Misbruk av avføringsmidler, eller laksantia på fagspråket, er et problem som ofte ses i forbindelse med spiseforstyrrelser.

Mange avføringsmidler kan kjøpes uten resept på apotek, og er dermed relativt lette å få tak i og potensielt misbruke.

Når er det riktig å bruke avføringsmidler?

Avføringsmidler brukes blant annet ved behandling av forstoppelse - eller obstipasjon som det kalles i medisinen. Et annet bruksområde er for å forebygge at forstoppelse oppstår, for eksempel ved inntak av smertestillende som inneholder eller omgjøres til morfin. En vanlig definisjon på forstoppelse er færre enn 3 tømminger av tarmen i uken, der avføringen har en hard konsistens. For noen er det normalt med få tømminger, derfor er et annet kjennetegn på forstoppelse vanskeligheter med tømming av tarmen, sammen med få, harde avføringer.

Hvordan virker avføringsmidler?

Det finnes flere typer avføringsmidler som virker på forskjellige måter, herunder nevnes kort de vanligste typene:

• Osmotisk virkende midler: Av typen avføringsmidler kjent som såkalte osmotisk virkende midler er kanskje laktulose det mest kjente. Laktulose virker ved at det spaltes i tarmen - altså deles opp i flere deler, og disse delene binder opp vann, noe som i seg selv gir en mykere avføring, samt har stoffet også en avførende effekt ved at tarmens bevegelser stimuleres. Laktulose vil også ha en tarmregulerende blant annet grunnet en positiv virkning på tarmens bakterieflora. Effekten av laktulose kan ta tid, vanligvis rundt 2-3 dager. Et eksempel på andre osmotisk virkende avføringsmidler er makrogoler.
• Bløtgjørende midler: Parafin er et velkjent middel mot treg avføring. Det virker ved å mykgjøre og smøre avføringen i tarmen slik at den enklere passerer.
• Volumøkende midler: Loppefrø, linfrø og hvetekli hører til gruppen volumøkende avføringsmidler og vil svelle opp i tarmen da de binder vann. Binding av vann øker volumet av avføringen i tarmen, noe som stimulerer til tarmbevegelse og dermed øker også hyppigheten på tømmingene. Også for volumøkende midler kan det ta dager før effekten inntrer.
• Klyster: Klyster settes i endetarmen og virker ved å binde vann i tarmen. Jo mer vann det finnes i tarmen, jo mykere avføring. Klyster virker ofte raskt.
• Sekretorisk og/eller motorisk stimulerende laksansia: Denne gruppen kalles også kontaktlaksantia, da den virker ved lokal kontakt med tykktarmens slimhinne. Dette er avføringsmidler som frarådes ved kronisk forstoppelse da de kan gi alvorlige bivirkninger, slik som elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelser i balansen av blodsalter), som blir omtalt nedenfor. Barn, eldre, gravide og ammende rådes spesielt til å unngå disse avføringsmidlene. Bisakodyl er et eksempel på et slikt legemiddel.

LES OGSÅ: Avføringsmidler - når er det nødvendig?

Hvem misbruker avføringsmidler?

Spiseforstyrrelser er som nevnt trolig den vanligste årsaken til misbruk av avføringsmidler. Grunnen til at mennesker med spiseforstyrrelser starter med avføringsmidler kan være flere. Noen starter grunnet den åpenbare forestillingen om at bruk av avføringsmidler gir en vektnedgang. Andre igjen er forstoppet grunnet dehydrering fordi de ikke får i seg tilstrekkelig med mat og drikke som følge av sin sykdom, og trenger derfor å bruke avføringsmidler over lang tid på grunn av faktiske problemer med tarmen.

LES OGSÅ: Anoreksi Nervosa

Gir bare væsketap - ingen reell vektnedgang

Det er en ganske utbredt misforståelse at ved å kvitte seg raskt med maten via avføringen, vil man unngå at næringsmidlene tas opp. Dette stemmer dog ikke da avføringsmidler hovedsakelig virker i tykktarmen, mens opptaket av næringsstoffer, vitaminer og mineraler i all hovedsak skjer i tynntarmen, altså før tykktarmen der avføringsmidlene har sin effekt.

Studier har på bakgrunn av dette vist at bruk av avføringsmidler begrenser opptaket av næringsstoffer med bare 12% - den slankende effekten er derfor meget begrenset. Hvorfor har det seg da slik at man går ned i vekt ved bruk av avføringsmidler, noe som også bidrar til å forsterke denne myten?

Overspising - en vanlig spiseforstyrrelse

Grunnen til vekttap er hovedsakelig tap av væske grunnet virkningen til avføringsmidlene, noe som kan utgjøre mange kilo. Avføringsmidlene tar til seg væske fra tarmen, og ved misbruk av avføringsmidler kan dette væsketapet bli ganske så omfattende. Kroppen vår inneholder mye væske, som utgjør en stor del av vår kroppsvekt - faktisk står vann for over halvparten av vår kroppsvekt! Tap av væske vil derfor naturligvis gi en vektnedgang, men kroppen vår har et stort behov for denne væsken, og når det tapes for mye væske og vi blir dehydrerte, vil kroppen forsøke å kompensere for dette ved å holde tilbake væske ved å redusere vanntapet på andre måter, slik at ikke så mye forsvinner.

Dette vil man kunne oppleve ved at det oppstår hevelser, og en rask vektoppgang spesielt når man slutter å bruke avføringsmidler. Dette tolkes av mange ukorrekt som et bevis på at misbruken av avføringsmidelet har virket, noe som kan gi en selvforsterkende negativ effekt med tanke på slik misbruk.

LES OGSÅ: Bulimi

Forandringer i tarmveggen

Langvarig bruk av avføringsmidler har vist å kunne gi forandringer i tarmveggen, det har derfor vært lenge vært bekymringer for at disse forandringene skader tarmens funksjoner. Det er dog per dags dato ingen sikre bevis for at disse forandringene har en skadelig effekt på tarmfunksjonen.

LES OGSÅ: Polypper i tarmen

En annen mulig bivirkning som har vært diskutert er om langvarig og feilaktig bruk av avføringsmidler kan gi skade på muskulatur og nerver i tarm, men også her er det enda usikkert om skadene som er observert direkte kan relateres til bruken av avføringsmidler. Det er med andre ord ingen klare beviser for at misbruk av avføringsmidler er skadelig for tarmens funksjoner, muskulatur eller nerver.

Bulimi

Elektrolyttforstyrrelser er svært alvorlig

En godt dokumentert og potensiell farlig bivirkning ved misbruk av avføringsmidler er derimot elektrolyttforstyrrelser. Elektrolyttene er “saltene” i blodet vårt, og de er viktige blant annet for å regulere kroppens innhold av væske, for å sikre at nervene våre fungerer slik de skal, og for funksjonen av hjertemuskulaturen og annen muskulatur. En elektrolyttforstyrrelse man er spesielt bekymret for ved kronisk bruk av avføringsmidler er for lave mengder av elektrolytten kalium, en tilstand kjent som hypokalemi på fagspråket. Symptomene på hypokalemi varierer etter hvor uttalt forstyrrelsen er - ved en liten forstyrrelse kan det være lite, eller diffuse symptomer, spesielt hvis man ellers er frisk. Med mer uttalte forstyrrelser, eller hvis man har andre underliggende sykdommer slik som en hjertesykdom, kan man bli generelt svak i kroppen, apatisk, få avflatninger i følelser, nedsatt matlyst, og man kan bli forstoppet - selv på avføringsmidler. Enda mer alvorlige bivirkninger er hjerterytmeforstyrrelser, delvis tap av muskelkraft og nedbrytning av muskelcellene (kjent som rabdomyolyse).

LEGEN SVARER: Jeg har bulimi og kaster opp jevnlig, hvilke komplikasjoner kan oppstå?

Risiko for tarmslyng

Andre mulige bivirkninger ved misbruk av avføringsmidler er passasjehinder i tarmen og tarmslyng. Hvis passasjen i tarmen stopper helt opp, kan dette etter hvert utvikle seg til en svært alvorlig tilstand som kan være dødelig. Lav kalium kan disponere også for dette. Avføringsmidler som er volumøkende, slik som loppefrø, er avhengige av et godt væskeinntak under bruk. Hvis man ikke drikker nok væske ved bruk av slike avføringsmidler, kan dette i seg selv gi stopp i tarmen.

Ufrivillig lekkasje av avføring, kramper og "falsk vektoppgang"

Noen avføringsmidler, og da særlig parafin, kan gi inkontinens for avføring - altså ufrivillig lekkasje av avføring. Det er også rapportert andre alvorlige bivirkninger slik som for lavt nivå av saltet kalsium (hypokalsemi) ved bruk av parafin.

Kalsium er en annen viktig elektrolytt som kan gi alvorlige kramper ved for lave nivåer. Forstyrrelser i koagulasjonen av blod, altså blodets evne til å «klumpe seg sammen» for å stoppe blødninger, kan også være en sjelden bivirkning ved bruk av parafin. Midler som settes lokalt i endetarmen slik som bisakodyl kan gi lokal irritasjon, noe som kan utvikle seg til betennelse i endetarmen. Spesielt når man slutter etter langvarig bruk av avføringsmidler kan man få hevelser i kroppen. Denne hevelsen består for det meste kun av væske, noe som vil gi en «falsk» rask vektoppgang som skyldes den økte vannmengden i kroppen, og ikke fordi man har “lagt på seg”.

Øvrige plager fra avføringsmidler er oppblåsthet, luftsmerter, diare, kvalme, uvelhet og hodepine.

Kilder: 1) Relis 2) Relis 3) Legemiddelhandboka