Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettapparatet er svært vanlig, og den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd. Ifølge Statistisk Sentralbyrå mener hver femte nordmann mellom 16 og 66 år at muskel- og skjelettplager helt eller delvis skyldes jobbsituasjonen.

Muskel- og skjelettlidelser kan knyttes til mange ulike tilstander som har til felles at de er forbundet med smerte/nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet.

De vanligste sykdommene innenfor dette er:

• Rygg- og nakkeplager
• osteoporose og osteoporotiske brudd
• revmatiske sykdommer
• svangerskapsrelaterte bekkenleddssmerter.

– Det er utvilsomt flest som sliter med rygg og nakke – jeg vil tro at denne gruppen utgjør halvparten av plagene alene, sier Erik Werner.

Werner er ryggforsker og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, og fastlege ved Kystveien Legesenter i Arendal.

De vanligste muskel- og skjelettplagene

Omkrig 60-80 prosent vil plages med ryggsmerter i løpet av livet. Nakkesmerter er nesten like vanlig som ryggplager.

Akutte smerter i korsryggen: Svært vanlig. Akutte korsryggsmerter har ofte ingen kjent årsak.

Kroniske smerter i korsryggen: Ved korsryggsmerter som har en varighet på mer enn 12 uker, regnes det som kroniske korsryggsmerter. Ofte er årsaken ukjent.

Nakkesmerter: Nakkesmerter - noe som rammer svært mange nordmenn. Trim og aktivitet er det viktigste for å forebygge.

Skoliose: Skjev rygg kan gi ryggsmerter.

Svai eller krum rygg: Lordose og kyfose kan være normalvarianter, eller forekomme i så stor grad at det gir ryggporblemer

Isjias: Isjias vil si å ha vondt langs isjiasnerven. Smertene kan stråle fra setemuskelen og langs baksiden av låret

Prolaps i ryggen: Prolaps skyldes en rift i ytre del av en av ryggskivene. Det vanligste er at prolaps rammer i de to nederste skivene

Bekhterev: Bekhterev er en revmatiske sykdommer som rammer ryggen.

Osteoporose øker risikoen for brudd, spesielt i hofte, ryggrad og håndledd – hvor hoftebruddene er de mest alvorlige. I Norge har vi omtrent 9000 tilfeller av hoftebrudd per år.

Bekkenløsning: 20 prosent av alle gravide kvinner plages med bekkenleddsmerter (bekkenløsning), noe som fører til at mange blir sykemeldt.

Forebyggende råd

Totalt sett er muskel- og skjelettplager vanligere blant kvinner enn blant menn. Risikofaktorer er økende alder, stillesittende livsstil og delvis overvekt.

Det beste forebyggende rådet, ifølge Werner, er å holde seg i form. Allsidig trening er det beste.

– Det er ingen spesifikk trening som er bedre enn noe annet. Det er viktig å finne en treningsform som du trives med, og kan gjøre regelmessig. Bevegelighetstrening kan ofte være bedre enn styrketrening.

Les hvordan du blir kvitt ryggsmertene.

Flere unge får muskel- og skjelettplager

Stadig flere unge får plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Ifølge Werner er forekomsten blant den voksne befolkning ganske konstant, mens de samme plagene rapporteres hyppigere blant yngre.

– Om det tidligere har vært underrapportering, eller om yngre har mer vondt nå enn før, det vet vi ikke. Men dersom det er slik, vil det være nærliggende å tenke at det har en sammenheng med en mer stillesittende livsstil.

De siste årene har det blitt mer trendy å gå på treningsstudio – også for de yngre. Werner mener at det er en bra trend, men at det kan ha negative konsekvenser.

– Mange unge begynner med styrketrening, som kan føre til at de løfter litt for tungt med umodne kropper – de kan bli veldig ivrige og ambisiøse, slik at de hopper over oppvarming og går kjapt opp i styrke når de løfter vekter. Dette kan føre til at de blir mer disponert for vondter og plager.

Må akseptere å ha litt vondt

Ifølge Werner er ikke muskel- og skjelettplager godt nok studert – man vet fortsatt lite om årsaker og sammenhenger.

– Det er fint at folk vil være aktive og trene – det gjelder både unge og voksne – men man må akseptere at kroppen sier ifra, uten at det nødvendigvis er et tegn på noe farlig. Man må akseptere å ha litt vondt innimellom.

Dersom man merker at det man gjør på jobben er vondt, eller eventuelt forverrer plagene man har, vil smertene vedvare om man fortsetter å utsette seg for dem, noe som vil resultere i en sykemelding, skriver Brynjulf Barexstein i et legesvar.

– Den eneste egentlige effektive behandlingen av muskelplager er tid, og det å unngå aktiviteter som har ført til plagene i utgangspunktet, skriver han.

Revmatisme

Revmatiske sykdommer er en fellesbetegnelse på over 200 sykdommer som angriper ledd, muskler, senehinner, nerver, hud, lunger, slimhinner og andre organer. Blant revmatiske sykdommer er artrose ganske vanlig – over 10 prosent av den voksne befolkning har artrose i minst ett ledd. Inflammatoriske revmatiske sykdommer er sjeldnere.

Artrose - slitasjegikt: Den vanligste typen av leddgikt, slitasjegikt, skader både brusk og det underliggende benet. Artrose kan forårsake leddsmerter og stivhet.

Leddgikt - revmatoid artritt: Revmatoid artritt (leddgikt) er mindre vanlig enn slitasjegikt, og det er en betennelsessykdom i immunsystemet som angriper slimhinnen i leddet, kalt "synovium," noe som resulterer i smerter og hevelse og tap av funksjon i leddene.

Bursitt:

Senebetennelse - tendinitt og tendinopati: Betennelse i sener (tøft bindevev som kobler muskler til bein) som er forårsaket av overforbruk, skade eller en revmatisk tilstand og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.

Fibromyalgi: En kronisk lidelse preget av at man finner trykk-punkter på kroppen som er smertefulle hvis man trykker på dem, og generelle muskelsmerter. Mange opplever også tretthet og søvnforstyrrelser.

Urinsyregikt (podagra): En type leddgikt som skyldes forekomster av nål-liknende krystaller av urinsyre i leddene, og denne typen gikt begynner vanligvis i stortåen. Krystallene forårsaker episodisk betennelse, opphovning og smerte i de berørte ledd (e).

Psoriasisleddgikt Psoriasisartritt, som er en form for leddgikt som oppstår hos noen pasienter med hudsykdommen psoriasis, er også ansett som en spondyloartritt. Psoriasisartritt påvirker ofte leddene i endene av fingre og tær, og er ledsaget av fysiske forandringer i negler og tånegler. Kan gi ryggsmerter.

Barneleddgikt: Den vanligste formen for leddgikt i barndommen, forårsaker smerte, stivhet, hevelse og tap av funksjon i leddene. Den kan være forbundet med utslett eller feber og kan påvirke forskjellige deler av kroppen.

Polymyalgia rheumatica: En tilstand som involverer sener, muskler, leddbånd, og vevet rundt leddet som forårsaker smerte, verking, og morgenstivhet i skuldre, hofter, nakke og nedre del av ryggen.

Sklerodermi: (også kjent som systemisk sklerose). En tilstand hvor en overdreven produksjon av kollagen (et fiber-lignende protein) fører til fortykkelse av og skader på huden, blodkar, ledd, og av og til indre organer som lunger og nyrer.

Kilde: FHI