To nye, norske kreftvaksiner

Radiumhospitalet har utviklet to nye kreftvaksiner i tillegg til den tidligere "ras-vaksinen". Ulike varianter av vaksinene er under utprøving på flere pasientgrupper.

Lisboa:
-Internasjonalt har det foreløpig ikke vært noen store gjennombrudd når det gjelder kreftvaksiner. Men forskningsresultatene er jevnt over gode hvis man ser på pasienter som har vært behandlet i tidlig sykdomsfase, og der hvor man har funnet fram til riktige pasienter for den enkelte vaksine. Samtidig ser vi også mange skuffende resultater. Dette er et forskningsområde i utvikling, sier Gustav Gaudernack, forsker og leder for Seksjon for immunterapi ved Radiumhospitalet (bildet). Denne uken deltar han i den europeiske kreftkongressen ECCO 11 i Lisboa, Portugal. Mandag foreleste han om vaksineforsøkene som er gjort ved Radiumhospitalet.

Tre vaksiner
Radiumhospitalet har utviklet tre kreftvaksiner. Den første var den såkalte ras-vaksinen som gjennom flere år er prøvet på pasienter med kreft i tykktarm og bukspyttkjertel.

De to nye vaksinene er:
- En vaksine som er tilpasset kreftceller i tykktarmen, og som har feil i en type reparasjonsenzymer. Dette er enzymer som skal reparere visse skader i arvestoffet DNA. Når de ikke fungerer som de skal, oppstår det skader eller feil i gener og det dannes proteiner som kroppen ikke har -sett- før. Disse proteinene eller rettere sagt fragmenter av dem, lages i laboratoriet og brukes som vaksine.

- Den tredje vaksinen benyttes for svulster der det finnes feil i det såkalte telomerase-enzymet, et enzym som først og fremst er aktivt i kreftceller, og som gjør at disse cellene kan dele seg om og om igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vaksine-kombinasjoner
For alle de tre vaksinene finnes det flere varianter. Vaksinene prøves ut alene og i kombinasjoner på små grupper kreftpasienter. Blant annet ser resultatene ut til å være gode når det gjelder den nye kombinasjonen telomerase- og ras-vaksine.

- Forskningsmiljøet regner dette som en fase der en rekke ulike vaksiner utvikles og prøves ut. Vi tror vi vil finne fram til flere vaksiner som har virkning og som så kan kombineres, sier Gaudernack.

De alvorlig syke først- Både dere og andre forskningsgrupper som arbeider med vaksiner, prøver først og fremst ut vaksiner på pasienter med langtkommen sykdom, Samtidig rapporteres det at vaksinene virker best på dem som har kreft i tidligere fase. Er det ikke mulig å prøve ut vaksinene på pasienter som ikke først har prøvet alt mulig annet?

- Alle nye vaksiner prøves først på pasienter med alvorlig sykdom. Her testes det for bivirkninger og om immunsystemet reagerer. Hvis vaksinen viser seg å vekke immunsystemet hos disse og gir et såkalt immunsvar, kan vi vente at vaksinen gir immunsvar også hos pasienter med sykdom i tidligere fase.

Aktuelt ved arvelig kreft- Men man kan også gå glipp av immunsvar?
- Ja, derfor prøver vi å få til flere utprøvinger på pasienter med sykdom i tidligere fase. Vi planlegger en norsk utprøving der vi gir vaksine når pasienten har opphold i cellegiftbehandlingen. I tillegg håper vi å få til en europeisk studie på pasienter med arvelig tykktarmskreft, sier Gaudernack, som legger til at slike samarbeidsprosjekter vil ta tid å sette i gang.

Vaksinene som er utviklet ved Radiumhospitalet prøves ut på pasienter med kreft i bukspyttkjertel, tykktarm, lunge og hud.