Finnes det en felles nevrofysiologisk forklaring i hjernen på rusavhengighet og matavhengighet? Kan vi forklare hvorfor en matavhengig og en rusavhengig må ha stadig mer av henholdsvis mat og for eksempel heroin for å oppnå den ønskede effekten? Ja, mye tyder på at vi kan forklare hvorfor vi blir avhengige ut fra psykosomatiske forklaringsmodeller.

Sunne og usunne vanerVi kan tenke oss at stress fører til at vi må velge måter å beskytte oss fra stresset på. Noen vil velge sunne måter å stresse ned på. Med sunne måter tenker vi på meditasjon, samtaler med andre og mosjon. Andre vil av ulike årsaker velge mer tvilsomme måter å avreagere på, som økt inntak av mat eller ulike typer rusmidler.

Vi kan tenke oss at disse måtene å forholde seg til kronisk langvarig stress på i større eller mindre grad kan bli vaner. Vi snakker om gode vaner (mosjon, samtaler og meditasjon) eller dårlige vaner (alkohol, sigarettrøyking og ulike rusmidler).

For noen mennesker vil disse vanene ta over kontrollen i livene deres, slik at man altså snakker om å miste kontrollen. En sunn vane i form av trening kan resultere i treningsnarkomani, mens en dårlig vane kan gi alkoholisme, mat- eller rusavhengighet. Man vil da se at personen det gjelder har trådt over en usynlig grense. Men hva har skjedd i hjernen i denne prosessen?

Søppelmat påvirker hjernenRotteforsøk kan fortelle oss mye om oss selv og kan gi oss en pekepinn på hva som kan gjøres for å få oss til å endre atferd. Ved Scripps Research Institute i Florida har man nylig vist at det å gi rotter mat som inneholder mye fett og sukker, såkalt junk food, forårsaker lignende atferd som hos rotter som er gjort avhengige av heroin.

Belønningssentrene i hjernen til rottene som ble fôret med søppelmaten ga etter hvert mindre respons når de ble stimulert med overspising, noe som igjen førte til at rottene spiste stadig mer for å oppnå ønsket effekt.

Studien viste at et stort inntak av junk food påvirker hjernens naturlige belønningssystem, som er et nettverk av hjerneceller som fører til utskillelse av stoffer som får oss til å føle oss verdsatte og viktige. Etter hvert ble denne avhengigheten så sterk at rottene utviklet et tvangsmessig forhold til mat, og spiste dermed så store mengder at de utviklet helseskadelig overvekt.

Totalt avhold er viktigFor å vise hvor sterk denne avhengigheten er prøvde forskerne å avvenne rottene ved å gi dem et elektrisk støt hver gang de forsynte seg av maten. Rottene som bare hadde spist junk food i normale mengder sluttet ganske raskt å forsyne seg av den kaloririke dietten, mens rottene som hadde brutt den usynlige grensen og mistet kontrollen fortsatte å spise selv om de visste at de ville få et elektrisk støt.

Inntak av den kaloririke maten førte til dannelsen av nye nervefibre, som er belønningsbaner i hjernen som markerer avhengigheten rent hjerneanatomisk (som man kan studere i et mikroskop). Disse belønningsbanene viste seg å forbli intakte i flere uker etter at rottene sluttet å spise den usunne maten.

Dette viser at ikke alt blir som før selv om man slutter å spise den usunne maten. Belønningsbanene vil ligge der som sovende nervefibre og kunne aktiveres ved inntak av maten eller rusmiddelet som i utgangspunket skapte dem.

Dette kan være med på å underbygge hvorfor totalt avhold fra rusmidler eller junk food er viktig for de pasientene som en gang har mistet kontrollen, og det kan være med på å forklare hvorfor disse pasientene får det som kalles en tenningsreaksjon ved nytt inntak, selv etter mange års avholdenhet.