Magnesium

Magnesium er involvert i over 300 viktige biologiske og fysiologiske reaksjoner i kroppen vår, og er viktig for god helse.

MAT MED MAGNESIUM: Grønne bladgrønnsaker, nøtter, banan, belgfrukter (bønner og linser), mørk sjokolade, kaffe og fullkorn er rike kilder til magnesium Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MAT MED MAGNESIUM: Grønne bladgrønnsaker, nøtter, banan, belgfrukter (bønner og linser), mørk sjokolade, kaffe og fullkorn er rike kilder til magnesium Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Farmasøyt
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Magnesium er et mineral som er nødvendig for kroppens stoffskifte, for overføring av nerveimpulser og for at musklene skal fungere normalt. Magnesium dannes ikke i kroppen, og må tilføres gjennom mat og drikke.

Mesteparten av den totale mengden magnesium finnes i skjelettet, musklene og bløtvevet. Bare én prosent finnes i blodet. Kroppen har grundige reguleringsmekanismer som via nyrene opprettholder en konstant blodkonsentrasjon av magnesium.

LES OGSÅ: Magnesiummangel

Magnesiums funksjon

Magnesium trengs i mer enn 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen. Mineralet bidrar til normal muskelfunksjon, nervefunksjon og hjerterytme, og det styrker immunforsvaret og benmineraliseringen.

Matvarer med magnesium

Grønne bladgrønnsaker, nøtter, banan, belgfrukter (bønner og linser), mørk sjokolade, kaffe og fullkorn er rike kilder til magnesium. Meieriprodukter, poteter, kjøtt, skalldyr og fisk er også viktige kilder.

Kroppens opptak av magnesium

Omtrent 33-50 prosent av inntatt magnesiumoksid absorberes i tynntarmen. Sykdommer i mage-/ tarmtraktus kan redusere denne mengden betraktelig (som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt). Magnesium utskilles via nyrene, og er under hormonell regulering. Bruk av vanndrivende midler og ukontrollert diabetes kan derimot føre til et større magnesiumtap.

Anbefalt daglig inntak per dag: 280 mg for kvinner (inkludert gravide og ammende) og 350 mg for menn.

Symptomer på betydelig magnesiummangel

Tap av appetitt, kvalme, oppkast, muskelsvakhet, kramper og personlighetsforstyrrelser kan tyde på magnesiummangel. Dette vil også føre til lave verdier av kalsium og kalium i plasma, noe som disponerer for benskjørhet.

Sykdommer som er relatert til magnesiummangel

Astma/allergi

En hypotese går ut på at allergi kan skyldes lav saltsyreproduksjon i magesekken, noe som fører til manglende fordøyelse av matvarer. I tynntarmen vil dette føre til bakteriell fermentering og gassproduksjon, noe som gir symptomene ved irritabel tarm-syndrom. Ufordøyet mat i tynntarmen fører til forhøyede verdier av histamin, som er satt i sammenheng med allergiske reaksjoner.

Magnesium reduserer histamin i blodet. Forsøksdyr som får for lite magnesium utvikler raskt allergiske reaksjoner (hudutslett), og blodprøver viser at de har signifikant høyere verdier av histamin og hvite blodceller. Astma, som er en kronisk reversibel obstruktiv lungesykdom med allergisk etiologi, er også satt i sammenheng med lave verdier av magnesium. Magnesium gitt intravenøst fører til bronkodilatasjon ved alvorlige astmaanfall, ifølge en studie som er omtalt i Lancet og Tidsskrift for Norsk Legeforening, og dette bør da oppmuntre til å teste ut magnesium sammen med ulike andre inhalasjonspreparater. Lave verdier av magnesium i plasma fører til at kroppen prøver å kompensere for dette ved å hente magnesium inne i cellene. Det skjer ved at mer kalsium kommer inn i cellen. Mekanismen bak muskelkontraksjon er kalsiuminnstrømning i cellen. Studier gjort av Bøhmer ved Aker sykehus viser at magnesiumtilskudd reduserer bronkiekonstriksjon. Flere av pasientene med lungekomplikasjoner ved intensivavdeling har magnesiummangel.

ADHD

Studier viser at barn med ADHD har lave verdier av magnesium. I en polsk studie ble magnesium, kobber, sink, kalsium og jern målt i en gruppe på 116 barn med diagnosen ADHD. Det ble funnet lavere verdier av alle de nevnte spormetaller, men magnesiummangel var den mest fremtredende.

Høyt blodtrykk

En observasjonsstudie av 30.000 menn i USA viste at blodtrykket deres ble markant lavere etter fire år med kost som var beriket med magnesium og kalium. En annen studie fulgte 8000 menn og kvinner som i utgangspunktet hadde normalt blodtrykk. I denne studien var risikoen for å utvikle hypertensjon lavere i gruppen som fikk magnesiumtilskudd, men det gjaldt blant kvinner.

Diabetes

Magnesium spiller en viktig rolle i karbohydratmetabolismen. Det øker frigjøringen av insulin, og øker dens sensitivitet for sin reseptor. Lave verdier av magnesium sees hyppig blant diabetespasienter. Det er også vist at lave verdier av magnesium øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. I en studie av 170.000 friske helsearbeidere (kvinnene ble fulgt opp i 18 år, mens mennene ble studert i tolv år) var det signifikant flere personer (både kvinner og menn) som utviklet diabetes type 2 blant dem med lave verdier av magnesium.

Hjerte-/karsykdommer

Magnesium (342 mg magnesiumoksid tatt to ganger daglig) gitt til stabile anginapasienter viste etter seks måneder signifikant økt energinivå (vurdert ved arbeids-EKG). Magnesiumtilskudd øker også den antitrombotiske virkningen til Acetylsalisylsyre (Albyl- E).

Kalsifisering av bløtvev

Lave verdier av magnesium er satt i sammenheng med kalsifisering av bløtvev. For at kalsium skal tas opp i skjelettet er magnesium nødvendig. Tilskudd av magnesium burde derfor være obligatorisk ved forebyggende behandling mot benskjørhet. Studier viser at behandling med magnesium ved forkalkning av sener reduserer smerter og bedrer funksjonen.

Migrene og magnesiummangel

Viktigheten av magnesium ved migrene er vist i flere kliniske og eksperimentelle studier. Magnesium har en effekt på serotininreseptorer og nitrogenoksidsyntesen og NMDA-reseptorer. Studier viser at opptil 50 prosent av pasienter med migreneanfall har lavere verdier av magnesium sammenlignet med friske personer. Blant disse vil intravenøs behandling med magnesium være effektivt. Forebyggende behandling med magnesiumtabletter reduserer også antall migreneanfall.

Kilder:

  • Lancet 2003;361:2114-7.
  • Tidskrift for norske legeforening 14. august 2003.
  • Bohmer T. Tidsskr Nor Laegeforen. 1995 Mar 10;115(7):827-8.
  • Shechter M, Sharir M: Oral magnesim therapy improves endothelial function in patient with coronary artery disease. Circulation 2000;102:2353-58
  • Clin Neurosci. 1998;5(1):24-7.Role of magnesium in the pathogenesis and treatment of migraines.
  • J Am Diet Assoc. 1993 Jun;93(6):674-7: Role of magnesium in regulation of lung function. Landon RA et al
  • Hypertensjon. 1999 aug;34(2):247-52: Effect of magnesium deficiency on autonomic circulatory regulation in conscious rats. Murasato Y et al
  • Ann Acad Med Stetin. 1998;44:297-314. The effect of deficiency of selected bioelements on hyperactivity in children with certain specified mental disorders Starobrat-Hermelin
  • Neuropsychobiology. 1990; 23(2):79-81. Magnesium, schizophrenia and manic-depressive disease. Kirov GK
  • Magnes Res. 1990 Jun;3(2):113-9. Soft tissue calcification treated with local and oral magnesium therapy. Steidl L et al
  • Ren Fail. 1996 Nov;18(6):847-54.Influence of magnesium deficiency on concentration of calcium in soft tissue of uremic rats. Inagaki O et al

Denne saken ble oppdatert 28.04.17 av sykepleier: Bilder, bildetekst og lenker lagt inn. Teksten ble ikke endret.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer