Vitamin D

I disse matvarene finner du vitamin D. Ved mangel på vitamin D kan skjelettet bli skadet.

D-VITAMIN: Vitamin D dannes i huden når sollys, UVB-stråler, treffer huden. Foto: Shutterstock, NTB scanpix
D-VITAMIN: Vitamin D dannes i huden når sollys, UVB-stråler, treffer huden. Foto: Shutterstock, NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Vitamin D er viktig for at kalsium skal tas opp i tarmen, regulerer nivået av kalsium i blodet og bidrar til reabsorpsjon av kalsium i nyrene, sier Mathilde Enger, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus universitetssykehus.

D-vitamin er ifølge Store medisinske leksikon kjemisk sett steroler og omfatter foruten de naturlig forekommende ergocalciferol (vitamin D2) og cholecalciferol (vitamin D3, 1,25-dihydroksyvitamin D2) en del andre steroler.

EKSPERT: Mathilde Enger, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus universitetssykehus. Foto: Privat
EKSPERT: Mathilde Enger, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus universitetssykehus. Foto: Privat Vis mer

Vitamin D i den aktive formen kalles kalsitriol.

Hvilke matvarer inneholder vitamin D?

Vitamin D dannes i huden når sollys, UVB-stråler, treffer huden. Pigmentmengden regulerer produksjonen. Mennesker med lys hud produserer mer enn mennesker med mørk hud og eldre mennesker.

- Sol er en viktig kilde til vitamin D. Befolkningsstudier viser at mange nordmenn får i seg for lite vitamin D, spesielt i vintermånedene, sier Enger.

Det er i tillegg flere kilder til vitamin D, ifølge ernæringsfysiologen.

  • Fet fisk som laks, ørret, sild, kveite, makrell
  • Rogn og torskelever
  • Eggeplomme
  • Meierismør
  • Tran
  • Utvalgte margarin- og melkeprodukter som er tilsatt vitamin D.

- Man har ikke vondt av tilskudd hvis man ikke spiser mye fet fisk. Man anbefaler også tilskudd til de fleste i vintermånedene, sier Enger.

Hun presiserer at man bør forholde seg til normal dosering av tilskudd, hvis ikke man får anbefalt mer av legen etter påvist mangel.

LES OGSÅ: Lite matlyst, hva kan årsaken være?

KILDER TIL D-VITAMIN: Fet fisk, rogn, torskelever, eggeplomme,  meierismør, tran, utvalgte margarin- og melkeprodukter som er tilsatt vitamin D. Foto: MAGNAR KIRKNES, VG
KILDER TIL D-VITAMIN: Fet fisk, rogn, torskelever, eggeplomme, meierismør, tran, utvalgte margarin- og melkeprodukter som er tilsatt vitamin D. Foto: MAGNAR KIRKNES, VG Vis mer

For lite eller for mye vitamin D

Vitamin D er fettløselig og lagres i kroppen. Det er derfor viktig at inntaket over tid ikke er for høyt. Helsedirektoratet anbefaler at barn fra fire uker får tilskudd av vitamin D.

For barn opp til 9 år anbefales det 10 mikrogram vitamin D daglig. Det samme gjelder opp til 75 år, men eldre og de som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med vitamin D for å oppnå inntak på 10 mcg vitamin D daglig for voksne og 20 mikrogram vitamin D daglig for eldre.

– Hvis man får for lite eller for mye over lang tid kan det går ut over skjelettet, sier Enger.

LES OGSÅ: Magnesiummangel

– Ved for lite vitamin D vil man få dårlig opptak av kalsium og ved for mye vil man få for mye opptak av kalsium, utdyper hun.

Det kan føre til osteomalasi og osteoporose.

  • Osteomalasi er ifølge SML en skjelettsykdom som skyldes redusert innhold av kalsiumsalter i knoklene. Dette fører til at knoklene kan bøyes og deformeres.
  • Osteoporose, bedre kjent som beinskjørhet, betyr at beinmassen tynnes ut inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer