Slik kan du bli kvitt ryggsmertene

Svært mange nordmenn vil få ryggplager i løpet av livet. De vanligste ryggplagene vil som regel gå over av seg selv.

Ryggsmerter: Åtte av 10 nordmenn får ryggplager i løpet av livet. Foto: NTB Scanpix
Ryggsmerter: Åtte av 10 nordmenn får ryggplager i løpet av livet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ryggsmerter er svært vanlig i vestlige land. Den årlige forekomsten i voksenbefolkningen er 10% til 15%, med en prevalens på ca. 30%, ifølge BMJ.

De fleste nordmenn opplever ryggplager i løpet av livet, og det er en viktig grunn til sykemeldinger. Det finnes flere ulike typer ryggplager, men de vanligste er uspesifikke korsryggsmerter, spinal stenose og skiveprolaps.

LES OGSÅ: Osteoporose kan gi ryggsmerter

1. Uspesifikke korsryggsmerter

80-90 prosent av alle ryggplager kategoriseres som uspesifikke smerter i korsryggen, ofte kalt lumbago.

De fleste som får akutte smerter i korsryggen, vil merke bedring etter én til to uker.

Dersom smertene vedvarer i over 12 uker, regnes det som kroniske korsryggsmerter.

– Ved akutte uspesifikke korsryggsmerter, er anbefalingene å opprettholde dagliglivets aktiviteter så langt som det lar seg gjøre. Sengeleie gjør på sikt vondt verre, sier Kjersti Storheim, forskningsleder ved FORMI, formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser ved Oslo universitetssykehus.

Korsryggsmerter: Korsryggsmerter er veldig vanlig, og vil ofte gå over innen et par uker. Foto: NTB Scanpix
Korsryggsmerter: Korsryggsmerter er veldig vanlig, og vil ofte gå over innen et par uker. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Om plagene vedvarer i mer enn 6-8 uker, er trening og veiledende øvelser førstevalget, gjerne kombinert med kognitiv terapi.

– Det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, og fortsette med daglige aktiviteter til tross for at ryggen er vond.

Forskningsleder ved FORMI: Kjersti Storheim Foto: Privat
Forskningsleder ved FORMI: Kjersti Storheim Foto: Privat Vis mer

2. Spinal stenose

Spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Spinalkanalen beskytter ryggmargen, men denne innsnevringen fører til risiko for trykk på nerverøtter, som kan forårsake ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger.

Spinal stenose kan også føre til forstyrret følesans, og muskelsvakhet i beina. Ofte skyldes dette slitasjeforandringer i ryggen. Hyppigheten av spinal stenose øker med økende alder.

3. Skiveprolaps

Ved skiveprolaps har en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, blitt skadet. Det ytre skallet til skiven har revnet, og «støtdemperen» mellom knoklene svulmer ut. Dette kan føre til trykk på en nerve, og derfor får man smerter.

Skiveprolaps kan være veldig smertefullt, men ofte blir man bedre av seg selv etter rundt seks uker.

De samme rådene gjelder for både spinal stenose og skiveprolaps: Hold deg i aktivitet.

– Innimellom må man kanskje legge seg ned og finne en avlastende stilling som lindrer smerten, men å ligge ned anbefales kun som kortvarig smertelindring, og ikke som behandling, sier Storheim.

Det anbefales å fortsette med jobb slik som vanlig, så langt det lar seg gjøre. Smertestillende medisiner kan være til hjelp.

– Man har ikke samme evidens for øvelser og trening ved spinal stenose og skiveprolaps, men om smertene vedvarer over tid kan man gjerne gjøre enkle styrke- og tøyningsøvelser, gjerne veiledet av fysioterapeut.

Oversikt over de vanligste ryggplager og sykdommer i ryggen.

Kan forebygge ryggplager

Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor så mange sliter med ryggplager. Spesielt nedre del av korsryggen er utsatt for stor mekanisk påvirkning, hvilket kan forklare noe av hyppigheten, ifølge Storheim.

– På den annen side er ryggens strukturer mekanisk sett sterke, og tåler stor belastning. Vi vet også at psykologiske forhold kan påvirke smerteoppfattelsen og hvordan man takler ryggsmerter.

Det er få studier som har undersøkt om forebyggende tiltak forhindrer ryggsmerter. Det som er best dokumentert, er at trening og øvelser kan redusere risikoen for nye ryggepisoder.

– Hardt fysisk arbeid, særlig i kombinasjon med fremoverbøyning, er en risikofaktor for å få ryggplager. Det er derfor fornuftig å bøye i kne- og hofteledd når man skal løfte tungt. Man vet også at høy BMI øker risikoen for ryggsmerter, sier Storheim.

Svai rygg? Normal svai eller uttalt lordose eller kyfose?

Når bør du oppsøke legehjelp?

Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat
Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat Vis mer

Er man mye plaget med ryggsmerter, er det viktig å få kyndig hjelp. Det er ikke alltid så lett å skille mellom hva som er alvorlig eller ikke, men høyst sannsynlig er det ikke noe farlig, og smertene vil etter hvert forsvinne av seg selv.

Ifølge Paul Jarle Mork, vil de aller fleste av oss oppleve en periode med akutte ryggsmerter som er såpass smertefulle at vi må ta en pause, legge oss ned eller ta det helt med ro.

Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.

– Det er helt vanlig å få litt «vondter» her og der, det er en del av det å være et menneske.

Han presiserer at det er viktig å ikke bare legge seg ned så raskt man får smerter, men prøve å være i aktivitet og fortsette med det man vanligvis gjør.

– Det man vil unngå er smerter som går over til å bli kroniske, som fører til redusert arbeidsevne, og som går utover dagligdagse aktiviteter og sosialt liv. Det skaper problemer, og da er det lurt å få hjelp. Akutte, forbipasserende smerter er episoder som man må regne med, sier Mork.

Flere kilder: BMJ, Helsenorge, NHI

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til vår ortoped, Gard Anderssen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer