KJENNETEGN PÅ OVERSPISING: Overspiseren mister ofte kontrollen over inntaket. Vedkommende kan enten planlegge overspisingen eller overspise impulsivt.  Foto: Scanpix
KJENNETEGN PÅ OVERSPISING: Overspiseren mister ofte kontrollen over inntaket. Vedkommende kan enten planlegge overspisingen eller overspise impulsivt. Foto: ScanpixVis mer

Overspisingslidelse (tvangsspising)

Overspising er den vanligste formen for spiseforstyrrelser i Norge og rammer både kvinner og menn.

Overspising blir sett på som den tredje formen for spiseforstyrrelse.

I Norge er det cirka 27 500 personer (cirka 3 prosent) som har overspisningslidelse. Det vil si at overspising er den vanligste formen for spiseforstyrrelser, da den er mer enn dobbelt så vanlig som anoreksi og bulimi.

Det er lite som tyder på at det har vært en økning av antall anoreksi- og bulimitilfeller, men det er derimot usikkert om overspisingslidelser øker, ifølge Helsedirektoratet.

Lidelsen kan ramme både normal- og overvektige personer.

– Det er viktig at folk får vite at det bare er en liten gruppe av dem med spiseforstyrrelser som er undervektig. De aller fleste er normalvektig og en god del er overvektig. Felles for dem er at alle vil kontrollere hva de spiser, har Asle Halvorsen, som er psykolog og arbeider ved Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus, uttalt til Lommelegen.no.

LES OGSÅ: De aller fleste med spiseforstyrrelse er normalvektige

«Tvangsspising»

Overspisingslidelse blir på norsk ofte omtalt som tvangsspising, siden overspiseren beholder maten i kroppen - i motsetning til bulimikeren, som kaster opp maten. Navnet tvangsspising har likevel svært lite å gjøre med det som psykiatrisk diagnostikk definerer som tvangssymptomer: som tvangstanker, tvangshandlinger som å telle, sjekke og dobbeltsjekke, ifølge Institutt for spiseforstyrrelser.

Hos en som overspiser står kontrollsvikt sentralt, både i følelser og atferd, og mange opplever skam i forbindelse med overspisingen.

Tegn på et slikt kontrolltap kan være:

  • Spiser raskere enn normalt
  • Spiser slik at man er ubehagelig mett
  • Spiser store mengder uten å være fysisk sulten
  • Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider
  • Spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser, eller:
  • Føler skyld eller vemmelse eller blir deprimert etter overspising

Kilde: Spiseforstyrrelser.no

FLEST OVERVEKTIGE: Lidelsen kan ramme både normal- og overvektige personer, men de fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt Foto: Scanpix
FLEST OVERVEKTIGE: Lidelsen kan ramme både normal- og overvektige personer, men de fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Derfor får du ikke mensen

Kjennetegn på overspisingslidelse

Lenge har ikke overvekt vært en psykiatrisk diagnose, men heller blitt sett på som «somatiske tilstander med mulige psykiske konsekvenser». Overspisingslidelser kan forklare visse former for overvekt som primære psykiske tilstander.

Dette er noen av kjennetegnene på overspising som går igjen:

  • Overspiser mye i løpet av kort tid, gjerne fet eller kaloririk mat
  • Småspiser hele tiden, slik at det utgjør mer enn kroppen trenger
  • Er på evig slankekur
  • Har strenge fasteperioder mellom overspisingsperiodene for å holde vekten nede
  • Noen holder en jevn vekt
  • Noen går kraftig opp i vekt - opptil 30-40 kilo på få måneder
  • Kan ha normalvekt, men kan da også være i grenseland mellom overspisingslidelse og bulimi
  • For noen er overspising et senere stadium på vei fra anoreksi eller bulimi

LES OGSÅ: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

De fleste er overvektige

Siden mange ser for seg avmagrede personer når de tenker på spiseforstyrrelse, kan det gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp.

– Mange tenker at de ikke har en spiseforstyrrelse fordi de ikke er undervektig. De opplever ofte at de ikke blir tatt på alvor og sier gjerne noe diffust til legen. Mange er skamfulle og redd for å ikke å bli møtt på en god måte fordi de ikke er tynne, sier psykolog Halvorsen.

– Det er flere pasienter med overvekt enn med undervekt. Men det er viktig å få fram det er ikke slik at alle overvektige sliter med spiseforstyrrelser, har Øyvind Rø, professor ved UiO, overlege og forskningsleder ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), OuS, uttalt til Lommelegen.no.

SKAMFULL: Stress og skyldfølelse etter å ha spist er vanlige tegn på spiseforstyrrelse.  Foto: Scanpix
SKAMFULL: Stress og skyldfølelse etter å ha spist er vanlige tegn på spiseforstyrrelse. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: – De fleste vil oppleve angst

​Unnskylder seg fordi de ikke er tynne

– De fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt. Ofte klarer de i perioder å holde en normalvekt, men klarer ikke dette over tid, sier Rø ved RASP.

Uansett hvilken kroppsfasong du har, vil Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) ta deg alvorlig. RO tilbyr støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som er redd for at de er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.

Siden det ikke er helt innlysende at den normalvektige har et problem, kan det dessverre skje at helsepersonell tar for lett på det, tror Halvorsen:

– «Unnskyld, jeg er ikke undervektig. Jeg har nok ikke et problem» sier de. Mange tror de må være tynn nok for å få hjelp, men det er akkurat samme lidelse for alle - uansett vekt.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

Trenger du behandling for overspising?

I likhet med de andre formene for spiseforstyrrelser er det viktig å søke hjelp og få behandling.

Det er mulig å bli helt frisk, men du vil trenge hjelp og støtte på veien mot tilfriskning, ifølge ROS.

– Vi har gode behandlinger som fungerer bra. Det handler om å endre tankemønsteret. Vi er ikke så opptatt av hvorfor personen fikk spiseforstyrrelse, men fokuserer på det som opprettholder spiseforstyrrelsen i dag, har psykolog Halvorsen uttalt.

Tankene og reglene om hva man skal gjøre og ikke gjøre, går veldig ut over livet til vedkommende som lider av dette.

Oppsøk helsesøster, fastlege, psykolog/psykiater eller helsestasjon for ungdom for å få råd til hva du bør gjøre videre.

Det finnes flere ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser, hvor de vanligste er:

  • Psykoterapi
  • Ernæringsveiledning
  • Fysioterapi
  • Medisinering
  • Støttegrupper
  • Selvhjelp

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Birgitte Lund Saltvik
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilde: Helsedirektoratet