Vanskelig vurderingDe fleste blir urolige og engstelige hvis ikke alt er som det skal være med et barn. Er noe galt? Er legeundersøkelse nødvendig? Eller er tilstanden uskyldig slik at undersøkelse kan vente? Svarene på disse spørsmålene er ikke alltid så innlysende. For eksempel kan symptomer som hoste eller diaré være uskyldige sykdomstegn, men også viktige signaler om alvorlig sykdom.
Det er stor forskjell på å tolke symptomer hos spedbarn, småbarn og store barn. Felles er at det er vanskelig å vite hvor sykdom og smerter sitter. Vær oppmerksom på at barn som snakker godt også kan ha problemer med å beskrive symptomer og si nøyaktig hvor det gjør vondt.
I vurderingen av et sykt barn er bruk av sansene viktige. Se, lytt, lukt og føl. Vær særlig oppmerksom på endringer. Oppfører barnet seg uventet? Er det tegn eller trekk du ikke har sett før? Gå gjennom denne sjekklisten når du vurderer barnet:
- Allmenntilstanden. Er barnet i god eller dårlig allmenntilstand? Kroppsholdning, ansiktsuttrykk og barnets aktivitet gir deg viktig informasjon (se også her). Et barn som er våkent og kvikt, som drikker og leker, er det ingen fare med, selv om feberen er 38,5 grader og snørret renner. Barnet er i god allmenntilstand. Et barn som er slapt og stille og uten interesse for omgivelsene er i dårlig allmenntilstand og trenger legeundersøkelse.
- Kroppstemperaturen. Har barnet feber? Er feberen høy? Feber vil si at kroppstemperaturen - målt i endetarmen - har steget til over 38,0ºC.
- Pusten. Får barnet i seg nok luft? Er pusten anstrengt og tung eller raskere enn vanlig? Piper eller surkler det når barnet puster?
- Væske. Får barnet i seg nok væske? Tisser det normalt mye, eller sjeldnere enn vanlig? Har urinen vanlig lys farge, eller den konsentrert og mørk?
Noe er galt hvis allmenntilstanden er dårlig, hvis barnet har høy feber, puster tungt eller tisser lite og har mørk urin. Noe er sannsynligvis også galt hvis du har på følelsen at noe er i veien, selv om du ikke helt kan si hva. "Magefølelsen" din er en viktig informant.
Ring lege hvis noe er galt eller hvis du er i tvil. Beskriv observasjonene du har gjort. Fortell hvordan du vurderer situasjonen. Foreldre er spesialister på sine egne barn, og er de som lettest kan oppdage det hvis noe er i endring.