Ulike typer ryggsmerter og sykdommer i ryggen

Akutte ryggsmerter går ofte over av seg selv innen kort tid. Kroniske ryggsmerter er vanskeligere å bli kvitt.

Ryggsmerter: Åtte av ti nordmenn vil få ryggplager i løpet av livet. Foto: NTB Scanpix
Ryggsmerter: Åtte av ti nordmenn vil få ryggplager i løpet av livet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ryggsmerter og vond rygg er en av de hyppigeste årsaker til sykemeldinger. Åtte av ti nordmenn vil få ryggplager i løpet av livet.

85 prosent av alle ryggplager er uspesifikke, mens 15 prosent er spesifikke. Akutte ryggplager vil ofte gå over av seg selv, mens langvarige plager ikke vil det. Generelt blir rygglidelser delt inn etter varighet og årsak.

Akutte ryggsmerter alltid går over av seg selv, og det finnes ingen behandling som påvirker dette. Medisiner, akupunktur, kiropraktikk og trening kan virke smertelindrende, men det er ikke noe av det som faktisk gjør at ryggen blir fortere bra, sier Erik Werner, ryggforsker og spesialist i allmennmedisin, som jobber ved Kystveien Legesenter i Arendal.

Ryggforsker og spesialist i allmennmedisin: Erik Werner Foto: Privat
Ryggforsker og spesialist i allmennmedisin: Erik Werner Foto: Privat Vis mer

Ryggsmertene må altså gå over av seg selv, og som regel vil pasienten bli bra igjen etter noen dager eller opptil tre-fire uker.

LES OGSÅ: Slik undersøker legen deg ved ryggsmerter

Langvarige ryggsmerter

Ryggsmerter med en varighet på mer enn seks uker kalles subakutte, og etter 12 uker kalles det langvarige eller kroniske ryggsmerter.

– Dersom en pasient har hatt vondt i ryggen i fire til seks uker uten tegn til bedring, kommer det mest sannsynlig ikke til å gå over av seg selv. Da er det behov for en tverrfaglig kombinasjon av fysisk trening og kognitive teknikker i behandlingen, sier Werner.

Det er ikke ryggen, men tolkning og endret bevegelsesmønster som gjør at ryggplagene vedvarer.

Én av tre som har hatt ryggplager vil få det tilbake med jevne mellomrom. De fleste vil ikke merke noe til det mesteparten av tiden, men ryggen kan ha en tendens til å slå seg vrang ganske ofte.

– I motsetning til det folk tror, så er det lite man kan gjøre for å forebygge ryggsmerter.

- De som jevnt over holder seg godt trent vil ofte ha færre episoder med ryggsmerter, og av kortere varighet. Men også topptrente mennesker får vondt i ryggen, sier Werner.

LES OGSÅ: Stiv og vond nakke? Dette er de vanligste årsakene

Sykdommer som gir ryggsmerter:

Isjias (prolaps)

Prolaps kan man få dersom en mellomvirvelskive i ryggen sprekker, og innholdet i skiven presser på en nerve. Dette kan gi smerter nedover i beinet, såkalte isjiassmerter.

– I det øyeblikket prolapset eventuelt treffer en nerverot og påvirker følelse, smerte og kraft i beinet, så blir det jo et spørsmål om man skal operere eller vente til prolapset tørker inn. Alle prolaps vil egentlig tørke inn til slutt, men det kan ta lang tid, sier Werner.

Om man skal operere avhenger av hvor plaget man er, varighet, og om kraftsvikten er uttalt.

Spesialist i ortopedisk kirurgi: Håkon Sjøbrend Foto: Privat
Spesialist i ortopedisk kirurgi: Håkon Sjøbrend Foto: Privat Vis mer

– Propaps ser man oftest hos personer fra 20-årene og opp til 50-årsalderen, sier Håkon Sjøbrend, spesialist i ortopedisk kirurgi, med spesialisering innen ryggkirurgi.

Akutte korsryggsmerter (lumbago)

Akutte korsryggsmerter, også kalt hekseskudd, er veldig vanlig. Det er smertefullt, men ufarlig. Ofte vet man ikke årsak til smertene, men det har trolig en sammenheng med feilbelastning og for lite aktivitet. Noen ganger kan korsryggsmertene også bli kroniske.

Spinal stenose

Spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Spinalkanalen beskytter ryggmargen, men denne innsnevringen fører til risiko for trykk på nerverøtter, som kan forårsake ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger.

– Dette ser vi oftest hos eldre personer. Etter hvert som man blir eldre, får mange forandringer i ryggen, slik at ryggen kan bli trangere, sier Sjøbrend.

Spinal stenose: En innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Foto: NTB Scanpix
Spinal stenose: En innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Spinal stenose er vanligst blant pasienter fra 50-60-årsalderen og oppover. Smertene har en tendens til å komme tilbake.

Skoliose (skjev rygg)

Skoliose kommer av skjevheter i ryggsøylen. Vanligvis vil det ikke gi smerter, men ofte er skjevheten såpass stor at det kan gi problemer.

Skjevhetene kan vise seg på ulike måter. Sett bakfra kan ryggen ha en S- eller C-form.

Skoliose: Skoliose fører til skjev rygg. Foto: NTB Scanpix
Skoliose: Skoliose fører til skjev rygg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Denne tilstanden er vanligst blant tenåringer. Vanlige symptomer er muskelsmerter i ryggen, og smerter ved belastning av ryggen, sier Sjøbrend.

Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom rammer ryggen og de store leddene i kroppen. Ofte er tilstanden mer preget av stivhet enn ryggsmerter.

Spondylose

Spondylose er slitasjeforandringer i ryggen, som ofte gir lite plager. Noen vil få ryggsmerter og dårligere bevegelighet i ryggen.

Scheuermanns sykdom

Scheuermanns sykdom er en rygglidelse som 4-8 prosent av tenåringer får, oftest gutter. Ofte vil det ikke gi ryggsmerter, men holdningen vil bli merkbart dårligere da øvre del av ryggen krummes.

– Dette er en litt sær variant hvor ryggsøylen krummer seg. Det er viktig å holde seg i god form og trene mye. De vil ikke kunne hindre utviklingen av scheuermanns sykdom, men de slipper en del sekundære muskelplager som ofte kommer i kjølevannet av denne sykdommen, sier Werner.

LES OGSÅ: Brudd i ryggen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer