Ryggsmerter og vond rygg er en av de hyppigeste årsaker til sykemeldinger. Åtte av ti nordmenn vil få ryggplager i løpet av livet.
85 prosent av alle ryggplager er uspesifikke, mens 15 prosent er spesifikke. Akutte ryggplager vil ofte gå over av seg selv, mens langvarige plager ikke vil det. Generelt blir rygglidelser delt inn etter varighet og årsak.
– Akutte ryggsmerter alltid går over av seg selv, og det finnes ingen behandling som påvirker dette. Medisiner, akupunktur, kiropraktikk og trening kan virke smertelindrende, men det er ikke noe av det som faktisk gjør at ryggen blir fortere bra, sier Erik Werner, ryggforsker og spesialist i allmennmedisin, som jobber ved Kystveien Legesenter i Arendal.
Ryggsmertene må altså gå over av seg selv, og som regel vil pasienten bli bra igjen etter noen dager eller opptil tre-fire uker.
LES OGSÅ: Slik undersøker legen deg ved ryggsmerter
Langvarige ryggsmerter
Ryggsmerter med en varighet på mer enn seks uker kalles subakutte, og etter 12 uker kalles det langvarige eller kroniske ryggsmerter.
– Dersom en pasient har hatt vondt i ryggen i fire til seks uker uten tegn til bedring, kommer det mest sannsynlig ikke til å gå over av seg selv. Da er det behov for en tverrfaglig kombinasjon av fysisk trening og kognitive teknikker i behandlingen, sier Werner.
Det er ikke ryggen, men tolkning og endret bevegelsesmønster som gjør at ryggplagene vedvarer.
Én av tre som har hatt ryggplager vil få det tilbake med jevne mellomrom. De fleste vil ikke merke noe til det mesteparten av tiden, men ryggen kan ha en tendens til å slå seg vrang ganske ofte.
– I motsetning til det folk tror, så er det lite man kan gjøre for å forebygge ryggsmerter.
- De som jevnt over holder seg godt trent vil ofte ha færre episoder med ryggsmerter, og av kortere varighet. Men også topptrente mennesker får vondt i ryggen, sier Werner.
LES OGSÅ: Stiv og vond nakke? Dette er de vanligste årsakene
Sykdommer som gir ryggsmerter:
Isjias (prolaps)
Prolaps kan man få dersom en mellomvirvelskive i ryggen sprekker, og innholdet i skiven presser på en nerve. Dette kan gi smerter nedover i beinet, såkalte isjiassmerter.
– I det øyeblikket prolapset eventuelt treffer en nerverot og påvirker følelse, smerte og kraft i beinet, så blir det jo et spørsmål om man skal operere eller vente til prolapset tørker inn. Alle prolaps vil egentlig tørke inn til slutt, men det kan ta lang tid, sier Werner.
Om man skal operere avhenger av hvor plaget man er, varighet, og om kraftsvikten er uttalt.
– Propaps ser man oftest hos personer fra 20-årene og opp til 50-årsalderen, sier Håkon Sjøbrend, spesialist i ortopedisk kirurgi, med spesialisering innen ryggkirurgi.
Akutte korsryggsmerter (lumbago)
Akutte korsryggsmerter, også kalt hekseskudd, er veldig vanlig. Det er smertefullt, men ufarlig. Ofte vet man ikke årsak til smertene, men det har trolig en sammenheng med feilbelastning og for lite aktivitet. Noen ganger kan korsryggsmertene også bli kroniske.
Spinal stenose
Spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Spinalkanalen beskytter ryggmargen, men denne innsnevringen fører til risiko for trykk på nerverøtter, som kan forårsake ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger.
– Dette ser vi oftest hos eldre personer. Etter hvert som man blir eldre, får mange forandringer i ryggen, slik at ryggen kan bli trangere, sier Sjøbrend.
Spinal stenose er vanligst blant pasienter fra 50-60-årsalderen og oppover. Smertene har en tendens til å komme tilbake.
Skoliose (skjev rygg)
Skoliose kommer av skjevheter i ryggsøylen. Vanligvis vil det ikke gi smerter, men ofte er skjevheten såpass stor at det kan gi problemer.
Skjevhetene kan vise seg på ulike måter. Sett bakfra kan ryggen ha en S- eller C-form.
– Denne tilstanden er vanligst blant tenåringer. Vanlige symptomer er muskelsmerter i ryggen, og smerter ved belastning av ryggen, sier Sjøbrend.
Bekhterevs sykdom
Bekhterevs sykdom rammer ryggen og de store leddene i kroppen. Ofte er tilstanden mer preget av stivhet enn ryggsmerter.
Spondylose
Spondylose er slitasjeforandringer i ryggen, som ofte gir lite plager. Noen vil få ryggsmerter og dårligere bevegelighet i ryggen.
Scheuermanns sykdom
Scheuermanns sykdom er en rygglidelse som 4-8 prosent av tenåringer får, oftest gutter. Ofte vil det ikke gi ryggsmerter, men holdningen vil bli merkbart dårligere da øvre del av ryggen krummes.
– Dette er en litt sær variant hvor ryggsøylen krummer seg. Det er viktig å holde seg i god form og trene mye. De vil ikke kunne hindre utviklingen av scheuermanns sykdom, men de slipper en del sekundære muskelplager som ofte kommer i kjølevannet av denne sykdommen, sier Werner.
LES OGSÅ: Brudd i ryggen