Megareksi er også kjent som muskeldysmorfi eller bigoreksia, er en mental tilstand eller kroppsbildeforstyrrelse, hvor personen blir sykelig opptatt av å få stor muskelmasse og å bli sterkere.

Det finnes flere forskjellige spiseforstyrrelser, og megareksi regnes som en sykdom innenfor denne kategorien psykiske lidelser. Megareksi er en undergruppe av BDD (Body Dysmorphic Disorder), men ingen «offisiell» diagnose.

Tilstanden kan beskrives som en slags omvendt form for anoreksi, hvor man ser seg selv som liten med lite muskulatur, mens de som lider av dette ofte ser svært veltrente og muskuløse ut. Marianne Hatle, psykiater

Selv om megareksi er en tilstand som kan ramme begge kjønn, er det primært menn som lider av det – det er spesielt vanlig i treningsmiljøer, særlig innenfor kroppsbygging.

– Årsaken er sammensatt, men man regner med at miljøfaktorer har en vesentlig rolle. Medier bidrar til at det er et stort press på å ha en muskuløs kropp med lite fett, forteller Marianne Hatle, psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken.

LES OGSÅ: Bulimi

Stort fokus på mat og trening

Personer med megareksi er ofte svært bekymret for, og opptatt av kroppens utseende og grad av muskulatur. De har ofte strenge, overdrevne treningsregimer, og blir svært opphengt av å følge dette regimet.

– Det kan også være et betydelig fokus på matinntaket, med høyt fokus på høyt proteininntak, kosttilskudd og i noen tilfeller bruk av anabole steroider. Noen kan gå så langt at de prøver ut kosmetisk kirurgi i form av legg- eller brystimplantater, sier Hatle.

Symptomer på megareksi

• Hyppig snakk om trening/vektløfting eller andre måter å øke muskelmasse på
• Beundring av muskler og store kropper
• Negativ omtale om egen kroppsform
• Ekstremt opptatt av kosttilskudd
• Stort behov for kontroll, og lite fleksibilitet rundt mat/måltider/trening
• Prioritere trening over sosiale sammenkomster, samt få angst dersom de går glipp av treningsøkter, og angst for avvik fra treningsregimet som kan resultere i betydelig endring av kroppen

Kilde: Hatle og Borchgrevink

Behandling ved megareksi

Undersøkelser fra utlandet viser at 2-3 prosent av unge menn lider av megareksi, og hyppigheten er trolig økende. Tall viser også at de som utvikler megareksi er stadig yngre.

Det viktigste skrittet er at personen selv innser at han eller hun lider av tilstanden, og søker hjelp.

– Behandling består av terapi, kostholdsveiledning og i noen tilfeller medikamentell behandling, sier Hatle.>

Mange av de som får megareksi er unge

Å overfokusere på mat (lite eller mye, «feil» eller «riktig» mat) tar fokuset vekk fra vanskelige følelser, og man kan etter hvert bli overbevist om at maten og kroppen er løsningen på det som er vanskelig, ifølge Helle Borchgrevink.

Borchgrevink er kunst- og uttrykksterapeut ved EAT studio, og tidligere leder for IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser).

– Rundt halvparten av alle med spiseforstyrrelser utvikler dette før fylte 18 år, og noen får det så tidlig som i 12-14-årsalderen. Det samme gjelder megareksi. I ung alder er selvfølelsen skjør, og man har et behov for å føle seg akseptert og god nok, sier hun.

Konsekvenser av megareksi

Megareksi kan i verste fall gi problemer med fruktbarhet, og andre bivirkninger, dersom man bruker dop og anabole steroider – noe mange som sliter med megareksi gjør.

– Megareksi bidrar til psykisk ubalanse som i verste fall kan bidra til selvmordsforsøk og andre fysiske skader, på seg selv eller andre. Det kan føre til sosial isolasjon, stress, angst, depresjoner og ikke minst rusmisbruk. Det er uten tvil en farlig lidelse på linje med andre spiseforstyrrelser, sier Borchgrevink.

Personlige problemer vil ofte utløse spiseforstyrrelser

Det er ikke bare media som skaper et kroppspress – ved personlige problemer, kriser og traumer kan man utvikle spiseforstyrrelser. En spiseforstyrrelse er en indikator på hvordan man har det ellers i livet sitt, ifølge Borchgrevink.

– Hvis man ikke er «på plass» i seg selv, og trygg på at man er god nok som man er, blir veien kortere til en spiseforstyrrelse.

Borchgrevink påstår at trendene innen spiseforstyrrelser speiler trendene og signalene i samfunnet vårt. Man skal helst prestere på alle områder: På skolen, på jobben, blant familie og venner, i tillegg til å være god på fritidsaktiviteter og trening.

– Dette påfører de unge helt unaturlige og overdrevne forventninger til egne prestasjoner. I tillegg er det et stort fokus på individet, at man skal klare seg selv – uten hjelp eller støtte fra andre. Å oppleve slike forventninger i en alder hvor man har mer enn nok med å prøve å finne seg selv, kan oppleves overveldende og blir for mye for enkelte unge mennesker.

LES OGSÅ: Anoreksi