Vedvarende ereksjon (priapisme)

Med priapisme menes langvarig smertefull ereksjon som ikke skyldes seksuell opphisselse. Oppsøk lege, det haster med behandling.

GÅR IKKE EREKSJONEN TILBAKE: Vedvarende ereksjon er en tilstand som krever rask legehjelp. Varer ereksjonen for lenge kan det skade svamplegemet i penis. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GÅR IKKE EREKSJONEN TILBAKE: Vedvarende ereksjon er en tilstand som krever rask legehjelp. Varer ereksjonen for lenge kan det skade svamplegemet i penis. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvis en penis blir vedvarende erigert og smertefull kalles dette priapisme. Den vedvarende ereksjonen er uten seksuell opphisselse. Priapisme kan skyldes behandling med impotenssprøyte, skade mot penis eller sykdom. I mange tilfeller finner en ingen spesiell årsak. Langvarig ereksjon skader svamplegemet og fører til impotens. (1)

Priapisme er en relativt sjelden tilstand, 1 av 100 000 mennesker per år oppsøker lege eller sykehus på grunn av dette problemet. Men man antar at det reelle tallet er mye høyere, priapisme som går over av seg selv uten medisinsk hjelp er ikke inkludert i disse tallene. (3)

VANLIGSTE ÅRSAK TIL VEDVARENDE EREKSJON: Potensmiddel gitt som lokalbehandling i sprøyte er den vanligste årsaken til varig og smertefull ereksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIGSTE ÅRSAK TIL VEDVARENDE EREKSJON: Potensmiddel gitt som lokalbehandling i sprøyte er den vanligste årsaken til varig og smertefull ereksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Årsaker til priapisme

Vedvarende ereksjon er ofte uten kjent årsak.

Den vanligste årsak til priapisme i Norge er i dag selvinjeksjon i svamplegemet av medikamenter ved ereksjonssvikt. For menn som bruker slike injeksjoner er det viktig å kjenne til priapisme og vite at man bør oppsøke sykehus hvis det oppstår.

Andre årsaker kan være leukemi, sigdcelleanemi, bekkensvulst eller infeksjon i bekkenet, traume mot penis eller ryggmargsskade. (1)

Oppsøk lege raskt

Tilstanden er en urologisk nødssituasjon og skal behandles snarest. Pasienter med ereksjon i mer enn 3–4 timer skal henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp. Hvis man venter lenge før man får behandling kan priapisme gi vedvarende skade i penis. (1, 2)

LES OGSÅ: Mangel på seksuell lyst hos menn

Symptomer

Erigert og smertefull penis.

Behandling

  • Akuttbehandling. Hvis tilstanden har vart kortere enn 2-3 timer, bør du først forsøke å få ereksjonen til å gå tilbake ved å kjøle ned penis med kald dusj og/eller en ispose og fysisk aktivitet (jogging eller sykling).
  • Hvis tilstanden har vart lenger enn 3 timer begynner må du straks kontakte lege. Du kan bli behandlet med medisiner for å få ereksjonen til å gå tilbake, eller svampelegemet kan tømmes for blod gjennom en sprøyte.
  • Etterbehandling. Dersom du har fått priapisme uten å ha brukt impotenssprøyte, blir du undersøkt nærmere for å finne årsaken.

LES OGSÅ: Hva er normal størrelse på penis?

Prognose

Varer tilstanden mer enn 6–8 timer, kan ereksjonsevnen skades permanent, og impotens blir en varig følgetilstand.

Denne saken ble oppdatert i sin helhet og utvidet 15.09.17. Kilder: 1) Lvh, 2) sml, 3) BMJ. 4) Artikkel på Lommelegen skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 30. August 2005

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer