Doping med EPO, såkalt bloddoping har vært et stort problem for dopingjegere over hele verden. Tidligere har det ikke vært mulig å spore dette dopingmiddelet i vanlige tester. Nå har franske forskere klart å skille mellom det EPO som kroppen lager og EPO som er kunstig fremstilt.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene.
Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.
Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.
PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.
En avansert teknikk kalt ELISA brukes for å finne det kunstige EPO'et, og fremdeles er testen for tungvint til at den kan brukes praktisk under større idrettsarrangementer. Dr. Françoise Lasne ved det nasjonale anti-dopinglaboratoriet i Frankrike sier at det foreløpig tar tre dager å få frem et resultat. -Etter hvert som prosessen blir mer automatisert vil vi kunne bruke testen, for eksempel under Tour de France, sier Lasne.
De fleste husker skandalen rundt Tour de France i 1998 som endte med at seks lag trakk seg og et ble utvist. Ett av dopingmidlene som ble mistenkt brukt var nettopp EPO. Selv om konkurranseledelsen visste at lagene hadde tilgang på kunstig EPO, kunne de ikke gjøre noe fordi de ikke kunne bevise at noen hadde brukt det.
Utøvere som misbruker EPO får høyere blodprosent. Dette har gått utover utøvere som naturlig har høy blodprosent eller som har trent i høyfjellsområde, noe som er en lovlig måte å øke blodprosenten på. Disse har risikert å komme i dopingjegernes søkelys urettmessig. Nå kan dopingjegerene endelig skille ut hvem som har brukt det forbudte stoffet.
Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.
Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.
Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.
Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi
bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene
våre.