«Overvekt og fedme er viktige folkehelseutfordringer som må møtes med tiltak på samfunns-, gruppe- og individnivå. Nasjonalt råd anbefaler at avgift på sukker, tilsatt sukker i alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer økes.»
Dette er forslaget til vedtak fra Prioriteringsrådet, som skal diskuteres i deres neste møte, 18. mai 2015.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener at et slikt tiltak for barn og unge er særlig viktig, og peker på helsestasjonen og skolehelsetjenesten som viktige aktører i helsetjenestens forebyggende arbeid, ifølge Dagens Medisin.
Det er i tillegg mye som tyder på at de nasjonale retningslinjene for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for forebygging og behandling av overvekt og fedme, ikke følges godt nok opp i kommunene, ifølge Rådet.
LES OGSÅ: Bør du bytte ut energibaren med Big Mac?
– Vi spiser for mye sukker
Helsedirektoratet sier at maksimalt 10 prosent av energien vår bør komme fra sukker, men egentlig får vi i oss mye mer.
– 10 prosent gjelder alt av tilsatt sukker. Litt av kvoten bruker man opp i løpet av dagen på yoghurt med tilsatt sukker, tomatsaus, syltetøy. Det er faktisk litt sukker i mange ting, har Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Synergi Helse, tidligere uttalt til Lommelegen.
Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring, synes det er bra at Prioriteringsrådet vil å øke avgiften på sukker.
– Vi spiser helt klart for mye sukker. I snitt spiser vi 13 prosent av energien vår fra sukker, som er over øvre anbefalingsgrense på 10 prosent, sier Jacob Juel Christensen, som er klinisk ernæringsfysiolog.
Han synes at økte og reduserte avgifter på henholdsvis usunne og sunne matvarer er viktige strukturelle virkemidler som kan bedre folkehelsa.
– Det er store helsegevinster for befolkningen, for enkeltindivider, og i tillegg store besparelser for helsebudsjettet, legger Juel Christensen til.
LES OGSÅ: Det er nå du trenger å spise mye fet fisk
Tror flere tiltak må til for bedre helse
Han mener likevel at slike tiltak vil ta for lang tid, og det er ikke kraftige nok tiltak.
Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring støtter seg til følgende anbefalinger for bedre helse:
- Forebyggende helse bør prioriteres i helsebudsjettet
- Kunnskapsnivået om ernæring og fysisk aktivitet bør økes
- Kostrådene bør aktivt formidles til befolkningen
- Strukturelle virkemidler bør brukes aktivt. Det innebærer blant annet aktiv bruk av prispolitikk og styring av markedsføringen av usunne matvarer. Det bør være forbudt å markedsføre usunne matvarer og drikke med mye tilsatt sukker til barn og unge.
- Kostholdet i Norge bør kartlegges jevnlig
- Legge til rette for økt fysisk aktivitet
Kilde: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
LES OGSÅ: Nordmenn drikker ikke mindre enn før
Spiser mer sukker enn frukt og grønnsaker
Ernæringseksperten ser et klart forbedringspotensial i prispolitikken i Norge.
– Sukkervarer og leskedrikker utgjorde en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt og bær, grønnsaker og potet, og brød- og kornvarer. I 2012 var utgiftene til sukkervarer og leskedrikker nesten tre ganger så store som utgifter til fisk, forteller Juel Christensen.
Matoljer og fett, mineralvann og leskedrikker, melk, ost, egg og fisk er de matvaregruppene som har økt mest i pris, viser tall fra Helsedirektoratets siste oppdatering av Utviklingen i norsk kosthold .
Men det er ikke bare sukker vi burde kutte ned på, ifølge Juel Christensen.
– Kjøtt har gått litt ned de siste årene, og er nå like billig som i 2000. Allikevel bruker vi mest av pengene våre på kjøtt - tre ganger så mye som på fisk, påpeker han.
- Har du spørsmål om kosthold, overvekt, undervekt, dietter, kosttilskudd og matvarevalg? Send inn ditt spørsmål til klinisk ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen.