Pulmonal hypertensjon

Høyt blodtrykk kan også ramme lungekretsløpet. Dette er en alvorlig, sjelden tilstand som ikke fanges opp ved vanlig blodtrykksmåling.

PULMONAL HYPERTENSJON: Symptomene kan være kortpustet, tretthet, ha smerte i brystet og hjertebank. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PULMONAL HYPERTENSJON: Symptomene kan være kortpustet, tretthet, ha smerte i brystet og hjertebank. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pulmonal hypertensjon er en sykdom hvor det er økt trykk i lungearteriene. Disse arteriene fører blod fra hjertet ditt til lungene dine for å hente oksygen. Det er en sjelden, og lite kjent sykdom med cirka 150–250 antatte pasienter i Norge.

Hva er normalt blodtrykk?

Hva er pulmonal hypertensjon?

Kroppen vår har to sirkulasjonssystemer, blod som går fra hjertet og ut i kroppen og tilbake, og blod som går fra hjertet til lungene og tilbake. Blodtrykket legen din måler i armen måler trykket hjertet må bruke for å føre blod ut i kroppen, men det har ingenting med trykket hjertet må bruke for føre blod inn i lungene å gjøre. Dette måles via et kateter som føres inn i den høyre siden av hjertet. Trykket i denne delen av hjertet er normalt rundt 14mm/Hg ved hvile.

Hjertet har fire kamre: Høyre og venstre atrium (forkammer) og høyre og venstre ventrikkel (hovedkammer). Den høyre ventrikkelen pumper oksygenfattig blod inn i lungene hvor det plukker opp oksygen, og så går tilbake til det venstre atriet, og videre til den venstre ventrikkelen som så pumper ut blod i kroppen.

Ved pulmonal hypertensjon er kapillærårene snevret inn og hjertet må jobbe hardere for å føre blodet inn i lungene, og derved oppstår et høyere trykk enn normalt.

LES OGSÅ: Mykoplasma lungebetennelse

LUNGEKRETSLØPET: Ved pulmonal hypertensjon vil det være en større motstand i lungekretsløpet som gjør at hjertet må jobbe hardere enn vanlig.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LUNGEKRETSLØPET: Ved pulmonal hypertensjon vil det være en større motstand i lungekretsløpet som gjør at hjertet må jobbe hardere enn vanlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Det finnes to typer pulmonal hypertensjon (PH):

Primær pulmonal hypertensjon

Denne typen pulmonal hypertensjon forekommer uten andre feil i hjertet eller lungene, og pasienten er ellers frisk. Denne typen PH er vanligst i kvinner mellom 20-40, kan være genetisk basert eller komme som følge av medisiner som reduserer appetitt som for eksempel fenfluramine.

Sekundær pulmonal hypertensjon

Sekundær pulmonal hypertensjon oppstår som følge av andre sykdommer som sykdommer i hjertet, lungesykdommer som KOLS, apne, blodpropper i lungene, organomfattende sykdommer som blodsykdommer, infeksjonssykdommer, revmatiske sykdommer eller metabolske sykdommer.

Høyt blodtrykk som ikke blir behandlet kan gi alvorlige komplikasjoner

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat Vis mer

Risiko faktorer

1. Alder, det er vanligere hos yngre mennesker
2. Overvekt og fedme
3. Andre i familien har PH
4. Du har sykdommer som kan føre til PH
5. Du bruker ulovlige medikamenter som kokain
6. Du bruker medisiner for å dempe appetitten din

Symptomer på pulmonal hypertensjon

  • Kortpustethet
  • Tretthet
  • Svimmelhet og besvimelse
  • Brystsmerter eller trykk i brystet
  • Hevelse i bena og av og til vann i magen
  • Cyanose, blåfargete lepper og hud
  • Rask puls

Komplikasjoner

Du kan få høyresidet hjertesvikt, som også kalles cor pulmonale. Du kan også få blodpropper, arytmier og blødning fra lungene.

LES OGSÅ: Ved astma er symptomene ofte pipete og tung pust, slim i luftveiene, hoste og irritasjon

Slik stiller man diagnosen:

Den viktigste delen av diagnosen er anamnesen og at legen din er mistenksom hvis du kommer inn med symptomer som kan tilsi at du skal sjekkes for PH. Det er ofte vanskelig å stille diagnosen fordi symptomene er veldig like andre hjerte og lungesykdommer. Når legen din mistenker at du har PH, vil du gå igjennom flere prøver. De vanligste er et EKG, et ekkokardiogram, et røntgenbilde av lunger og hjerte, blodprøver og til slutt et høyre hjertekateter hvor et kateter føres inn i den høyre delen av hjertet ditt for å måle trykket.
Av og til vil du også ta en MR, en lungefunksjonstest, en radioaktiv måling av hvordan lungene dine tar opp oksygen og hvordan oksygen går gjennom lungene dine, og en sjelden gang må man ta en lungebiopsi.

Fire stadier

PH har fire stadier som definerer hvor du er i sykdomsforløpet.

  • Stadium 1: Du har ingen symptomer ved vanlig aktivitet
  • Stadium 2: Du har ikke symptomer når du hviler, men du kan få noen symptomer når du er gjør vanlige ting
  • Stadium 3: Du er komfortabel når du hviler, men du har symptomer når du beveger deg
  • Stadium 4: Du har symptomer enten du hviler eller er i aktivitet

LES OGSÅ: Lungebetennelse

Behandling

PH kan ikke kureres, men det finnes nå medisiner som kan hjelpe, inkludert blodåreutvidende medisiner som epoprostenol, medisiner som stopper forsnevring av kapillærårene, men disse kan ikke tas hvis du er gravid og de kan skade leveren din.

Medisiner som kan åpne blodårene som sildenafil, (også kjent som viagra), kalsium-kanal blokkerende medisiner som amlodipine, medisiner som hjelper årene å hvile, blodfortynnende midler oksygen, vanndrivende medisiner og digitalis.

Av til kan man også operere pasienter og noen trenger til slutt lungetransplantasjon.

Prognose

Ubehandlet har pulmonal hypertensjon en dårlig prognose og det beregnes at etter fem år er nærmere 70 % av pasienter som ikke har fått behandling for tilstanden døde. Med behandling kan man leve lenger, men det er viktig med tett oppfølging fra leger.


Kilder: PubMed, Mayo, PHANorge, NHL, AHA

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer