Overtid og belastningslidelser

Mens arbeidsledigheten og sykefraværet stiger, vedtok Odelstinget torsdag 6. januar endringer i Arbeidsmiljøloven som åpner for mer bruk av overtid. Vedtaket sørget for at rammene for å jobbe overtid blir utvidet fra 200 til 400 timer per år.

Vedtaket innebærer at arbeidsgiver kan inngå avtaler med den enkelte arbeidstaker. Bakgrunnen for endringene er et ønske om å oppnå økt fleksibilitet og lette konkurransen om oppdrag som medfører arbeidstopper.

Brutalisering av arbeidslivet
Mange mener vedtaket vil brutalisere arbeidslivet og legge ekstra press på de som er i jobb. Med stramme rammer på arbeidsmarkedet kan det være hensiktsmessig for bedrifter å avtale utvidet overtid med de ansatte framfor å ansette flere folk. Slike ansettelsesforhold kan øke faren for belastningslidelser. Her kan du lese om faktorer som disponerer for belastningslidelser, og hva du selv kan gjøre for å unngå å bli rammet.

Stress
Belastningslidelser relatert til jobben kan være av både fysisk og psykisk art. Stress viser seg nå å være en viktig årsak til disse lidelsene. Folk spenner seg unødig på grunn av tidsklemma og det presset som finnes i arbeidslivet i dag. Omstillingsprosesser skaper usikkerhet og ofte en ny arbeidssituasjon for de som får beholde jobben. Dette kan medføre tap av faglig identitet, tilhørighet og sosial omgang med tidligere kolleger. Den nye situasjonen medfører ofte en større arbeidsbelastning enn tidligere.

Underbelastning
Noen kan imidlertid oppleve å få beholde jobben, men å få mindre å gjøre. De blir parkert en gang for alle ved å bli fratatt viktige arbeidsoppgaver. Slik underbelastning kan også medføre stress i form av få utfordringer, tap av selvfølelse, tap av arbeidsfellesskap og isolasjon.

Fysiske forhold
I kampen mot belastningslidelsene må fysiske forhold rundt arbeidsplassen være innrettet slik at arbeidsprosessene går så lett og hensiktsmessig som mulig. I praksis kan dette være en lang og vanskelig prosess siden det kan være påkrevd med millioninvesteringer for å gjøre en enkelt arbeidsplass ergonomisk korrekt. Noen ganger lar det seg simpelthen ikke gjøre, verken praktisk eller økonomisk, og man må nøye seg med en mindre ideell løsning. I de fleste tilfellene er det allikevel bare beskjedne investeringer som skal til for å tilrettelegge en arbeidsplass.

Personalpolitikken
En arbeidstaker har krav på varierte arbeidsoppgaver som minker den fysiske belastningen og virker forebyggende. Dette kan også fortone seg som ønsketenkning i dagens arbeidsmarked, og blir vel ikke mer realistisk når det nye overtidsvedtaket blir satt i verk. God personalpolitikk innebærer også full opplæring i det arbeidet en skal utføre. Mange blir nok kastet ut i nye arbeidsoppgaver uten slik opplæring, noe som kan skape stor usikkerhet.

Mistrivsel
Å bli satt til å gjøre arbeidsoppgaver man for så vidt mestrer, men ikke kan fordra, kan også gi grobunn for mistrivsel og disponere for belastningslidelser. Dersom en arbeidstaker i en kommune er overtallig på regnskapsavdelingen og blir omplassert til å arbeide med mennesker på et pleiehjem, kan mistrivsel fort oppstå dersom denne arbeidstakeren kun liker å arbeide med tall!

Mestring
En arbeidstaker har også krav på å få brukt sine evner på best mulig måte. Derfor er det viktig at vi er klar over våre sterke og svake sider, og formidler dette til arbeidsgiveren i søknader og jobbintervju. Slik kan vi sammen med personalavdelingen legge opp en karriereplan som vil være nyttig både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Det som vi ikke er så flinke på, og som trengs i jobben, bør vi lære oss. For mestring er nødvendig i kampen mot stressrelaterte plager, likedan følelsen av å være en kompetent og verdifull medarbeider.

Arbeidsmiljøloven
I dette perspektivet kan innholdet i Arbeidsmiljøloven fortone seg som idealisme fra en annen tid! Det er allikevel slik at paragrafene i Arbeidsmiljøloven inneholder lovtekst som er et godt grunnlag for å iverksette forebyggende eller kurative tiltak. Belastningslidelser ikke går over av seg selv. Årsaken til plagene må finnes og korrigeres. Her kan både tillitsvalgte, verneombud, fagorganisasjoner og bedriftsheletjenesten være nyttige samarbeidspartnere for ansatte og ledelse.

Unngå belastningsskader

  • Ved å være en aktiv medspiller på vår arbeidsplass kan vi selv påvirke vår arbeidssituasjon slik at den blir minst mulig belastende. Snakk med kollegaene dine, og ta opp problemene i de fora de hører hjemme.
  • Sørg selv for å variere arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger innom stillingsinstruksen din. Pass på at du arbeider så hensiktsmessig som mulig, med korrekt arbeidsverktøy. Skriver du for eksempel mye på datamaskin, lær deg en hensiktsmessig og korrekt skrivemetode!
  • Ta kort pause minst en gang i timen, strekk deg, rist løs skuldrene, eller gå en liten runde over gulvet! Mange bedrifter har nå også installert hvilerom der medarbeiderne kan hente seg inn igjen. Bruk det!
  • Drikk mye vann, og kutt ned på kaffeforbruket. Da blir du mer opplagt. Ta spisepausene borte fra arbeidsplassen, gjerne sammen med andre.
  • Vær en kollega som bidrar positivt til arbeidsmiljøet ved å ta avstand fra sladder, baksnakking og mobbing.
  • Ha en formening om hva du vil i din nåværende jobb og fremover, din egen karriereplan om du vil ! Hold kompetansen din ved like, og skaff deg ny relevant kompetanse gjennom kurs, etter-, og videreutdanning. Det er svært viktig med oppdatert kompetanse i dagens omskiftelige arbeidsmarked! I tillegg får du tilfredsstillelsen av å styre din egen arbeidssituasjon på kort og lang sikt.
  • Pass allikevel på at du ikke overskrider dine egne grenser, og skill mellom jobben og privatlivet ditt. Forsøk å rydde opp i eventuelle problemer du måtte ha på hjemmebane, og få til en grei fordeling av oppgavene som må gjøres hjemme.
  • Selv om du velger en aktiv tilnærming som dette, er det viktig å ikke sette for strenge krav til seg selv! Lær deg å ta hensyn til de signaler kropp og sjel gir deg. Dersom du får innført noen av disse tiltakene litt etter litt, vil det gjøre livssituasjonen din mer tilfredsstillende.
  • Unn kroppen din fysisk aktivitet i en form som du liker. Dette er et godt mottrekk mot belastningslidelser fra arbeidet og de slitasjeforandringene som naturlig finner sted i kroppen. Mange bedrifter har organisert trening i arbeidstiden som et forebyggende tiltak for de ansatte, eller aktive bedriftsidrettslag. Ellers er generell aktivitet som turgåing, sykling, ski og svømming fint for å få brukt mange muskelgrupper i kroppen.
  • I tillegg til alle fordelene ved bedret blodsirkulasjon får vi også en frigjøring av kroppens eget lykkehormon, endorfinene, ved fysisk aktivitet. Dette gjør at man føler seg vel og glad etter trening. Etter at kroppen har blitt vant med fysisk aktivitet, kan man simpelthen ikke unnvære den gode følelsen som trening gir.

OppsummeringSom en oppsummering kan vi si at mennesket er utsatt for mange forskjellige typer belastninger døgnet og livet igjennom, og når summen av disse overstiger kroppens tåleevne kan belastningslidelser oppstå. Når det enkelte menneske opplever konflikt mellom omgivelsenes krav og forventninger og egne evner og behov, oppstår det en ubalanse som også kan være utløsende for plager av forskjellig art. Gjennom opplysningsarbeid og positive endringer i nærmiljø og arbeidsmiljø kan vi alle bidra til en bedre livskvalitet for oss selv og våre omgivelser.

Kilder :
www.helsenett.no
www.helsenytt.no
Rådet for Belastningslidelser
Aftenposten