Skulderen ute av ledd (skulderluksasjon)

En skade eller et fall kan forårsake at skulderen går ut av ledd. Srerke smerter er symptomet.

BEHANDLING AV SKULDER UT AV LEDD: De første dagene etter at leddet er reponert, må det holdes i ro ved hjelp av et fatle. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEHANDLING AV SKULDER UT AV LEDD: De første dagene etter at leddet er reponert, må det holdes i ro ved hjelp av et fatle. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Medisinsk betegnelse: skulderleddsluksasjon. På engelsk heter det dislocated shoulder. Sterke skuldersmerter etter fall eller skade er det vanligste symptomet.

Det er ikke bare skulderen som kan komme ut av ledd, men kan også få:

Skulderleddet er et kuleledd mellom overarmen og skulderbladet. Når skulderen går ut av ledd, glipper kula på overarmsbeinet ut av skulderbladets leddskål. Dette kan skje ved fall på utstrakt arm eller ved fall der en lander på selve skulderen. I de fleste tilfellene (95 %) glir kula framover i forhold til leddskålen, men den kan også gli bakover. Når skulderen kommer ut av ledd, kan en nerve (axillaris-nerven) bli skadd. (1)

Når en skulder går ut av ledd hos mennesker over 40 år er det vanligvis et resultat av fall eller et direkte slag mot skulderen, mens hos yngre pasienter forekommer de ofte som følge av høyrisikosport eller aktiviteter (for eksempel kollisjoner med bil). Ved beinbrudd (for eksempel i overarm) kan det oppstå en samtidig skulderluksasjon. (1)

LES OGSÅ: Frozen shoulder

SKULDERLUKSASJON: Som regel er det en fremre luksasjon som skjer. Skulderbladet beveger seg fremover. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SKULDERLUKSASJON: Som regel er det en fremre luksasjon som skjer. Skulderbladet beveger seg fremover. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer

Det gjør vondt å få skulderen ut av ledd. Smertene blir verre av alle bevegelser i skulderen, og den skadde forsøker å holde den helt i ro ved å støtte under albuen med den andre hånden. På oversiden av skulderen blir det et lite søkk. Det kan også oppstå hevelse rundt leddet. (1)

Kan det være noe annet?

Det er ikke alltid lett å se eller kjenne forskjell på en skulder ut av ledd, og et beinbrudd i arm, skulder, kravebein eller en annen skade som har oppstått på sener eller ledd i området. Overlat til legene å sette diagnose og behandle skaden, og ikke prøv på egenhånd å trekke et ledd på plass.

LES OGSÅ: Senebetennelse i skulderen

STERKE SMERTER: Når skulderen går ut av ledd opplever man sterke smerter og hevelse rundt leddet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STERKE SMERTER: Når skulderen går ut av ledd opplever man sterke smerter og hevelse rundt leddet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Kontakt lege, som vil undersøke om nerver og blodårer er uskadd, og ta et røntgenbilde for å utelukke brudd.

Deretter må leddet trekkes på plass (reponeres). Før reponeringen begynner, er det vanlig å gi medisiner som virker avslappende og smertestillende, for eksempel diazepam og/eller petidin. Hvis leddet ikke kommer på plass på denne måten, kan det være nødvendig å sette det på plass i narkose. Under narkosen slappes musklene godt av, og det er da lettere å få leddet tilbake i riktig stilling.

De første dagene etter at leddet er reponert, må det holdes i ro ved hjelp av et fatle. For at det skal bli minst mulig bevegelser, er det vanlig å plassere fatlet under klærne eller dekke det med en bandasje. Skulderen må ikke holdes i ro for lenge, for da kan leddet stivne. Etter noen dager behøver du ikke å bruke fatle om dagen. I stedet skal du begynne å gjøre bevegelser i skulderleddet, men du bør unngå å rotere armen utover, unngå å løfte den mer enn 30 grader ut til siden og unngå bevegelser som gjør vondt. Om nettene kan det fortsatt være nyttig å bruke en bandasjeslynge som hindrer at du roterer armen utover i søvne. Gjenopptreningen av skulderleddet må begynne tidlig og være aktiv hvis du skal få tilbake god funksjon i skulderleddet. Snakk med legen din. De fleste har nytte av å få hjelp med treningen av en fysioterapeut. Smertene kan vare i flere måneder.

LES OGSÅ: Burstitt, en tilstand man kan få i skulderen

PÅ SYKEHUSET: Legen vil ta en røntgenbilde for å utelukke beinbrudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PÅ SYKEHUSET: Legen vil ta en røntgenbilde for å utelukke beinbrudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Fare for gjentagelse?

Ofte blir leddkapselen så skadet at det senere skal lite til før skulderen på ny går ut av ledd (spesielt hos yngre, aktive).

Fare for at du på ny får skulderen ut av ledd er relativt høy. Studier viser at forekomsten av gjentakende skulderluksasjon hos pasienter under 25 år, varierer fra 50% til 95%. (1)

Det kan foreligge en avrivning av leddleppen og noen ganger ligamenter i skulderen. Tilstanden kalles da habituell skulderluksasjon, som må opereres for at man skal oppnå varig stabilitet. (1)

Dette er de vanligste skulderplagene og tilstandene som rammer skulderen. Legene Naeem, Wasim og sykepleier Elisabeth ser nøyere på skulderleddet. Vis mer

Denne saken ble i sin helhet oppdatert og utvidet av sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved oppdatering: 1) BMJ 07.09.17 2) SML 07.09.17. Saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, år 2000.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer