Ritalin inneholder virkestoffet metylfenidat, og er den vanligste medisinen som brukes til behandling av ADHD hos barn. Andre preparater som inneholder metylfenidat inkluderer Concerta, Delmosart, Equasym, Medikinet og Methylphenidate/Metylfenidat.

LES OGSÅ: Slik blir barn testet for ADHD.

Hvem kan bruke Ritalin?

Ritalin kan brukes til behandlingen av barn fra 6 år og eldre, med diagnosen ADHD (“attention deficit hyperactivitity disorder”), samt av enkelte voksne. Ritalin kan også brukes til behandlingen av narkolepsi. Ritalin er best dokumentert for behandling av barn, som er det som hovedsakelig beskrives i denne saken. Effekten hos voksne er mer omdiskutert. For mer detaljert informasjon om Ritalin og andre legemidler, anbefales oppslagsverket felleskatalogen.no. Dersom man har et rusproblem må man være rusfri i minst tre måneder før man starter med Ritalin.

ADHD: Symptomer, årsaker og behandling

Hvordan virker Ritalin?

Ritalin virker svakt stimulerende på hjernen, med mer effekt på det mentale, enn på det motoriske. Man kjenner ikke helt til hvordan Ritalin virker, men man antar at effekten skyldes økt virkning av signalstoffet dopamin i hjernen. Det er godt dokumentert at behandling av barn med Ritalin kan bedre symptomene ved ADHD, som er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Ritalin har en relativt kort virkningstid og må doseres nøyaktig, og tilpasses individuelt.

LES OGSÅ: Hva kan være årsaken til konsentrasjonsvansker?

Hva er bivirkningene av Ritalin?

Som regel er bivirkningene få og beskjedne, men potensielt kan mange ulike, og noen potensielt svært alvorlige bivirkninger, forekomme ved bruk av Ritalin, som ved andre medisiner. Aller vanligst sees bivirkninger som søvnvansker, nedsatt appetitt, munntørrhet, hodepine, kvalme og brekninger. Noen av disse bivirkningene bedres med tiden og dersom man tar medisinene sammen med mat. Les pakningsvedlegget eller slå opp i Felleskatalogen, for en mer utfyllende liste. Ved mye bivirkninger, bør man få justert dosen i samråd med sin behandler.

Hvordan doseres Ritalin?

Doseringen må tilpasses hver enkelt person - ingen mennesker er helt like, og det er derfor viktig at man følger godt med, særlig i begynnelsen, når man starter med medisinen. Man starter behandlingen med små doser, med gradvis opptrapping, til en dose som gir god effekt, og som samtidig gir akseptable bivirkninger. Man tar som regel tabletter med Ritalin flere ganger om dagen for å spre dosen jevnt utover dagen. Dersom man får problemer med søvnen, kan det for eksempel være lurt å ikke ta den siste dosen for sent på dagen. Det finnes også depottabletter som kun tas én gang daglig.

Overdosering

For høyt inntak av Ritalin, kan som så mange andre medisiner, gi symptomer som følge av overdosering. Symptomene ved overdosering av Ritalin skyldes i hovedsak en overstimulering av nervesystemet, med potensielle symptomer som for eksempel kvalme og oppkast, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner og andre mentale effekter, skjelvinger og rykninger, svetting, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, hodepine, med flere. Ved betydelig overdosering må man straks kontakte helsepersonell.

Virker Ritalin på alle?

Nei, alle blir ikke bedre av behandling med Ritalin. Rundt 25% får ikke en klar bedring, og noen kan også bli verre av behandlingen. Dersom symptomene ikke er blitt bedre etter en måned, bør man som regel slutte med medisinen. Det finnes andre medisiner som kan prøves som alternativ til Ritalin. Over lengre tids behandling vil ofte effekten av Ritalin og andre sentralstimulerende medisiner bli mindre.

Hvem kan ikke bruke Ritalin?

Om det er aktuelt med behandling med Ritalin, avgjøres av behandler, som skal være spesialist innen atferdsforstyrrelser. Behandlingen skal som nevnt også følges tett opp over tid, spesielt i starten. Følgende er eksempler på pasienter som ikke skal bruke Ritalin:

• Personer med overfølsomhet for innholdsstoffene, eller samtidig behandling med medikamenter som interagerer med Ritalin.
• Barn under 6 år.
• Personer med alvorlig depresjon, selvmordstanker, spiseforstyrrelser, bipolar lidelse, samt flere andre psykiatriske diagnoser.
• Personer med grønn stær, høyt stoffskifte, eller feokromocytom (en sjelden hormonproduserende svulst).
• Personer med hjerte-/karlidelser.
• Personer med rus- eller alkoholmisbruk.
• Gravide, ammende, samt flere andre grupper.
  
  

Kilder

Kilde til oppdatering:
1) Ritalin, Felleskatalogen

Opprinnelig skrevet av Siri Helene Hauge, lege 02.02.2006. Oppdatert 22.06.20. av Rune Erlandsen, lege.