang fingeren er sydd på, men det tar rundt én til to uker før nye vener er på plass.
- Derfor er vår praksis å reoperere for å sy nye vener kirurgisk dersom venesirkulasjonen svikter tidlig i forløpet, siden iglebehandlingen da har mindre sjans for å lykkes, forklarer Thorkildsen.
Et lite rottebitt ble alvorlig for Astrid
Ikke alltid en mulighet
Det er ikke alltid det er mulig å sy på igjen kroppsdelen som har blitt kappet av. Noen ganger har pasienten andre, mer alvorlige skader som må prioriteres, eller så er kroppsdelen såpass skadet at det ikke er mulig å redde. Så lenge man får i gang blodsirkulasjonen igjen, vil det i de fleste tilfeller gå bra. Om den svikter, kan legemsdelen som er påsydd, dø.
Kroppsdelen som er påsydd må holdes hevet over hjertehøyde, og rommet bør holde en høy, jevn temperatur, for å forhindre sammentrekninger av kar.
LES OGSÅ: Sår: Stripse, lime eller sy?
Fascinerende
Om man er pasient og ikke kjenner til behandlingen fra før, kan det kanskje komme som en overraskelse. Thorkildsen forklarer at de fleste pasienter takler det helt fint, så lenge de får forklart prosessen, og hva de ønsker å oppnå med iglebehandlingen.
- Iglene vi bruker er medisinske igler, laget kun for dette formålet. Mange pasienter fascineres også av behandlingen.
