Begrepet allmenntilstand hører man ofte brukt av leger og helsepersonell, gjerne omtalt som enten god, eller nedsatt allmenntilstand.

Bokmålsordboka definerer begrepet allmenntilstand som “generell helsetilstand”. Det er et diffust begrep som kan ha ulik mening avhengig av hvem som bruker det - men det forbindes som regel med at mulig sykdom påvirker den generelle helsetilstanden hos den syke, og ikke bare området der selve sykdommen sitter, som for eksempel i et ledd eller i nyrene. Nedsatt allmenntilstand vil kunne beskrive en nedsatt generell helsetilstand fysisk og / eller psykisk, med symptomer og tegn som kan innebære tretthet, sykdomsfølelse, vekttap og redusert matlyst, nedsatt bevissthet, trivsel, med mer. Noen forfattere inkluderer adskillig mer i betydningen av begrepet, andre mindre.

De ovennevnte symptomene vil man kunne få av mange helt forskjellige tilstander, som for eksempel infeksjoner, betennelsestilstander, hormonforstyrrelser eller kreft, og det må som regel en bred nærmere utredning til for å finne ut hva som kan ligge bak.

To eksempler

Under følger to ganske ulike eksempler der leger vil kunne bruke begrepet nedsatt allmenntilstand. Noen symptomer og tegn vil kunne være felles, selv om årsaken bak den nedsatte allmenntilstanden er helt forskjellig i disse to tilfellene:

En yngre mann har pådratt seg en kraftig lungebetennelse som startet brått for et par dager siden. Han har høy feber og kaldsvetter innimellom, føler seg helt elendig, og vil ikke - og klarer ikke, gjøre stort annet enn å ligge i sengen. Han sover mye, og har mindre matlyst enn normalt.

En eldre kvinne som bor i omsorgsbolig har de siste månedene blitt mer og mer tilbaketrukket og oppfattes å være dypt deprimert. Hun holder seg nå bare for seg selv, sover mer enn normalt, og har ikke energi til noe som helst. Hun sier mindre enn tidligere, og hun oppsøker ikke lengre kontakt på egenhånd, ei smiler hun lengre når hun får besøk. Hun har nesten ingen lyst på mat selv om hun får servert sine favorittretter, og har følgelig gått mye ned i vekt den siste tiden.

Som det forstås er nedsatt allmenntilstand et diffust begrep som kan innebære mange symptomer og tegn, og skyldes mange ulike tilstander - dette kan kanskje være noe frustrerende å forholde seg til i en tid der leger egentlig bør uttrykke seg mest mulig presist. Vi skal likevel forsøke å få en viss klarhet i dette og se nærmere på noe av hva begrepet nedsatt allmenntilstand kan innebære.

SYMPTOMER PÅ NEDSATT ALLMENNTILSTAND

1. Tretthet

Tretthet er en følelse av slitenhet og mangel på energi, og er ikke helt det samme som søvnighet, selv om de ofte ledsager hverandre. Tretthet er svært vanlig i befolkningen generelt, og kan ofte være en reaksjon på hverdagslige problemer og stress, men kan i noen tilfeller også representere psykisk eller fysisk sykdom. Noen tilstander som særlig kan være assosierte med tretthet som symptom er:

• Stress og søvnmangel
• Angsttilstander og depresjon
• Infeksjoner (alt fra virusinfeksjoner i luftveier, virusinfeksjoner i tarm til bakterielle infeksjoner som f.eks. lungebetennelse)
• Lav blodprosent (anemi)
• Diabetes 1 og diabetes 2 eller andre hormonforstyrrelser som lavt stoffskifte eller binyrebarksvikt
• Hjertesykdom (hvis hjertet har vansker med å forsyne kroppen med nok oksygenrikt blod, kjent som hjertesvikt, vil dette medføre tretthet)
• Lungesykdommer kan gi mangel på nok oksygen i blodet. Eks: KOLS og lungefibrose
• Revmatiske sykdommer som for eksempel revmatoid artritt og slitasjegikt, karbetennelser (vaskulitter), samt mange andre tilstander.
• Kreftsykdommer
• Medikamentbruk

(1)

LES OGSÅ: Misforståelsene om søvn

2. Sykdomsfølelse

Følelsen av å være syk, er noe de med nedsatt allmenntilstand som regel vil ha. Det er i seg selv også et uspesifikt begrep og ikke noe som er enkelt målbart - det kan varierere, fra en følelse av at man har høy feber med kaldsvetting og ubehag i kroppen, ofte assosiert med andre symptomer nevnt i denne saken - til en mindre tydelig følelse av uvelhet, eller følelsen av at noe ikke er som det skal være i kroppen. Man vil kunne oppleve sykdomsfølelse ved de aller fleste sykdommer, men noen grupper av tilstander som kan være særlig assosierte er:

• Infeksjoner, ofte forbundet med feber
• Betennelsestilstander
• Kreftsykdommer

3. Redusert bevissthet

Redusert bevissthet kan innebære alt mellom normal våkenhet og ytterpunktet dypt koma, altså beskriver begrepet både en døsig person som lar seg vekke greit, men også en person som er i et koma og ikke responderer på tiltale eller noe annet. Redusert bevissthet kan være veldig alvorlig, og kan skyldes direkte påvirkning av hjernen, eller mer generelle tilstander i kroppen som indirekte gir en påvirkning av hjernefunksjoner og bevisstheten. Noen årsaker til redusert bevissthet kan være:

• Hodetraume
• Slag (blodpropp eller blødning i hjernen)
• Kreftsykdom (enten lokalt i hjernen eller langtkommet sykdom andre steder i kroppen)
• Infeksjon
• Rus og forgiftninger
• Oksygenmangel
• Hjertesykdom (for eksempel hjertesvikt eller -stans, som medfører at hjernen ikke blir tilført nok oksygenholdig blod)
• Lungesykdom
• Hormonforstyrrelser (for eksempel diabetes eller stoffskiftesykdom)
• Forstyrrelse av salt- eller syrenivået i blodet
• Nedkjøling eller overoppheting
• Epilepsi, samt flere andre nevrologiske tilstander (2)

4. Andre symptomer:

Andre symptomer og tegn som også kan være assosierte med begrepet nedsatt allmenntilstand:

• Vekttap og nedsatt matlyst
• Nedsatt trivsel
• Svimmelhet

Når bør man oppsøke lege?

De fleste symptomene beskrevet i denne saken er diffuse og ikke typiske for én bestemt lidelse, som for eksempel at man er påfallende trett, eller har hatt en feberfølelse en stund. Dersom man føler at symptomene man opplever er bekymringsverdige - at de for eksempel er kraftige, langvarige eller blir verre over tid, bør man oppsøke lege for videre utredning. Man vil da som regel bli bredt utredet med blant annet blodprøver for å prøve finne en årsak til plagene.

Hos barn

Hos de yngste kan allmenntilstanden være vanskeligere for legen å vurdere. Barn har ikke like lett for å ordlegge seg, og symptomene kan også arte seg ulikt sammenlignet med hos voksne. Leger bruker ofte tabeller med kriterier for å lettere kunne vurdere allmenntilstanden hos barn, der kriterier vurderes fra normalt til alvorlig nedsatt. Jo flere kriterier som vurderes som nedsatte, eller alvorlig nedsatte, jo mer alvorlig vurderes den nedsatte allmenntilstanden hos barnet å være. Disse kriteriene kan inkludere:

• Gråt: Kraftig, høylytt gråt vurderes som normalt. Svakere, mer klynkete gråt vurderes som mer alvorlig.
• Reaksjon på foreldrenes stimuli: Hvis barnet kan bli trøstet eller stopper å gråte, vurderes dette som normalt. Liten eller ingen endring i barnets oppførsel vurderes som mer alvorlig.
• Våkenhet: Hvis barnet holder seg våkent eller lett vekkes, vurderes dette som normalt. Om barnet sovner hyppig og vanskelig lar seg vekke, vurderes dette som mer alvorlig.
• Reaksjon på undersøkelsen: Hvis barnet smiler og gir god kontakt, vurderes dette som normalt. Om barnet ikke smiler eller viser interesse for legen eller omgivelsene, vurderes dette som mer alvorlig.
• Hudfarge: Jevnt rosa hudfarge vurderes som normalt. En blek eller blålig farge vurderes som mer alvorlig.
• Hydrering: Normal spenst i huden og fuktige slimhinner vurderes som normalt. Deigaktig hud, innsunkne øyne og tørre slimhinner vurderes som mer alvorlig.

Legen vil gjøre en helhetsvurdering av barnet, og hvis allmenntilstanden vurderes som betydelig nedsatt skal det normalt raskt legges inn på sykehus. Hos noen barn kan nedsatt allmenntilstand være det eneste tegnet på alvorlig sykdom. Ved bekymringsverdig sykdom hos et barn bør man ta snarlig kontakt med lege. (3)

Kilder 1) Legehandboka 2) Legehandboka 3) LVH.no