79 prosent av alle som fikk tarminfeksjoner i 2014 fikk det på reise, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet. For å unngå å havne i den samme kategorien er det viktig å gjøre forholdsregler før du reiser på ferie.
En stor del av de som smittes av disse sykdommene skjer sommermånedene, ifølge svenske Livsmedelsverket. Det er spesielt i juni, juli og august at det meldes inn mest Campylobacter-tilfeller til meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Dette gjelder både for dem som har blitt smittet i Norge og i utlandet.
LES OGSÅ: Svømmekløe - parasitt i badevann gir utslett
Matforgiftning eller tarminfeksjon?
Det er viktig å skille mellom matforgiftning og tarminfeksjoner. Matforgiftning skyldes at enkelte bakterier som ofte finnes i maten, har fått vokse og produsere giftstoffer der.
Campylobacter
De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming av matrester, utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling, lagring ved romtemperatur og slurv med renhold, ifølge Mattilsynet.no. Næringsmiddelbårne tarminfeksjoner skyldes at mat, drikke og drikkevann har vært forurenset med levende bakterier, virus eller parasitter som gir infeksjoner i tarmen. De vanligste bakteriene er Campylobacter, Salmonella og Yersinia.
Typiske symptomer på tarminfeksjoner er:
LES OGSÅ: Diaré? Styr unna denne maten
God håndhygiene
Den aller enkleste måten å minske risikoen for å bli syk er ved å praktisere god håndhygiene.
– Alle fellesberøringssteder er en mulig smittekilde. Vanligvis er det ufarlige bakterier, men influensa, oppkast, og diaré sirkulerer til tider. Da er det viktig å være oppmerksom på at ved disse fellesberøringsstedene kan det være slike bakterier, har Nina Kristine Sorknes, seniorrådgiver og hygienesykepleier ved Folkehelseinstituttet, tidligere uttalt til Lommelegen.no.
Alle har sin egen flora, som er en del av immunforsvaret.
– Når veldig mange tar på et sted, er det ikke sikkert at normalfloraen du plukker opp er like bra for deg. Mange har fått diaré og oppkast i utlandet, og det er fordi det sirkulerer en annen type bakterieflora enn det vi er vant til her hjemme, forklarte seniorrådgiveren.
Slik skal du vaske hendene dine
Når skal du egentlig vaske hendene dine? Her er noen gode tips:
- Du skal vaske hendene dine etter toalettbesøk og før måltider.
- Vask hendene dine før du begynner å lage mat og etter at du har håndtert rått kjøtt.
- Vask hendene etter at du har vært i kontakt med dyr eller dyrs nærmiljø.
Totallengde på håndvask: 40-60 sekunder.
1. Fukt hendene med vann.
2. Tilfør tilstrekkelig såpe til å dekke begge henders overflater.
3. Gni håndflatene mot hverandre.
4. Gni høyre håndflate over venstre håndbak, inkludert mellom fingre, og motsatt.
5. Gni håndflatene mot hverandre med fingrene flettet.
6. Gni baksiden av fingrene mot motsatt håndflate, med sammenlåste fingre.
7. Grip med høyre hånd rundt venstre tommel, og gni med roterende bevegelser, og motsatt.
8. Plasser fingrene på høyre hånd i venstre håndflate, og gni i roterende bevegelser, og motsatt.
9. Skyll hendene under rennende vann.
10. Tørk hendene grundig med engangshåndkle.
11. Benytt håndkle til å skru av vannet.
11. ... Og du har rene hender!
Kilde: Folkehelseinstituttet
LES OGSÅ: Grå, blek eller gul avføring?
Slik smittes vi av tarminfeksjoner
De vanligste tarminfeksjonene vi får etter reise er, ifølge Fhi.no:
Ofte smittes man gjennom ulike typer mat, som kjøtt, fjørfe, egg, grønnsaker, skalldyr, upastaurisert melk og ikke-desinfisert drikkevann.
Vanene våres endres også om sommeren. Vi griller ute og tar med oss mat til parken eller stranden, ifølge LSV.se. I tillegg besøker vi dyr, klapper dem og oppholder oss i deres nærmiljø, som gjør at risikoen blir større for at vi smittes med uvelkomne bakterier.
Du skal alltid være sikker på at kjøtt som kylling, hamburger og rå pølse er godt gjennomstekt før du spiser det. Maten bør heller ikke stå lenge fremme i varmen, og grønnsaker og frukt skal skylles med rent vann før de inntas.
LES OGSÅ: Derfor får du akutt diaré
Kjøkkentabber kan gi matforgiftning
Nordmenn slurver ofte med kjøkkenhygienen, som igjen kan gi høy risiko for matforgiftning.
Her er Mattilsynets seks råd for god kjøkkenhygiene:
1. Vask hendene
2. Bruk rene redskaper og kluter
3. Sørg for tilstrekkelig oppvarming
4. Hold rå og tillaget mat atskilt
5. Sjekk temperaturen i kjøleskapet
6. Sørg for rask nedkjøling
De vanligste feilene som begås på norske private kjøkken er, ifølge Elin Røssvoll, spesialveterinær og ekspert på mattrygghet ved ANIMALIA:
- Utilstrekkelig nedkjøling av store porsjoner, som store gryter med mat. (Fare for sporedannende bakterier)
- Gjentatt oppvarming av restemat - flere dager på rad. (Fare for sporedannende bakterier)
- At restematen ikke blir tilstrekkelig oppvarmet til kokepunktet. (Fare for sporedannende bakterier samt andre bakterier).
- Vi spiser hamburgere som ikke er helt gjennomstekte, det vil si at de er rosa i midten. («Hamburgerbakterier» (VTEC/STEC/EHEC – de farlige E. colibakteriene, utgjør risikoen her)
LES OGSÅ: lkke drikk cola ved diaré
Sjekk at drikkevannet er rent nok
I løpet av de siste 20 årene er det registrert 78 drikkevannsbårne utbrudd med til sammen 17 000 sykdomstilfeller. Årsakene er i stor grad knyttet til små vannforsyninger, ifølge Fhi.no
I Norge har rundt 600 000 personer vann fra egne brønner eller små vannforsyningsanlegg – enten hjemme eller på hytta. Hvis du er usikker på om vannkilden er bra nok kan du, ved hjelp av Folkehelseinstituttets brosjyre, Drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta, finne tips og råd til hva du selv kan gjøre med brønnen eller vannkilden.
I utlandet gjør du ofte lurt i å holde deg unna drikkevann som ikke selges på flasker.