Ultralyd er betegnelsen på lyd i et frekvensområde godt over menneskelig hørsel, i området 2 til 15 megahertz.

LES OGSÅ: Slik beregner leger og jordmødre fødselstermin

Hva er ultralyd?

Ved ultralydundersøkelser sendes det lydbølger inn i kroppen. Lydbølger reflekteres og sendes tilbake til ultralydapparatet som tolker denne lyden som reflekteres, og omgjør dette signalet til et bilde som vi kan se. Ultralyd er enkelt, ufarlig og billig - derfor brukes ultralydundersøkelser ofte som det første trinnet i en utredning av sykdom eller plager. En trenet undersøker kan avklare mye med ultralyd, men i en del tilfeller er det nødvendig med supplerende undersøkelser i form av MR eller CT for å få en bedre oversikt, og for å karakterisere eventuelle forandringer nærmere.

Ultralydundersøkelsen

De fleste ultralydundersøkelser gjøres med pasienten liggende på en benk. I Norge er det normalt røntgenleger som utfører undersøkelsen, mens for eksempel i USA er det egne utdannede ultralydteknikere som gjør dette. Andre medisinske grupper bruker også ultralyd i varierende grad, som jordmødre og gynekologer, hjerteleger, enkelte allmennleger og revmatologer.

Man må ta av seg klærne i det området som skal undersøkes, og legen legger en spesiell gelé på huden, som sikrer god kontakt mellom lydhodet og huden. Lydhodet plasseres på huden over det aktuelle området av interesse, og beveges og flyttes frem og tilbake for å finne det beste stedet å se inn i deg på, og for å se forskjellige organer. Undersøkelsen gjør ikke vondt, men i en del tilfeller må man trykke bestemt mot huden for å oppnå gode bilder.

Legen ser underveis på skjermen og lagrer aktuelle bilder og videosekvenser, og som regel kan man få vite i etterkant av undersøkelsen hva legen har funnet eller ikke funnet. På bildene kan man måle organer og eventuelle forandringer, registrere blodgjennomstrømning eller rett og slett bare avbilde normale eller unormale organer og forandringer i kroppen. Bildet på skjermen er dynamisk, som vil si at det beveger seg i sanntid, og radiologen fryser bilder eller lagrer videosekvenser underveis for dokumentering. En vanlig undersøkelse tar som regel ikke mer enn 10-15 minutter, avhengig av hva som undersøkes, og etter at man har tørket av seg gelén kan man gå. Svaret på undersøkelsen blir sendt videre til legen som har bestilt undersøkelsen.

LES OGSÅ: Alt om ultralydundersøkelsen ved graviditet

Hva brukes ultralyd til?

Mange organer kan undersøkes med ultralyd, men det aller vanligste området som skal vurderes er magen. Forut for en slik undersøkelse er det vanlig å måtte faste, og det kan ofte være en fordel å ha en full urinblære. Dette letter vurderingen av henholdsvis galleblære og forholdene ved urinblæren og bekkenet.

Noen andre organer som særlig kan undersøkes med ultralyd er

• Hjertet
• Livmor med foster
• Blodårer på halsen, armer og bein
• Sener og muskler
• Forandringer i hud, testikler og bryst

På småbarn kan man til og med undersøke hjernen gjennom de såkalte fontanellene, myke områder uten bein i kraniet, som lukker seg når barna blir større.

Ultralyd brukes også til veiledning ved prøvetakning av forandringer, eller ved tapping av for eksempel væske fra et organ eller i et bestemt område. I slike tilfeller kan man med ultralyd se nøyaktig hvor en punksjonsnål befinner seg, slik at prøven tas av riktig område. Generelt kan man si at lever, nyrer, galleveier, bukspyttkjertel, hovedpulsåre og andre blodårer, blære, testikler, skjoldbruskkjertel, hjerte, bryst, foster og overflatiske strukturer, sener/ledd, samt lymfeknuter kan vurderes ganske godt med ultralyd. Andre organer, som for eksempel tykktarm, lunger og bein er vanskeligere å vurdere med ultralyd, og til dette bruker man gjerne andre metoder - hvilken metode som er best for å vurdere et bestemt organ vil røntgenlegene vurdere.

Bildene

Det er ikke lett å forstå ultralydbilder hvis man ikke har trening med det. En svakhet med ultralyd er at kvaliteten er veldig avhengig av hvor flink den som gjør undersøkelsen er.

Å vurdere en mage med ultralyd er litt som å se gjennom et nøkkelhull - det kan være vanskelig å få oversikt over alt, og det er viktig å se nøye etter spesifikke forandringer, ellers kan det være lett å overse sykdom. På grunn av dette er ultralyd aller best når man har en konkret problemstilling og skal lete helt spesifikt på et sted eller etter en bestemt forandring. Ultralydbildene er i etterkant heller ikke lette å vurdere for andre enn den som har tatt dem, og ultralydundersøkelsen inkluderer også den vurderingen som er gjort under selve scanningen, det vil si alt det som legen ser på skjermen og som ikke nødvendigvis er avbildet.

Teknologi

Teorien og fysikken bak ultralyd er forsåvidt enkel, men det er komplisert teknikk og databehandling som gir tolkbare bilder på skjermen. Et ultralydapparat består av en avansert datamaskin med en skjerm, og en ledning med et såkalt lydhode i enden. Lydhodet plasseres på kroppen, og fra lydhodet sendes det ut lydbølger inn i kroppen. Disse lydbølgene reflekteres av vevene de treffer og sendes tilbake mot lydhodet og registreres der. Styrken på lydbølgen, tiden det tok å komme tilbake og retningen den kommer fra registreres, og ut fra dette kan signalet registreres som en pixel/prikk i et bilde, med en gråtone som svarer til intensiteten.

Lydbølgene som kommer tilbake plasseres på denne måten i et bilde, slik at man får en billedmessig fremstilling av de reflekterte lydbølgene. Radiologen kan justere en mengde innstillinger på ultralydapparatet, slik at for eksempel bildedybden, kontrastnivå, gråtoner, størrelse og oppløsning kan endres, avhengig av hva som undersøkes. I tillegg kan man fremstille blodstrøm i blodårer og organer, ved hjelp av den såkalte Doppler-effekten. De fleste ultralydapparater brukt på sykehus står på hjul og er ganske store, men det finnes bordapparater på størrelse med en bærbar datamaskin, og også mindre apparater på størrelse med en mobiltelefon.

LES OGSÅ: Også menn bør få underlivundersøkelse

Risiko

Ultralyd er så vidt vi vet en helt ufarlig undersøkelse. Enkelte har hevdet at det ikke er bra for fosteret å bli undersøkt med ultralyd for mye i svangerskapet, men det er ingen allment aksepterte holdepunkter for dette. En ultralydundersøkelse innebærer normalt ingen kontrast intravenøst, men det finnes kontrastmidler som kan gis for å gi bedre fremstilling av for eksempel en leversvulst under ultralydundersøkelsen - disse midlene er også ufarlige. Siden ultralyd ikke innebærer noen farlig stråling blir metoden ofte valgt som første undersøkelse i en utredning, og benyttes særlig ved undersøkelse av barn og gravide, der det er spesielt viktig å begrense mengder røntgenstråling (som ved røntgen- og CT-undersøkelser).

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert av Rune Erlandsen, lege, 18.12.2017. Opprinnelig ble artikkelen skrevet 21.06.2007, av Roar Pedersen, røntgenlege.