Speilet fanger

En time eller to foran speilet om morgenen er ikke uvanlig for en tenåringsjente. Men hvor går grensen mellom det normale og sykelig selvopptatthet?

Narcissisme er sykelig selvopptatthet. For dyptliggende øyne? Egentlig ganske pen? En time eller to foran speilet om morgenen er ikke uvanlig for en tenåringsjente. Men er det normalt eller har du beveget deg over grensen mot sykelig selvopptatt? Narcissisme er en sykdom som viser seg i tidlig voksen alder.

Utseendet har fått skremmende stor plass i hverdagen vår. Hva synes andre om oss, og er vi attraktive og suksessrike? Det er vanlig å være opptatt av hvordan man ser ut, og i noen perioder er vi mer opptatt av slike ting enn ellers. Noen blir imidlertid så opptatt av sitt eget speilbilde og sin egen vellykkethet at de ikke får tid til å bry seg om særlig mye annet. 

Sykelig selvopptatt-Narcissisme- er den medisinske betegnelsen på sykelig selvopptatthet, men ofte er grensen mellom normalt og unormalt flytende. Du skal likevel ha ganske mange andre særpregede personlighetstrekk før noen kan kalle deg en narcissist. Narcissisme er en såkalt personlighetsforstyrrelse.

Hvem var Narcissus?
En gang i tiden, i antikkens Grekenland, levde det en ung mann ved navn Narcissus. Han var svært beundret, for han var svært vakker. Narcissus var veldig stolt av sitt perfekte ansikt og yndefulle kropp, og giKK aldri glipp av en mulighet til å beudre sitt eget speilbilde i vannet. Han kunne ligge i timesvis og beundre sine mørke skinnende øyne, smale nese, slanke hofter og sitt bølgende skinnende hår som omga hans perfekte ovale ansikt. Man skulle trodd at en skulptør hadde kommet ned fra himmelen og meislet ut en så feilfri kropp som et levende bilde på menneskenes kjærlighet til skjønnhet.

En dag gikk Narcissus nært inntil en kilde, der klart fjellvann i dammen speilet ansiktet hans. "Du er vakker, Narcissus!" sa han til seg selv mens han bøyde seg ned for å beundre sitt eget speilbilde. "Ingen i verden er så vakker som deg! Jeg skulle ønske jeg kunne kysse deg!"

Narcissus ble plutselig overmannet av trangen til å kysse sitt eget speilbilde og lente seg nærmere og nærmere vannkanten. Men han mistet balansen og falt uti vannet. Narcissus kunne ikke svømme, og han druknet.

Hva kjennetegner narcissisme?
Store tanker om seg selv og skyhøye ambisjoner er typiske tegn for en narcissist. Noen vil bli verdenspresidenter, andre skal bli supermodeller og Hollywood-stjerner. Ofte er skjønnhet, rikdom, makt og berømmelse veldig viktig, og de er opptatt av å ha makt og høy status i miljøet sitt. 

Likevel kan man ikke sies å være en narcissist selv om man har fremtidsplaner som andre oppfatter som vanvittige og uoppnåelige. Det er bra å ha høye mål for seg selv, men når man blir hensynsløs for å oppnå dem, har det gått for langt. 

Samtidig er det ofte et stort gap mellom planer og muligheten til å gjennomføre dem for personer med denne lidelsen. Narcissister kan være nådeløse på sin vei mot suksess, og går gjerne til drastiske skritt for å komme seg frem i verden.

Oppmerksomhet, oppmerksomhet!
De har et stort behov for beundring og bekreftelse, og vil gjerne være midtpunkt i de fleste forsamlinger. De føler seg mistilpass og uvel når de får for lite oppmerksomhet, og da kan det være like greit å forsvinne derfra og oppsøke en ny gruppe mennesker. De fisker ofte etter komplimenter, understreker hvor viktige de selv er, og blir ofte misunnelige hvis andre lykkes.

Noen er manipulerende og utnytter dem de har rundt seg for å nå sine egne mål. Regler er bare noe som gjelder for alle andre. De kan være likegyldige til andres følelser, og klarer ikke å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Deres egne problemer er derimot store og viktige. Hvis de føler seg oversett, kan de bli fryktelig skuffet og lei seg. Det fører til at de får store og hyppige humørsvingninger, og at de føler seg tomme og ensomme. Livet er kjedelig når de ikke blir sett opp til og beundret, og derfor søker de stadig nye utfordringer der de kan vise seg frem.

Kritikk er noe av det verste for mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen. Kritiske bemerkninger ødelegger nemlig selvbildet, og de vet ikke hvordan de skal vri negative bemerkninger til noe de kan lære av.

Oversett som barn?
For mange kan det være vonde ting personen opplevde i barndommen som gjør at de lettere mister fotfestet som voksne. 

Det typiske er at en eller begge av foreldrene har sviktet dem, at de ikke har fått nok oppmerksomhet og forståelse da de var små. For eksempel kan de ha hatt en kald og distansert mor som ikke knyttet seg nært til dem da de var små, som ikke evnet å gi dem nærhet og omsorg. Derfor har de funnet måter å oppføre seg på for å bli lagt merke til, og de har blitt veldig sårbare for mangel på bekreftelse. 

De er ofte redde for å la noen komme nært innpå seg, selv om det kanskje egentlig er det de trenger og ønsker seg mest av alt. Denne personlighetsforstyrrelsen viser seg oftest når man er ganske ung, og kommer til uttrykk i mange ulike situasjoner. 

Husk likevel på at det finnes grader av alt. Du er ikke nødvendigvis narcissist selv om du tror du har en real sjanse i Hollywood!