Ryggsmerter er svært vanlig i vestlige land. Den årlige forekomsten i voksenbefolkningen er 10% til 15%, med en prevalens på ca. 30%, ifølge BMJ.
De fleste nordmenn opplever ryggplager i løpet av livet, og det er en viktig grunn til sykemeldinger. Det finnes flere ulike typer ryggplager, men de vanligste er uspesifikke korsryggsmerter, spinal stenose og skiveprolaps.
LES OGSÅ: Osteoporose kan gi ryggsmerter
1. Uspesifikke korsryggsmerter
80-90 prosent av alle ryggplager kategoriseres som uspesifikke smerter i korsryggen, ofte kalt lumbago.
De fleste som får akutte smerter i korsryggen, vil merke bedring etter én til to uker.
Dersom smertene vedvarer i over 12 uker, regnes det som kroniske korsryggsmerter.
– Ved akutte uspesifikke korsryggsmerter, er anbefalingene å opprettholde dagliglivets aktiviteter så langt som det lar seg gjøre. Sengeleie gjør på sikt vondt verre, sier Kjersti Storheim, forskningsleder ved FORMI, formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser ved Oslo universitetssykehus.
Om plagene vedvarer i mer enn 6-8 uker, er trening og veiledende øvelser førstevalget, gjerne kombinert med kognitiv terapi.
– Det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, og fortsette med daglige aktiviteter til tross for at ryggen er vond.
2. Spinal stenose
Spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Spinalkanalen beskytter ryggmargen, men denne innsnevringen fører til risiko for trykk på nerverøtter, som kan forårsake ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger.
Spinal stenose kan også føre til forstyrret følesans, og muskelsvakhet i beina. Ofte skyldes dette slitasjeforandringer i ryggen. Hyppigheten av spinal stenose øker med økende alder.
3. Skiveprolaps
Ved skiveprolaps har en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, blitt skadet. Det ytre skallet til skiven har revnet, og «støtdemperen» mellom knoklene svulmer ut. Dette kan føre til trykk på en nerve, og derfor får man smerter.
Skiveprolaps kan være veldig smertefullt, men ofte blir man bedre av seg selv etter rundt seks uker.
De samme rådene gjelder for både spinal stenose og skiveprolaps: Hold deg i aktivitet.
– Innimellom må man kanskje legge seg ned og finne en avlastende stilling som lindrer smerten, men å ligge ned anbefales kun som kortvarig smertelindring, og ikke som behandling, sier Storheim.
Det anbefales å fortsette med jobb slik som vanlig, så langt det lar seg gjøre. Smertestillende medisiner kan være til hjelp.
– Man har ikke samme evidens for øvelser og trening ved spinal stenose og skiveprolaps, men om smertene vedvarer over tid kan man gjerne gjøre enkle styrke- og tøyningsøvelser, gjerne veiledet av fysioterapeut.
Oversikt over de vanligste ryggplager og sykdommer i ryggen.
Kan forebygge ryggplager
Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor så mange sliter med ryggplager. Spesielt nedre del av korsryggen er utsatt for stor mekanisk påvirkning, hvilket kan forklare noe av hyppigheten, ifølge Storheim.
– På den annen side er ryggens strukturer mekanisk sett sterke, og tåler stor belastning. Vi vet også at psykologiske forhold kan påvirke smerteoppfattelsen og hvordan man takler ryggsmerter.
Det er få studier som har undersøkt om forebyggende tiltak forhindrer ryggsmerter. Det som er best dokumentert, er at trening og øvelser kan redusere risikoen for nye ryggepisoder.
– Hardt fysisk arbeid, særlig i kombinasjon med fremoverbøyning, er en risikofaktor for å få ryggplager. Det er derfor fornuftig å bøye i kne- og hofteledd når man skal løfte tungt. Man vet også at høy BMI øker risikoen for ryggsmerter, sier Storheim.
Svai rygg? Normal svai eller uttalt lordose eller kyfose?
Når bør du oppsøke legehjelp?
Er man mye plaget med ryggsmerter, er det viktig å få kyndig hjelp. Det er ikke alltid så lett å skille mellom hva som er alvorlig eller ikke, men høyst sannsynlig er det ikke noe farlig, og smertene vil etter hvert forsvinne av seg selv.
Ifølge Paul Jarle Mork, vil de aller fleste av oss oppleve en periode med akutte ryggsmerter som er såpass smertefulle at vi må ta en pause, legge oss ned eller ta det helt med ro.
Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.
– Det er helt vanlig å få litt «vondter» her og der, det er en del av det å være et menneske.
Han presiserer at det er viktig å ikke bare legge seg ned så raskt man får smerter, men prøve å være i aktivitet og fortsette med det man vanligvis gjør.
– Det man vil unngå er smerter som går over til å bli kroniske, som fører til redusert arbeidsevne, og som går utover dagligdagse aktiviteter og sosialt liv. Det skaper problemer, og da er det lurt å få hjelp. Akutte, forbipasserende smerter er episoder som man må regne med, sier Mork.
Flere kilder: BMJ, Helsenorge, NHI
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til vår ortoped, Gard Anderssen.