Unngå reisediaré!

Reiser til andre land med uvante næringsmidler og annerledes bakterieflora gir noen ganger akutt diaré: reisediaré. Diarésykdommer smitter først og fremst ved at du får bakterier, virus eller parasitter i deg gjennom munnen. Sørg for at de ikke kommer dit!

KVALME OG DIARÈ: God hygiene og å unngå visse matvarer kan forebygge reisediare. Foto: NTB Scanpix
KVALME OG DIARÈ: God hygiene og å unngå visse matvarer kan forebygge reisediare. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Forebygging av oppkast og diaré

Ofte utløses diareen av smittestoff overført fra mennesker eller dyr gjennom matvarer, forurenset vann, melk eller annen drikke.

Diareen kan følges av ubehag som kvalme, brekninger, smerter og mageknip. En kraftig diaré kan være alvorlig, fordi kroppen ikke får tatt opp væske og salter fra tarminnholdet. Væske- og salttapet kan være så stort at kroppen uttørres raskt. Barn er spesielt utsatt.

Gode råd mot dårlig mage

Disse rådene er særlig skrevet med tanke på reiser til utland som skiller seg fra Norge i temperatur, klima, hygienisk standard og smittepress. Likevel, mange av rådene er universelle!

Altså: God personlig hygiene og forsiktighet med smitteutsatt mat er gode forhåndsregler:

  • Vask deg grundig på hendene før du spiser.
  • Vask deg grundig på hendene etter at du har vært på do. Dette er en sosial ting, hovedsakelig for ikke å smitte andre.
  • Ikke drikk vann fra annet enn flasker du ser blir åpnet eller vann som er kokt og filtrert. Eventuelt kan du koke springvann i 3-5 minutter.
  • Mineralvann på flaske er trygt å drikke. Unngå isbiter.
  • Unngå iskrem.
  • Unngå alle melkeprodukter hvis melken ikke er pasteurisert eller lagret kaldt. Sauser, majones, dressinger og liknende kan inneholde smittestoffer, noe som kan gi tarminfeksjon eller matforgiftning.
  • Unngå mat som har stått i varmen - det gjelder også sauser og desserter.
  • Ikke spis mat som ikke smaker friskt og godt.
  • Ikke spis salater og ukokte grønnsaker hvis du ikke er sikker på at de er vasket med rent (desinfisert) vann.
  • La kjøtt, fisk, skalldyr og fjærkre bli gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Bestill biffen "well done".
  • Unngå å ta i husdyr eller ville dyr.
  • Alle rå frukter som skrelles kan trygt spises.

Tiltak og behandling

Vanlig reisediaré kan vare fra noen timer til noen dager. I de fleste tilfellene går problemene over av seg selv, men hvis diareen ikke går over i løpet av fire-fem dager, bør ofte lege kontaktes.

  • Drikke: Det er viktig å drikke rikelig, gjerne to-tre liter daglig for å erstatte væsketapet. Drikk gjerne rent vann med sitrondråper i, eller en blanding av for eksempel mineralvann og eplemost, altså salt og fruktsukker. Det viktigste er at du drikker noe, og samtidig får i deg noe som er salt. WHO har laget en oppskrift på en væskeblanding med en optimal blanding av salter, sukker og vann. Du får kjøpt pulver til en slik blanding ("oral rehydration solution") på de fleste apoteker verden over. Ved stort væsketap anbefales det å drikke slike oppløsninger, gjerne i tillegg til annen drikke.
  • Små barn tørker fort ut, og tilstanden kan raskt bli alvorlig. Søk medisinsk hjelp på et tidlig tidspunkt hvis barnet ditt har fått oppkast og/eller diaré. La barnet smådrikke hele tiden, gjerne gjennom sugerør. Barn som får morsmelk kan ammes så mye som mulig og få væske i tillegg om nødvendig.
  • Diarébremsende medisin: Bremser diaré, men kurerer ikke sykdommen. Medisin kan være aktuelt å bruke ved stort væsketap, lange flyreiser eller vanskelige toalettforhold. Den kan kun brukes av voksne og barn over 12 år. Les bruksanvisningen nøye, og bruk aldri mer enn anvist dosering.
  • Medisin mot magekramper: Enkelte diarésykdommer kan gi smertefulle magekramper. Det finnes medisiner (belladonnaforbindelser) som demper aktiviteten i tarmmusklene og dermed smertene, og som eventuelt kan fås kjøpt på lokalt apotek. Må ikke brukes ved grønn stær og enkelte andre (sjeldne) sykdommer.
  • Antibiotika: Diarésykdom som skyldes amøber, giardia og enkelte andre mikrober behandles med antibiotika. Forsøk å få avføringen undersøkt først, slik at du får riktig antibiotikabehandling.
  • Kvinner som bruker p-piller må huske at effekten av p-pillen kan svekkes ved diaré og oppkast.
  • Hyppig håndvask er ekstra viktig, ikke minst for å unngå at man smitter andre.

Oppsøk lege hvis...

Andre mageproblemer

Magetrøbbel på reisen kan også komme i form av forstoppelse. Dersom det er varmt og man ikke er påpasselig med å drikke nok vann, kan kroppen fort bli dehydrert. Dette fører til at mer væske blir trukket ut gjennom tykktarmens vegger, avføringen blir hard og man kan ende opp med forstoppelse. Forstoppelse kan også skyldes psykiske faktorer som for eksempel vansker med å finne rene toaletter eller trange boforhold.

Forstoppelse kan være svært ubehagelig. Tilstrekkelig væskeinntak er den beste medisin. Svisker, fiber og rosiner er blant de matvarene som hjelper tarmen i gang igjen. Fysisk aktivitet er også bra!

Fremmed og eksotisk mat er spennende, og en stor del av gleden ved å reise. Kulturer oppleves ofte gjennom lokale retter og drikker. Noen fremmede matretter kan imidlertid føre til problemer som sure oppstøt og halsbrann. På apoteket får du råd om hvilket preparat du bør velge.

Oppdatert den 20.02.09 av Cecilie Arentz-Hansen, lege

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer