Angsttilstander hos barn

Angst kan være et normalt symptom eller ledd i en angsttilstand, men det kan også være delsymptom i en annen lidelse som depresjon, en tvangstilstand eller en alvorlig sinnslidelse.

SIST REVIDERT 28. mars 2019 kl. 14.17
Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Definisjon 

Angst er et vanlig symptom, et av de vanligste hos barn og unge, også de som er friske. Vi snakker om angsttilstand som en følelsesmessig forstyrrelse eller lidelse der angsten er "abnormt forsterket" hos et barn som ellers utvikler seg normalt.

Angst kan være et normalsymptom eller ledd i en angsttilstand, men det kan også være delsymptom i en annen lidelse som depresjon, en tvangstilstand eller en alvorlig sinnslidelse.

De vanligste formene ved angsttilstander hos barn er:

  • separasjonsangst der barnet er redde for å bli adskilt fra foreldrene
  • fobier der barna er redde for bestemte fenomener, f. eks dyr eller insekter
  • sosialangst der barna er redde for fremmede

    Ofte kan en se kombinasjoner av disse, for eksempel hos barn som vegrer seg for å gå på skolen. Gråt og uttrykk for tristhet følger ofte angsten.

    Panikkangst
    er en litt spesiell angsttilstand der en kan se tilbakevendende anfall av svær og plutselig angst, ofte dødsangst. Denne følges av kroppslige symptomer som hjertebank, skjelving, tørr munn, pustevansker, kvelningsfornemmelse, kvalme og svimmelhet.

    ForekomstAngsttilstander er vanlige. 5-10 % av alle barn kan ha slike tilstander.

    ÅrsakerOfte kan en finne forklaringer i:

  • barnets personlighet. Barn som utvikler angsttilstander har ofte "alltid vært litt engstelige som type".
  • vonde opplevelser som det å miste nære personer, bli utsatt for overgrep eller ulykker kan utløse eller forsterke angstfenomener.
  • forhold i familien kan være viktige. Angstlidelser eller andre fenomener hos de voksne kan også komme til uttrykk som engstelse hos barnet. Barnet blir "bærer av angsten", og må kanskje være hjemme for å "passe på mor eller far".

    Behandling

    Må rette seg mot de faktorene som utløser og opprettholder angsten:

  • Hjelp til at de voksne får løse sine problemer kan være sentralt. Ofte kan det være nyttig at hele familien får behandling.
  • Behandling som består i at barnet trener på å mestre angsten i det daglige, ved hjelp av tankene, og ved gradvis å utsette seg selv for det som er skremmende.  Dette kan være til god hjelp.
  • Noen av barna vil ha nytte av hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, f.eks gjennom leke- eller samtaleterapi.

    Medikamentell behandling er sjelden aktuelt. Noen store barn og ungdommer kan ha nytte av medikamentell behandling ved panikkangst, der de samme medisinene som anvendes mot depresjoner kan ha effekt.

    PrognoseMange av disse barna (ca 2 av 3) blir etter noen tid kvitt sine plager og blir helt friske. Noen beholder sin engstelige legning, kanskje også sine angstplager, opp i voksen alder. For dem blir det viktig å lære seg å takle angsten i det daglige, og mange kan utvikle gode strategier i forhold til dette. Moderne behandlingsmetoder, der en trener på å møte det en er redd for, viser lovende resultater. Mange steder finnes selvhjelpsgrupper.

    Rapporter om feil i artikkelen?