Spiseforstyrrelser - ulike typer

Det finnes ulike typer spiseforstyrrelser, hvor de vanligste er anoreksi, bulimi og overspising. Felles for alle typene, er at det er et stort fokus på kropp, vekt og mat.

Spiseforstyrrelser: Personer som lider av spiseforstyrrelser har et usunt forhold til kropp og mat. Foto: NTB Scanpix
Spiseforstyrrelser: Personer som lider av spiseforstyrrelser har et usunt forhold til kropp og mat. Foto: NTB ScanpixVis mer

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for ulike psykiske lidelser, hvor fellestrekkene er at man har et forvridd bilde av egen kropp. Det er en slags bevisst måte å kontrollere eller undertrykke følelser på, i et forsøk om å oppnå kontroll og mestring.

Det er normalt å være misfornøyd med sin egen kropp, og forsøke å spise mest mulig «riktig», i perioder i livet. Det er først når tanker og følelser knyttet til mat, kropp og vekt tar over hverdagen og reduserer livskvaliteten, at det blir en sykdom.

Ulike typer spiseforstyrrelser

  • Anoreksi
  • Bulimi
  • Overspising
  • Uspesifisert spiseforstyrrelse
  • ARFID (Avoidant restrictive food intake disorder – på norsk kalt selektiv spiseforstyrrelse)

Ortoreksi

Ortoreksi er et begrep som knyttes til spiseforstyrrelser, men det er ingen offisiell diagnose. Dette blir brukt om personer som er svært opptatt av å spise sunn og «ren» mat.

Ved ortoreksi har man ikke et fokus på kropp og vekt, slik som man ser ved bulimi og anoreksi, men det kan ofte være et komponent ved anoreksi.

Psykiater: Marianne Hatle Foto: Privat
Psykiater: Marianne Hatle Foto: Privat Vis mer

– Ortoreksi kan føre til fysiske symptomer som mangelsykdommer, og det kan være svært ødeleggende for livskvaliteten da det blir svært vanskelig å være med på sosiale sammenkomster, spise ute på restaurant, eller å dra på ferier, sier Marianne Hatle, psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken.

Megareksi

Megareksi er heller ingen offisiell diagnose, men det betyr at man er svært opptatt av å bygge muskler, og man føler at man aldri blir muskuløs nok.

– Personer med megareksi har ofte en kroppsbilde-forstyrrelse, hvor de ser kroppen som mindre muskuløs enn den er, sier Hatle.

- Megareksi er vanligst blant gutter og menn, og noe man kan se i for eksempel bodybuilding- og fitnessmiljøer

Megareksi kan være uheldig, da kroppen kan få betydelige slitasjeskader og for lav fettprosent med påfølgende hormonforstyrrelser.

– I tillegg kan det hemme livskvaliteten, da trening kan foregå i flere timer hver dag, og dermed bli viktigere ennd et sosiale.

Hva kjennetegner en spiseforstyrrelse?

Det er ofte en del fellestrekk som kjennetegner personer som får en spiseforstyrrelse. De som utvikler anoreksi er ofte perfeksjonistiske, noe engstelige og forsiktige. Det er høyere forekomst av angst og tvangstilstander hos denne pasientgruppen.

– Hos personer med bulimi eller andre spiseforstyrrelser kan man også se de samme personlighetstrekkene, men bulimi er også forbundet med depresjon, bipolar lidelse, rusproblematikk, samt lavt selvbilde, forklarer Hatle.

Miljøfaktorer spiller også inn. De som driver med bestemte idrettsgrener slik som ballett, turn, friidrett, løping, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter med fokus på kropp og vekt, vil ha større risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse.

– Det er også studier som tyder på at eksopnering for et perfeksjonert kroppsideal, slik som moteblader, blogger og sosiale medier, øker risikoen. Noen få av de som utvikler spiseforstyrrelser har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Sliter psykisk: Personer med spiseforstyrrelser vil ofte stenge seg inne og unngå sosiale settinger. Foto: NTB Scanpix
Sliter psykisk: Personer med spiseforstyrrelser vil ofte stenge seg inne og unngå sosiale settinger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Fokus på kropp og mat i hjemmet

I en del tilfeller kan økt fokus på kropp, mat og vekt hjemme være en del av faktorene som spiller inn, men de aller fleste kommer fra normale, velfungerende familier. Spiseforstyrrelser er komplekse sykdommer som i stor grad er biologisk drevet.

– En vanlig myte er at familieforhold ligger bak. Foreldre kan derimor være en svært viktig ressurs for å hjelpe den som lider av spiseforstyrrelser.

Et felles element for anoreksi, bulimi og overspising er at det som oftest starter med en slankekur. Det er derfor uheldig at ungdom slanker seg, mener Hatle.

– Aldersmessig er anoreksi en sykdom som debuterer tidlig i tenårene, mens bulimi vanligvis opptrer noen år senere. Man kan også ha et blandingsbilde, men dersom oppkast forekommer hos en som oppfyller kriteriene for anoreksi, vil anoreksi (bulemisk subtype) være diagnosen.

Ikke bare unge jenter som får spiseforstyrrelser

Det er mange som tenker at personer med spiseforstyrrelser er undervektige, men de fleste med spiseforstyrrelser har en normal vekt, eller er overvektige. Det er heller ikke bare unge jenter som rammes av spiseforstyrrelser.

Rådgiver ved ROS: Jorunn Gjerken Foto: Privat
Rådgiver ved ROS: Jorunn Gjerken Foto: Privat Vis mer

Mange gutter har også spiseforstyrrelser, men det kan være vanskelig for dem å stå frem med sykdommen sin, fordi det er en «jentelidelse». Det samme gjelder også for eldre, de kan føle mye skam. Det er viktig å vite at alle kan rammes av det, sier Jorunn Gjerken, rådgiver ved ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser).

Mistenker du at noen har en spiseforstyrrelse?

Hvis du mistenker at noen du kjenner har en spiseforstyrrelse, kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Skaff god informasjon på forhånd, og ha samtalen på et rolig sted der man ikke kan bli avbrutt.

– Vær undrende, rolig og still åpne spørsmål. Si gjerne: «Jeg ser at du har det vanskelig for tiden, er det noe du ønsker å prate om?». Unngå å bemerke personens kropp og utseende, men nevn gjerne andre fysiske endringer du har lagt merke til, for eksempel at personen ser sliten ut. Bruk din egen bekymring, ikke alle andre sin, forklarer Gjerken.

Ved å ta denne samtalen vil man ofte møte mye motgang – personen som lider av spiseforstyrrelser føler at han eller hun har kontroll, opplever mestring, og er ikke klar for å bli frisk. Noen blir redde og kan føle skam, og dermed ønsker de ikke å åpne seg.

– Personer over 18 år kan ikke tvinges til å få behandling. Hvis du tar bekymringssamtalen, men personen ikke innser at han eller hun har et problem, kan du si at samtalen vil bli tatt opp på nytt om en stund. På denne måten vet den syke at du er tilstede og er forberedt på at samtalen blir tatt opp på nytt.