Dagslyset regulerer døgnrytmenDagslyset er den viktigste regulatoren for døgnrytmen. For noen kan mangelen på lys føre til behandlingstrengende depresjon, såkalt vinterdepresjon (sesongavhengig affektiv lidelse på fagspråket). Vinterdepresjon kan behandles, og lysbehandling er den anbefalte metoden.

Jo lenger vekk fra ekvator man kommer, jo flere ser ut til å lide av vinterdepresjon. Man antar at 5-10 prosent av befolkningen i Norge har vinterdepresjon, og mange flere enn dette har noen av symptomene uten at det kan kalles en sykdom. De fleste som får denne diagnosen er kvinner.

De vanligste symptomene på vinterdepresjon er:

Tretthet og økt søvnbehov. Dette kan forstyrre døgnrytmen og over tid føre til søvnproblemer/søvnløshet.

Slapphet og mangel på tiltakslyst. Du orker ingenting.

Økt matlyst, særlig på søtsaker. Vektøkning er resultatet.

Følelse av utilpasshet.

Liten sosial aktivitet. Du orker ikke å se folk.

Nedstemthet og depressive tanker.

De fleste av oss kan vel kjenne igjen mange av disse symptomene, men for noen kan disse plagene bli helt invalidiserende. Kanskje føler du at du ikke fungerer i hverdagen, eller at du fungerer svært dårlig. Depresjonen kan variere fra mild til markert eller alvorlig.

LysbehandlingLysbehandling er den behandlingen som er anbefalt for sesongavhengig depresjon, som vinterdepresjon også kalles. Det finnes flere institutter som tilbyr lysbehandling, men for dem som er plaget med dette år etter år kan det lønne seg å investere i en egen lampe.

Vanlige lamper og solarier er verdiløse i denne sammenheng. Lysstyrken (måles i lux) må være tilnærmet lik den ved dagslys, helst oppimot 10 000 lux. Lampen bør ha en dimmer slik at du kan regulere lysstyrken, særlig i oppstarten av behandlingen. Slike lamper er nå å få tak i i mange vanlige lampebutikker.

Tidspunktet for lysbehandling viktigEt av symptomene ved vinterdepresjon er at døgnrytmen kan være forskjøvet. Noen sovner sent og er ekstra trøtte om morgenen, mens andre er plaget med for tidlig oppvåkning. Lysbehandling vil skyve døgnrytmen i "motsatt retning", slik at de som er plaget med at de sovner sent og er trøtte om morgenen bør ta lysbehandling om morgenen. De som er plaget med for tidlig oppvåkning, bør ta behandlingen om kvelden. Jo nærmere leggetid eller oppvåkning lysbehandlingen tas, jo større effekt har den. (Noen synes imidlertid at det kan være vanskelig å få sove rett etter lysbehandling).

Dersom du tar lysbehandling på feil tidspunkt i forhold til den retningen døgnrytmen din er forskjøvet, kan du altså risikere å forverre plagene! For noen år siden dukket det opp "lyskafeer" noen steder, og slik tilfeldig behandling med lys er uheldig. Lysbehandlingen må være regelmessig, i lang nok tid, og på riktig tid på døgnet dersom effekten skal være god.

Behandlingsvarigheten er rundt 30-45 minutter foran lampen. Man trenger ikke å se inn i lyset; om morgenen kan man for eksempel kombinere behandlingen med en kopp kaffe og en avis. Behandlingen tas til samme tid hver dag, to uker om gangen. For noen er dette nok. Hvis ikke kan du gjenta behandlingen i nye to uker senere i sesongen.

Lysbehandling virker raskt. Noen merker virkning allerede etter første behandling, og de fleste opplever bedring i løpet av første uke.

Hvorfor virker lysbehandling?Dagslyset er den viktigste regulatoren av døgnrytmen vår. Når dagslyset når netthinnen i øyet sendes det signaler derfra til en liten kjerne i hjernen som regulerer døgnrytmen. Det er derfor ikke så rart at mange mennesker får forskyvning i døgnrytmen når timene med dagslys blir færre og færre. På samme måte er det påvirkning av lys som er hovedårsaken til at vi klarer å tilpasse oss til en ny døgnrytme, blant annet etter lange flyreiser.

Når du bruker lysbehandling blir kroppen din lurt til å tro at det er midt på blankeste sommerdagen, og dette endrer utskillelsen av stoffer i hjernen. Man tror at utskillelse av "søvnhormonet" melatonin spiller den viktigste rollen, men kanskje er også utskillelse av "lykkehormonet" serotonin viktig.

Er vinterdepresjon en sykdom?I vår del av verden, og særlig nord i landet, varierer dagslengden året rundt. De aller, aller fleste merker at ting går tregt og tungt i den mørke tiden - det er faktisk bare få som ikke plages av det. Det betyr at det er normalt for oss nordboere å bli litt tunge og grå om høsten/vinteren. Men det er glidende overganger mellom det som bare er variasjoner i humør og energinivå, til det som er behandlingstrengende.

For noen kan problemene bli så store at de går ut over familielivet, arbeidslivet og den psykiske helsen. Da er det viktig å få behandling.

Unngå sovetabletter!Selv om et av symptomene på vinterdepresjon kan være søvnforstyrrelser eller søvnløshet, skal vinterdepresjon ikke behandles med sovemidler eller beroligende medisiner. Dette gjør bare vondt verre og er feil behandling.

BivirkningerDet er hittil ikke påvist noen alvorlige bivirkninger av lysbehandling når den blir tatt på riktig måte. Noen merker at de bli litt såre i øynene og spente i nakkemuskulaturen, eventuelt også med spenningshodepine. Dette går vanligvis over etter noen få behandlinger. Plagene kan forebygges ved å starte med kortere behandlinger og litt svakere lysstyrke.

Hvis du har noen øyesykdommer bør du for sikkerhets skyld kontakte øyelege før du starter behandling.

Til slutt:Symptomene på vinterdepresjon og andre typer depresjon er svært like. Dersom plagene dine ikke bedres etter noen uker med lysbehandling, kan det være at du trenger annen type behandling (samtaleterapi eller medikamenter). Ta kontakt med lege dersom plagene fortsetter!