Melkesyregjæret mat gir færre hudplager

Friske Steinerskolebarn: En svensk studie viser at jo nærmere barna lever etter en tradisjonell antroposofisk livsstil, jo lavere risiko har de for å få atopiske hudplager.

Sammenliknet to SteinerskolerStudien sammenlignet forekomsten av atopiske hudplager hos barn ved to Steinerskoler, der man lever etter antroposofisk livsstil, med barn fra to vanlige skoler i samme område. Resultatene av studien ble ble publisert i det velrennomerte medisinske tidsskriftet Lancet.

Hvorfor studien?Det er en kjensgjerning at det er en økning i forekomst av atopiske hudlidelser hos barn. Teorier om hvorfor det er slik er mange; Endringer i typer infeksjoner hos barn, vaksinasjonsprogram og endret bakterieflora i tarmen.

Hva kjennetegner den antroposofiske livsstilen:Antroposofene er generelt mer restriktive i bruken av antibiotika, de benytter seg mindre av vaksiner, og i dietten benytter de mye mer av melkesyregjærede grønnsaker enn folk flest. I slike grønnsaker finnes levende lactobasiller. Disse kan tenkes å påvirke bakteriefloraen i tarmen i en positiv retning. Det ble derfor logisk å undersøke om barn som vokser opp under slike forhold har lavere forekomst av nettopp atopiske hudlidelser.

Om studien:I studien sammenlignet de 295 barn i alderen 5-13 år ved to antroposofiske skoler (Steinerskoler) i nærheten av Stockholm med 380 barn i samme alder ved to naboskoler. Man sammenlignet forekomsten av infeksjonssykdommer og atopiske hudplager, bruken av antibiotika og antall vaksinasjoner, og sosiale og miljømessige variabler. Det ble tatt prikktester i huden for 13 forskjellige vanlige allergener (stoffer som er kjent for å utløse allergi).

Resultatene
Ved Steiner-skolen fant man at 52% av barna tidligere hadde brukt antibiotika sammenlignet med 90% i kontrollskolene. Melkesyregjærede grønnsaker, som inneholder levende laktobasiller, ble spist av 63% av barna ved Steinerskolene, sammenlignet med 4,5% av kontrollskolene.
Resultatene viste at elevene ved Steinerskolene hadde lavere forekomst av atopi enn ved kontrollskolen, og jo nærmere en tradisjonell antroposofisk livsstil barna hadde, desto lavere var risikoen for å ha hudplager.

Hvordan melkesyregjærer du noe?Melkesyregjæring er en urgammel konserveringsmetode av mat. I Norge er ikke dette lenger vanlig annet enn i syrnede melkeprodukter (surmelk, kefir, yoghurt), men i Tyskland og store deler av Øst-Europa er fortsatt melkesyregjærede grønnsaker og surdeigsbrød en del av hverdagskosten.

Nesten alle grønnsaker og frukter kan melkesyregjæres. Det kreves salt for å forhindre feilaktig gjæring, og gjerne krydder som øker holdbarheten, f.eks hvitløk, pepperrot eller sennepsfrø. Den enkleste måten å få et vellykket resultat på er å bruke spesiallagde krukker med vannlås. Grønnsakene finsnittes eller grovrives og legges lagvis med salt og krydder i krukken.

For hvert lag skal grønnsakene 'stampes', dvs støtes med en klubbe til de safter seg. I en full krukke skal grønnsakene være dekket i sin egen saft. Blandingen bør stå under press, f.eks ved hjelp av grundig rengjorte (kokte) steiner, som legges øverst. Til slutt fylles vann i vannlåsen og lokket settes på. Krukken skal stå i romtemperatur i ca. 10 dager, deretter kjølig i 5-6 uker.

Har prosessen gått riktig, har innholdet nå fått en frisk syrlig smak, og med god hygiene er produktet holdbart i over ett år. Det høye innholdet av melkesyrebakterier har hovedæren både for den gode smaken og holdbarheten.

3 ting på én gang: Billig, holdbart og suntDet er i dag stor interesse for kostens betydning for bakteriefloraen i tarmen. En vanlig teori er at riktig bakterieflora i tarmen kan redusere risikoen for allergi og astma. Om melkesyregjærede grønnsaker faktisk virker gunstig på helsa på grunn av sin effekt på tarmen, vet vi ikke, men melkesyregjæret mat er i alle fall rimelig "helsekost"!

Kilder: Lancet, Volume 353, Number 9163