Skiskader: Forsiktighetsregler

Hvert år skjer det alt for mange skader i skibakken som kunne vært unngått.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Skadene skyldes hovedsaklig kombinasjonen av to faktorer:

  • Overvurdering av egne skiferdigheter og fysisk form
  • Manglende eller dårlig sikkerhetsutstyr, inkludert riktige bindinger

SkiferdigheterFordi de fleste i dag har tilgang til godt skiutstyr, økes farten. Men utstyret bedrer ikke evnen til å vurdere fart og terreng. Mange av de utøverne som du ser sette utfor bratte heng og suse utfra steile hopp har utrolig mange timers erfaring, og kjenner både seg selv og utstyret sitt godt. Dersom du prøver å kopiere dem uten å være godt nok trent, vil det nødvendigvis før eller senere ende med uhell.

Musklene spiller en vesentlig rolle, ikke bare ved aktivt arbeid, men også til å beskytte ledd mot strekk og vridning. Toppidrettsutøvere kan klare seg uten korsbåndskader så lenge de er veltrente, men kan få alvorlige kneproblemer når musklene som støtter opp rundt kneet ikke lenger er like sterke og effektive. En utrent person må i mye større grad benytte seg av leddbånd, og er derfor mye mer utsatt ved uhell.

Noen tips før du starter

  • Bruk vettet når du setter utfor. Gjør deg kjent med området der du skal stå før du setter igang med utfordrende kjøring
  • Dersom du planlegger å stå mye og hardt på ski, bør du sørge for at kroppen din er trent for det. Tren jevnlig gjennom hele året
  • Varm opp før du setter utfor. Noen enkle oppvarmingsøvelser, minsker sjansen for skader.

Sikkerhetsutstyr-Hjelm er flaut, stygt og ekkelt å ha på. Det er sikkert velkjente argumenter for foreldre som ønsker at barna skal bruke sikkerhetsutstyr i skibakken. Og det er ikke lett å være barn i en slik situasjon heller, dersom man er den eneste i venneflokken som får et slikt påbud. Mange er de barna som har slengt hjelmen inn i varmestua så fort mor eller far er ute av syne. Derfor er det viktig å ta en skikkelig diskusjon med barna sine om dette. Diskuter hva som kan skje dersom de skulle få en alvorlig hodeskade. De fleste barn vil lett avsløre skremselspropaganda, men de er godt i stand til å forstå faktiske konsekvenser av en slik ulykke dersom det blir poengtert for dem. Det er viktig at du er konsekvent helt fra starten av og innarbeider gode vaner. Da vil det sannsynligvis være lettere å godta for barnet når det blir eldre. '

Foreldre - bruk hjelm!Et viktig poeng: lev som du lærer selv. Det hjelper lite å messe om bruk av hjelm for barna sine, dersom man ikke bruker det selv. Man har med ganske stort hell klart å innarbeide bruk av sykkelhjelm hos barn og unge, så det burde være mulig å få til tilsvarende i skibakken. De samme prinsippene gjelder for annet sikkerhetsutstyr, så som håndledds- og albuebeskyttere. Her er skadene langt hyppigere, men til gjengjeld mindre alvorlige.

Sikkert utstyrBindingene på slalåmski er slik konstruert at skia skal løsne ved et fall slik at vridningsskader forhindres. For at dette skal fungere, er det viktig at bindingen er riktig justert. Dette kan du få hjelp til på en sportsforretning.

  • Skaff deg sikkerhetsutstyr og bruk det.
  • Sørg for at bindingene dine er riktig stilt inn.

Uttrykket "klok av skade" er velkjent. Det er typisk at du først ser idrettsutøvere bruke sikkerhetsutstyr etter at de har vært utsatt for en alvorlig skade. Evnen til kun å lære av egne feil, ligger sannsynligvis dypt innarbeidet i menneskets natur, men det er like fullt en kostbar måte å lære på. La det ikke skje en alvorlig ulykke med en av dine nærmeste før du tar poenget.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer