Slitasjegikt i hoften

Slitasje i hofteleddet er en vanlig tilstand, og forekommer hos opptil ti prosent av befolkningen over 50 år.

Slitasje i hofteleddet er en av de vanligste lidelsene i muskel- og skjelettsystemet som behandles i dag. Hoften er sammen med kneleddet det vanligste stedet å få slitasje, og dette har sammenheng med den store vektbelastningen som går gjennom disse leddene når vi beveger oss. Tilstanden kalles ofte slitasjegikt i hoften, artrose i hoften eller hoftesyke.

Det som kjennetegner tilstanden er at brusken i hofteleddet slites og blir dårlig, og dermed oppstår smerter. Først kun ved bevegelse og belastning, men etter hvert også i hvile. Bevegeligheten blir dårligere og smertefull.

Slitasje i hofteleddet er en vanlig tilstand, og studier viser at det forekommer hos opptil ti prosent av befolkningen over 50 år. Det er ingen forskjell i forekomsten av slitasje hos menn og kvinner, men har man slitasje i den ene hoften, vil 40 prosent også ha det i den andre hoften.

Årsaker

Forekomsten av slitasje øker med økende alder, og hos de over 70 år vil nærmere 50 prosent ha synlig slitasje i hoften på røntgenbilder. Slitasjeutvikling er knyttet til arv og overvekt disponerer for slitasje.

Forekomsten av artrose er høyere hos mennesker med tungt fysisk arbeid, som for eksempel bønder. Idrettsutøvere på elitenivå, med mange års hard fysisk trening, kan også ha en økt risiko for slitasje, men sammenhengen er ikke tungt dokumentert.

Det er imidlertid slik at de fleste tilfeller av behandlingskrevende hofteslitasje oppstår uten noen kjent årsak. Hos rundt 75 prosent av de drøye 9000 personene som fikk innsatt hofteprotese for første gang i Norge i 2016, fant man ingen klar årsak til slitasjen, annet enn at brusken i hofteleddet var utslitt.

Andre årsaker kan være revmatoid artritt, senskader etter hoftebrudd eller konsekvenser av hoftefeil som barn (for eksempel hofteleddsdysplasi).

Symptomer

Det typiske bildet ved en begynnende slitasjeutvikling i hofteleddet er smerter når man går, spesielt i lysken. Man kan også merke at man er stiv og støl i hoften om morgenen, men at det går seg litt til i løpet av dagen. Etter hvert som slitasjen øker vil man merke nedsatt bevegelighet og økende smerter ved bevegelse.

Dagligdagse gjøremål kan bli vanskelige, for eksempel å ta på seg sokker, gå i trapper, ta offentlig transport og sitte lenge i en stol. Når slitasjen begynner å bli alvorlig vil man ofte ha smerter også når man sitter i ro og ligger i sengen. Lengen på distansen man klarer å gå før man får sterke smerter er ofte svært redusert på dette stadiet.

Utredning av hoftesmerter

Hvis man får smerter i hofte og lyske, spesielt hvis man er over 50 år, bør man gå til fastlegen sin og fortelle ham eller henne om dette. Det er da viktig at man forteller hva slags plager man har og hvor lenge man har hatt dem. Eventuelle nattesmerter og hvilesmerter er viktige å få frem.

Legen vil da som oftest henvise til røntgen for å se om man kan se slitasje her. Hvis man har klare tegn til slitasje vil man få en henvisning til en spesialist i ortopedisk kirurgi.

Ortopeden vil teste bevegeligheten i hofteleddet og høre hva slags plager man har. I tillegg vil han eller hun studere røntgenbildene grundig. Ofte vil man måtte fylle ut et spørreskjema hvor man svarer på hvor godt eller dårlig hoften fungerer i det daglige.

Ut fra konsultasjonen hos ortopeden vil man så bli anbefalt om man bør operere eller ikke. Dersom slitasjen er mild-moderat, er det ikke uvanlig at ortopeden sier at man bør se det an litt og forsøke fysikalsk behandling. Hvis slitasjen er langtkommen på røntgen, man har kort gangdistanse, dårlig funksjonsnivå og hvile/nattesmerter, vil det som oftest være anbefalt å sette inn et kunstig hofteledd.

Operasjonen

Når man skal operere inn et kunstig hofteledd legges man vanligvis inn på sykehus i 3-5 dager. De fleste reiser rett hjem fra sykehuset. Noen trenger enkle hjelpemidler gitt av kommunen, og noen er i behov av opphold i en opptreningsinstitusjon pga. høy alder og/eller betydelige tilleggssykdommer.

Selve operasjonen foregår stort sett i spinalbedøvelse (ryggbedøvelse). Det er flere mulige tilganger til hofteleddet, hver med sine fordeler og ulemper. Det kan være noe variasjon i prosedyre fra sykehus til sykehus, men i Norge i 2016 var det vanligst å bruke såkalt bakre tilgang.

Det gamle lårbeinshodet fjernes, og det samme gjør den gamle brusken i hofteskålen. Man måler så størrelser og velger protesedeler som passer. Man setter inn en stamme med leddhode i hoftebeinet. I Norge er dette leddhodet stort sett av metall. I hofteskålen settes det inn en kopp som oftest er laget av et svært hardt plastmateriale. Tanken bak er at metallet og plasten skal kunne gli mot hverandre med minst mulig friksjon. Dagens proteser er svært godt designet og har tilnærmet ingen friksjon mellom delene.

Lårbeinsstammen og hofteskålen kan fiksere (festes) i bein med eller uten sement. I Norge i dag brukes både helt sementerte og usementerte metoder, samt hybrider der kun stamme eller kopp er sementert. Alder og kjønn er av betydning, og generelt kan man si at økende alder gir større grunn til sementering.

De fleste blir kvitt smertene

Etter operasjonen vil noen ha en del sårsmerter, men de fleste kommer seg på beina allerede samme dag som operasjonen. Man starter umiddelbart trening sammen med en fysioterapeut for å bygge opp igjen muskulaturen rundt hofteleddet. Det er et stort sår som skal tilhele, og noe forsiktighet må man nødvendigvis utvise de første 1-2 mnd.

De fleste som får satt inn et kunstig hofteledd blir kvitt smertene sine og er svært fornøyde. De fleste protesene gjør at man kan være aktiv igjen, og dette er veldig viktig for den generelle helse.

De fleste hofteopererte har en protese som fungerer svært godt i 15-20 år etter operasjonen, men det kan selvfølgelig oppstå komplikasjoner, som for eksempel infeksjon, løsning og slitasje av protesekomponentene eller at protesen går ut av ledd. Hos noen, spesielt de som får innsatt protese i ung alder (< 65), kan det derfor bli aktuelt å skifte ut protesen, men hos de aller fleste vil protesen vare livet ut!

I Norge registreres all hofteprotesekirurgi i et nasjonalt register for leddproteser. Store deler av denne informasjon er tilgjengelig for alle på internett. I og med at protesekirurgi er planlagt kirurgi med rett til fritt sykehusvalg, kan det være nyttig å besøke denne siden før man søker operasjonssted.

Kilder

Revidert av Christian Amdahl, lege. 02.11.2018
http://nrlweb.ihelse.net/Rapporter/Rapport2017.pdf
Opprinnelig skrevet av Thomas Harlem, ortopdisk kirurg. 22.10.2009