Tre spørsmål allmennlegen ofte får på Lommelegen

Brynjulf Barexstein har jobbet 20 år på Lommelegen og besvart over
20 000 spørsmål om kropp og helse. Det er særlig tre typer spørsmål som er gjengangere.

Brynjulf Barexstein er allmennlege med lang erfaring og er en skikkelig veteran på Lommelegen. Han har svart på utrolige 20 000 spørsmål og har svart på veldig mange forskjellige problemstillinger.

Når vi ber ham fortelle om hvilke tre spørsmål han har fått mest av, må han derfor tenke en stund, før han peker ut tre type spørsmål han ofte får.

1. Jeg har ikke tillit til legen min, ønsker second opinion

Mange personer som sender spørsmål til Barexstein ønsker en vurdering av sin egen leges konklusjoner og diagnoser – en såkalt second opinion.

– Det kan skyldes manglende tillit til legen, eller et ønske om å kunne legge fra seg sin egen bekymring. Noen ganger kan det også være ønske om å få bekreftet egen oppfatning om helseplagene, hvis deres egen oppfatning om hva årsaken er, er en annen en legens, forteller Barexstein som også er medisinsk ansvarlig lege for tjenesten.

Det kan for eksempel være et spørsmål fra en person som har vært hos en lege, og fått beskjed om å komme tilbake om tre måneder til ny kontroll, og så lurer de på om dette ikke er for lang tid å vente med neste kontroll, og om de heller burde vært undersøkt på ny av en annen lege.

image: Advokat: Du har rett på  ny legevurdering

Advokat: Du har rett på  ny legevurdering

– Alt ut fra hva legen har tenkt og forklart og hva som har vært undersøkt, kan jeg da enten gi min støtte til deres leges konklusjoner, hvis det virker grundig gjennomtenkt og ingen andre undersøkelser burde vært gjort, eller så hender det også ikke sjeldent at jeg tenker at vedkommende ikke virker grundig nok undersøkt, eller at kanskje burde ha vært henvist til en spesialist. Da formidler jeg det naturligvis, sier Barexstein.

– Jeg tenker at slike second opinion-vurderinger kan være av nytte uansett, enten for at pasienten blir trygget på at deres egen lege etter alt å dømme har trukket riktige konklusjoner og at de er riktig ivaretatt, noe som vil være lett for de fleste å tenke, hvis en to leger uavhengig av hverandre tenker likt, eller ved at jeg bidrar med råd og tips som kan være av nytte for å komme raskere videre med løsningen av et helseproblem

2. Hva betyr blodprøvesvarene?

På Lommelegens rådgivningstjeneste kan brukerne laste opp bilder, og mange sender inn bilde av blodprøvesvar de har mottatt fra legen sin.

– De ønsker da gjerne kommentarer og informasjon. Mange ganger kan det skyldes at legen kun har sendt utskrift av blodprøveverdiene, uten ytterligere informasjon og forklaring. Dette er etter min mening på ingen måte en fullgod informasjon. Ofte vil pasienten da bli «forvirret på et høyere plan», da slike tall kan være svært vanskelig å tolke, og som hovedregel skal de da følgelig også tolkes av en lege, mener Barexstein.

En gjenganger blant spørsmålene er derfor mennesker med blodprøveverdier utenfor normalområdet, som vil ha svar på hva det kan bety.

image: De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?

De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?

– Jeg ser ofte at folk har tall litt utenfor normalområde, og da tenker de kanskje at det har med sykdom å gjøre, hvilket på ingen måte nødvendigvis er korrekt. Heldigvis! Da må jeg forklare litt generelt om at slik fungerer ikke laboratoriesvar, og at alt i kroppen og alt biologisk svinger, og en kan derfor tidvis få tall litt utenfor normalen.

– Andre har fått tatt blodprøver som etter alt å dømme ikke burde vært tatt, for en skal kun ta målrettede blodprøver. Tar en for mange og et tilstrekkelig antall blodprøver på et aldeles friskt menneske, så er det en kjensgjerning at man før eller senere gjerne kan få et eller tall utenfor normalområde, men som ikke har med sykdom å gjøre i det hele tatt, understreker Barexstein.

Han mener man skal være forsiktig med å tolke at blodprøveverdier er «fasitsvar» på om man har en sykdom eller ikke.

– Noen ganger er det slik, men på ingen måte alltid. Da forklarer jeg at blodprøvesvar må vurderes opp mot personens eventuelle symptomer, og også sees i sammenheng med andre prøvesvar. Alt i alt så er det god helseopplysning som er målet, og jeg ser at mange setter pris på utfyllende informasjon om slike forhold, forteller Barexstein.

Andre ganger får han også spørsmål med unormale prøvesvar som virkelig gir grunn til bekymring for pasientens helse.

– Noen ganger ser en også at unormale prøvesvar tilsynelatende ikke har blitt fulgt opp eller har blitt oversett, og da gir jeg pasienten klar beskjed om å ta kontakt med fastlegen igjen, og gjør oppmerksom på dette. Da følger jeg gjerne opp med konkrete anbefalinger om hva som bør gjøres videre, for eksempel ytterligere blodprøver, eventuelt kontroller av unormale svar, eller andre ganger henvisning til spesialist.

image: Dette betyr blodtypen din

Dette betyr blodtypen din

3. Har jeg en sjelden og alvorlig sykdom?

Ikke sjeldent får også Barexstein spørsmål som egentlig handler om helseangst, eller hypokondri som er riktig diagnose formelt sett.

– Helseangst kan opptre hos alle. Jeg får spørsmål om helseangst fra både unge og eldre, og mennesker i ulike yrker og livssituasjoner.

Han nevner et eksempel på et spørsmål han har fått mange ganger:

– Jeg har nå i noen dager hatt leamus i øyet, og selv om jeg vet at det vanligvis ikke skyldes sykdom, så har jeg nå overbevist meg selv om at jeg nå har fått ALS. Jeg skjønner rasjonelt sett at det er min helseangst som får meg til å tenke slik, men selv om jeg «vet» dette, så demper ikke det min panikk og overbevisning. Kan du bekrefte for meg at jeg ikke har ALS?

Nevrolog Mirza Jusufovic har også fortalt at dette er et av de tre spørsmålene han oftest får spørsmål om på Lommelegen.

Barexstein oppfordrer alle med uttalt helseangst til å oppsøke behandling for hypokondri, istedenfor å stadig kontakte leger for å få avkrefte kroppslig sykdom.

– Behandling for helseangst vil gjøre deg i stand til at du kan lettere identifisere hypokondertanker og feiltolkinger av kroppen, når de oppstår. Og det å være i stand til å skille mellom rasjonelle tanker, og hypokonderens måte å tenke på, er ditt viktigste hjelpemiddel til å holde helseangsten i sjakk.

image: Tre spørsmål gynekologen ofte får

Tre spørsmål gynekologen ofte får

– Hypokondere har ofte en intellektuell forståelse for at deres angst for sykdom er irrasjonell, men på tross av en slik forståelse, kan det gi voldsom angst. Da er det viktig at personen med helseangst bevisstgjøres på vi alle har full valgmulighet til å velge hva vil tenke, for da kan irrasjonelle hypokondriske tanker identifiseres, og aktivt byttes ut med rasjonelle tanker.

Barexstein understreker at det ikke er noen god idé å stadig oppsøke flere leger som kan gjøre undersøkelser og utelukke sykdom man har angst for.

– Slik brannslukking fra leger og spesialister fungerer nemlig erfaringsmessig kun helt midlertidig og gjør ingenting med helseangsten i seg selv, i motsetning til samtaleterapien du får for din helseangst.

Slik foregår samtaleterapi: Video: Marianne Opaas, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Vis mer