Mye stillesitting øker risikoen for nakke- og ryggsmerter

Sitter du åtte timer eller mer i løpet av et døgn, har du tre ganger større sannsynlighet for å få smerter i ryggen.

Sitter du åtte timer eller mer i løpet av et døgn, har du tre ganger større sannsynlighet for å få smerter i ryggen.  Foto: NTB Scanpix
Sitter du åtte timer eller mer i løpet av et døgn, har du tre ganger større sannsynlighet for å få smerter i ryggen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Det er en klar sammenheng mellom hvor mye folk sitter på jobb og i fritiden, og hvor mye smerter de har i ryggen.

Det viser to undersøkelser fra danske Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Universitetet i Gävle, i Sverige.

Totalt 200 personer har blitt utstyrt med bevegelsessensorer.

– Studien ble gjort blant jobbgrupper med kortere utdannelse, og som jobber med produksjon, sier en av forskerne, professor Andreas Holtermann, til Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Isjas - symptomer og behandling

Så mye sitter arbeiderne på jobb

Funnene er publisert i International Archives of Occupational and Environmental Health, og i den vitenskaplige publikasjonen PLoS One. Noen av sektorene som er blitt studert er samlebåndsarbeid, produksjonsarbeid, rengjøring og pleie.

Her er noen av funnene som ble gjort i studiet:

  • Pleiemedarbeidere sitter 2,7 timer på jobben og 5,1 timer i fritiden.
  • Bygningsarbeidere sitter 3,5 timer på jobben og 5,2 timer i fritiden.
  • Veiarbeidere sitter hele 4,5 timer på jobben og 6,9 timer i fritiden.

Grunnen til at disse jobbene har blitt undersøkt, er fordi mye av arbeidet har gått over til å bli «sittende overvåkningsarbeid», forklarer Holtermann. I tillegg sitter de som har manuelt arbeid mye på fritiden.

LES OGSÅ: Derfor aktiverer de komapasienter med sykling

Den vanligste sykemeldingsårsaken i Norge

Problemer med nakke og rygg er noe av det som er årsaken til flest sykemeldinger i Norge.

– Muskel- og skjelettlidelser generelt er en av de aller vanligste sykmeldingsårsakene, selv om også psykiske lidelser dominerer. Korsryggsmerter er vanligste sykmeldingsårsak, men også nakke- og skulderlidelser er vanlige årsaker, sier doktor Siri Opsahl Hetlevik.

Hun jobber som lege i spesialisering innen revmatologi ved Rikshospitalet, og er svarlege på Lommelegen.

Tall fra 2009 viser at muskel- og skjelettlidelsene er den hyppigste årsaken til en rekke trygdeytelser, og tilsvarte 36  prosent av sykefraværstilfellene i 2. kvartal 2009 og 30  prosent av alle nye tilfeller av uføreytelser i 2006. Den nest største diagnosegruppen, psykiske lidelser var årsak til 15 prosent av sykefraværstilfellene og 25 prosent av nye uføreytelser.

LES OGSÅ: Lager fingrene dine lyd når du «knekker» dem?

Nakke- og ryggsmerter kan gi flere problemer

Revmatologen har ikke merket en økning av dette helseproblemet, men påpeker at nakke- og ryggsmerter forekommer særdeles hyppig.

Nakke- og skulderlidelser knyttes tett opp mot hodepine og andre følgeplager. Har du først fått en plage, følger gjerne en annen.

– Det er ikke så lett å helt vite hva som skjuler seg bak all sykmeldingsstatistikken. Kanskje en migrenediagnose eller hodepinediagnose egentlig skyldes nakkespenninger, som kanskje egentlig skyldes et psykisk lidelsestrykk og så videre. Ting henger veldig tett sammen, forklarer Opsahl Hetlevik.

LES OGSÅ: En rask gåtur kan redusere søtsuget

Sitter du mye på jobb? Dette bør du gjøre!

– Det er mange som har en stillesittende jobb. Hva bør de gjøre for å unngå disse helseproblemene?

– Sitter man stille på jobb, må man kompensere på annet vis - ta hyppige pauser, enkle strekkøvelser, bytte sittestilling og være aktiv i fritiden. Det er sannsynligvis ikke så viktig nøyaktig hva man gjør, så lenge man holder seg aktiv - helst i minst 30 minutter hver dag, råder revmatologen.

Hvis du allerede har en del plager, gjør du lurt i å være litt mer målrettet og kanskje få hjelp av en fysioterapeut. Trening og fysisk aktivitet er vesentlig for bedre helse.

– Styrketrening er viktig for alle, gjerne med fokus på kjernemuskulatur. Ellers kan bevegelighetstrening som yoga være fint for noen, mens bare det å gå seg en tur hver dag, kan også ha tilstrekkelig effekt, påpeker hun.

Kul på hånden? Det kan være et ganglion

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer