Matallergi og matvareintoleranser hos barn

Matallergi og matvareintoleranser er et meget spennende og vanskelig felt i medisinen. Spør man befolkningen om hvor mange som tror de reagerer på mat, svarer ca 25% av de har matvarereaksjoner. Tester man hver enkelt av disse, kan man bare påvise matallergi hos ca 2%.

Flest barn med matallergiNoen former for matallergi er enkle å mistenke og enkle å bekrefte. I andre tilfeller er pasientens plager og symptomer diffuse og kan passe med forskjellige diagnoser. I disse tilfellene er det en utfordring å stille korrekt diagnose, og dermed gi korrekt behandling.
Matallergi forekommer i alle aldre, men er hyppigst hos barn. Mellom 5 og 8% av barn har matallergi.

KumelkallergiMelkeallergi er den vanligste matallergi hos barn, og den som ofte debuterer først. Diagnosen kan være vanskelig, fordi melkeallergi kan arte seg på mange måter. Barna kan ha kolikk eller virke smertepreget, de kan ha diare eller forstoppelse, oppkast eller mye gulping, de kan ha hoste og/eller surklete pust, av og til pustestopper eller alvorlig pustebesvær som ved astma. De kan også ha utslett; småprikket rødt eller elveblest. Symptomene kan komme umiddelbart etter inntak av melkeprodukter eller opp til et par dager etterpå.
Barn som ammes kan reagere på melkeproteiner i mors kost.

Hvordan undersøke melkeallergiVed alvorlige symptomer må barnet undersøkes av spesialist så raskt som mulig. Det tas da ofte blodprøver og en prikktest (der melkeekstrakt prikkes inn i overhuden med tynn nål - det gjør ikke vondt) for å om mulig å bekrefte en melkeallergi. Ofte stilles imidlertid diagnosen ved at barnet/eventuelt mor lever på kost helt uten kumelkproteiner i 2-3 uker, og deretter gjeninnfører kumelkholdig kost. Hvis barnet blir friskt i den første perioden og får tilbake de samme symptomer som før i den andre perioden, taler mye for kumelkreaksjoner. Ofte må dette gjennomføres flere ganger.
Behandlingen blir å leve melkefritt.

Går ofte over av seg selv
Det beste ved kumelkallergi er at den ofte går over av seg selv. Noen blir friske allerede etter noen måneder, andre i løpet av to til tre år, men noen får også varig melkeallergi.
Har det ikke vært alvorlige symptomer, som utslett på hele kroppen eller pustebesvær, kan foreldrene gjerne ved ca et års alder prøve å gi barnet litt mat med melkeproteiner i, f eks. en liten bit ost. Får ikke barnet plager av dette, kan mengden melkeholdig mat økes.
Har det vært alvorlige symptomer er det svært viktig å la en lege stå for testingen. En del av barna som tilsynelatende er blitt friske av sin kumelkallergi får i skolealder hyppige magesmerter i forbindelse med inntak av kumelk eller mat laget av kumelk.

Eggallergi - kan være alvorligEggallergi kan også debutere i første leveår, eller i annet leveår. Eggallergi kan ofte gi betydelige og alvorlige symptomer som alvorlig pustebesvær, utslett over hele kroppen, ofte elveblest, oppkast, og i verste fall allergisk sjokk. Rå eggehvite gir oftere alvorligere symptomer enn kokt eller stekt eggehvite, og noen reager kun på rå eggehvite. Får barnet utslett eller pustebesvær kort tid etter å ha inntatt mat med egg i, kan det være nødvendig med meget raskt legetilsyn. Uansett alvorlighetsgrad ved første gangs reaksjon bør barnet undersøkes av spesialist. Det kan noen ganger bli verre ved en senere anledning.

Hvordan stille diagnosen eggallergi
Diagnosen stilles ved blodprøver og/eller prikktest (ekstrakt av egg prikkes inn i overhuden). Behandlingen blir å leve eggfritt, av og til er det nok å holde seg unna rått egg. I de verste tilfellene kan det være nødvendig med adrenalinpenn (en -motgift- mot allergisjokk).
I likhet med kumelkallergi går oftest også eggallergi over av seg selv, hyppigst mellom 2 og 4 års alder. Noen har sin allergi noe lengre opp i barnealder, mens noen blir varig eggallergikere. I de fleste tilfellene vil jeg råde familiene til å la en lege stå for testing med tanke på om barnet begynner å tåle egg, fordi eggallergi ofte kan gi alvorlige symptomer.

Andre matallergierAllerede i 2. leveår kan de andre mest kjente matallergier debutere. Men de kan debutere når som helst i livet. Dette dreier seg i første rekke om diverse nøtteallergier og fiskeallergi. Sjeldnere kan soya, erter, andre belgfrukter, kiwi, paprika etc gi allergi.
Meget sjelden skyldes allergi hvetemel, lupinmel eller andre matvarer.
Symptomene uansett matvare kan variere fra lett kløe i munnen til oppkast, diare, utslett, magesmerter og pustebesvær. I verste fall kan det bli allergisk sjokk, som utvikles i løpet av minutter etter inntak. Noen reagerer med alvorlige symptomer bare ved lukt av fisk eller støv fra nøtter eller mel. Noen kan reagere på enkelte fiskeslag, men ikke på andre. Det samme gjelder nøtter.
Diagnosen stilles ved blodprøver og/eller prikktest i hud. Behandlingen blir å leve uten den allergifremkallende matvare, i alvorlige tilfeller kan det bli nødvendig med adrenalinpenn. I hovedsak må man regne disse typer matallergier som varige.

Matvarer som kryssreagerer med andre allergierDe som har pollenallergi har ikke sjelden en allergisk reaksjon på diverse frukter og grønnsaker. Det mest vanlige er at de som har bjørkepollenallergi reagerer på eple og gulrot, men nesten alle frukter og grønnsaker kan gi kryssallergi. Den vanligste reaksjonen er kløe i munn og svelg, som pleier å være helt ufarlig, men ubehagelig. Kokte grønnsaker og skrellet frukt tolereres vanligvis bedre enn ubehandlede.

Matvarer som ofte mistenkes for å gi allergi
Dette dreier seg særlig om matvarer som gir utslett. Både tomatholdige matvarer, sitrus, jordbær, sjokolade, skalldyr og en del fiskeslag kan gi utslett (oftest rundt munnen) og evt. hevelse og kløe i munnen uten at dette er allergi. Årsaken er at histamin (et stoff som finnes i mange av kroppens celler og som gir betennelsesliknende reaksjoner) frisettes fra hud- og slimhinneceller. Dette er ikke farlig, det er selvbegrensende, og det behøver ikke bli samme reaksjon senere selv om barnet inntar samme matvare. Tar man antihistaminer (allergitabletter) før matinntaket vil man som regel forhindre reaksjonen.

GlutenintoleranseGlutenintoleranse, eller cøliaki, er ikke en vanlig allergi. Ved cøliaki reagerer tynntarmslimhinnen på gluten som er en bestanddel i korn. Slimhinnen blir ødelagt, og dette gir ofte tarmsymptomer. Men det pussige er at sykdommen kan arte seg på en rekke forskjellige måter. Vanlig er diare, dårlig tilvekst og tynne barn, dårlig matlyst, oppkast, magesmerter, forstoppelse, sure og grinete barn. Det er viktig å stille en riktig diagnose, og dette må gjøres hos lege. Diagnosen stilles ved en blodprøve først, deretter en vevsprøve fra tynntarm. Det er viktig at barna fortsetter med vanlig kost inntil alle prøver er tatt, ellers kan man få feil resultat.

Vanlige plager som ofte mistenkes for å være matallergi

  • Atopisk eksem: Er som oftest en hudsykdom, men i ca 30% kan matallergi bety noe for eksemet. Fordi det er svært vanskelig å teste ut matvarer og eksem selv, vil jeg oppfordre alle til å oppsøke lege for å få dette sjekket.
  • Diare hos små barn - kan være allergi, men ofte er det andre årsaker. Det kan være for mye sukker i kosten. Ofte er det her snakk om fruktsukker hos barn som er svært glad i frukt og fruktsafter. Barna er som oftest i alder 2-4 år, er friske og vokser normalt. Årsaken til problemet er at fruktsukkeret trekker til seg væske i tarmen (virker osmostisk).
    Diare kan også være tegn på forstoppelse, som er en svært vanlig lidelse hos barn. Diare oppstår fordi tarmen er helt full av avføring, og derfor kan kun flytende avføring passere.
  • Magesmerter: Også magesmerter hos barn skyldes ofte forstoppelse. Det er vanligvis enkelt å behandle, men det er viktig å komme til lege for å få riktig diagnose og behandling.
    Magesmerter kan det være vanskelig å finne årsak til. Av og til kan også være luftsmerter. Har barnet mye luftavgang, kan det hjelpe å redusere de lett nedbrytbare karbohydrater, dvs. mat med mye hvetemel, pasta etc. Tarmbakteriene våre er svært glad i disse matvarene og lager mye tarmgass, som igjen gir smerter.
    Man må ha i bakhodet at barn, særlig små barn, ofte klager på magen selv om smertene egentlig er lokalisert annet sted, og at barn som har psykiske problemer ofte får magesmerter.
  • Slapphet og dårlig form: Skyldes svært sjelden matallergi eller matvarereaksjoner, men av og til kan det være eneste symptom på cøliaki. Derfor er det viktig å undersøke dette.