Proteiner

Hvorfor trenger vi det og hvilke matvarer inneholder mye protein?

PROTEINER: Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner.  Foto: Phototasty/ Shutterstock/ NTB scanpix
PROTEINER: Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Foto: Phototasty/ Shutterstock/ NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen. Et gjennomsnittsmenneske inneholder rundt 11 kilo protein. En del av aminosyrene kan menneskekroppen ikke produsere selv i tilstrekkelige mengder, og de må derfor tilføres via maten.

Det anbefales at proteininntaket utgjør 10–20 prosent av energiinntaket. Fra 65 års alder bør protein bidra med 15–20 prosent av energiinntaket. Gjennomsnittskostens innhold av protein har økt fra 12 til 15 prosent av energiinntaket i løpet av de siste 30 årene, i følge Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Vitaminer - en oversikt

PROTEINER: Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner.  Foto: Africa Studio/ Shutterstock/ NTB scanpix
PROTEINER: Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Foto: Africa Studio/ Shutterstock/ NTB scanpix Vis mer

Hvilke matvarer inneholder proteiner?

Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder.

De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskost er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter, ifølge Helsedirektoratet.

Så mye proteiner får du i deg ifølge matportalen.no ved:

  • Ett glass melk (2 dl) bidrar med 6-7 gram protein.
  • To skiver ost (20 g) bidrar med 6-7 gram protein
  • En skive brød (40 g) bidrar med 3-4 gram protein
  • En porsjon torsk (200 g) bidrar med 36 gram protein
Så mye protein trenger du
En voksen mann trenger omtrent 60 gram protein per dag.

Hva gjør proteiner i kroppen?

Proteiner er ifølge Store medisinske leksikon meget kompliserte molekyler, og den detaljerte strukturen er klarlagt bare for en relativt liten del av proteinene. Man regner med at det er rundt en million forskjellige proteiner i kroppen. Årsaken er at proteiner er bygget opp av 20 til 25 (oftest kun 20) forskjellige aminosyrer som kan kombineres på nærmest utallige måter og med ulike lengder. Muskelproteinet myosin inneholder for eksempel ca. 1800 aminosyrer. De fleste proteinene består av 50–2000 aminosyrer, men enkelte er mye større; det er beskrevet proteiner med 10 000 aminosyrer.

FORSKER: Birger Svihus, som forsker og underviser innen ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
FORSKER: Birger Svihus, som forsker og underviser innen ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vis mer

De fleste proteiner kan deles inn i to store hovedgrupper:

  • Fiberproteiner proteiner som danner struktur og støttevev
  • Kuleproteiner proteiner med en mer dynamisk funksjon

Ifølge Helsedirektoratet kan protein også brukes til energi, men spiller vanligvis liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett.

LES OGSÅ: Kosttilskudd - trenger vi det?

Proteiner fra vegetar mat

Det er en myte at vegetarianere ikke får nok protein fordi de ikke spiser kjøtt. Alle essensielle aminosyrer finnes i vegetabilske matvarer. Et variert vegetarkosthold med forskjellige matvarer vil bidra med ulike aminosyrer slik at proteinkvaliteten blir god. Proteiner er viktige også for vegetarianere og de må erstatte proteinene fra kjøtt og fisk med proteinrik mat som:

  • Bønner, linser, erter, soyaprodukter
  • Fullkornsprodukter
  • Nøtter og frø
  • Melkeprodukter
  • Andre vegetabilske matvarer inneholder også protein, men i mindre mengder.

Hva skjer hvis du får for lite protein?

Ifølge Birger Svihus, som forsker og underviser innen ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er det mulig å få for lite proteiner.

- Man anbefaler minst 50 gram proteiner hver dag, men dette avhenger av proteinkvaliteten og kroppsvekt. Det er også viktig å understreke at 50 gram er minimum, anbefalt inntak er høyere, og et gjennomsnittskosthold vil gi 80 gram per dag, sier Svihus.

Han forteller at ved underskudd av proteiner vil kroppen ta aminosyrene til nødvendig vedlikehold fra andre celler.

- Første symptomet er muskelsvinn, og det er ugunstig av mange grunner. På sikt vil man bli syk, sier Svihus.

Han forteller at mangel på proteiner er uvanlig i Norge, men vegetarianere er utsatt.

- Personer med spesielt kosthold kan komme i den situasjonen. Kvaliteten på proteiner er spesielt høyt i animalske produkter, sier Svihus.

LES OGSÅ: Dette gjør koffein med kroppen din

Hva skjer hvis du får for mye protein?

Svihus forklarer at det først og fremst er en belastning på nyrene hvis man får for mye proteiner over tid.

- Det som er bekymringer hvis man spiser mye, er at det vil gi en belastning på nyrene. Spiser man mer enn man trenger vil aminosyrene skilles ut som urin. Man tror det kan være negativt med høye nivåer over lang tid. Hvor høyt nivået må være før det blir et problem, der strides de lærde, sier Svihus.

Folk som har problemer med nyrefunksjonen må derfor være ekstra forsiktige.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer